Det mangler fortsatt kvinner i hvite frakker og i naturvitenskapelige kretser.

Men det er kanskje ikke så rart.

For det har ikke alltid vært like lett å være kvinne i vitenskapens verden. Mange av kvinnene som har tatt store vitenskapelige skritt, har ikke fått anerkjennelse for arbeidet.

I år var det ni menn – og ingen kvinner – som fikk de naturvitenskapelige nobelprisene.

Redaktøren for forskning.no, Nina Kristiansen, har i en kritisk kommentar gjort oppmerksom på at det nå er delt ut 700 nobelpriser, og bare 22 har gått til kvinner.

Her har vi samlet ti vitenskapskvinner som var med på å endre på vitenskapens historie.

Du kan blant annet møte atombombens mor, en dobbel nobelprismottaker og kvinnen som startet klimakampen i USA.

Det finnes selvsagt enda flere, men her er i hvert fall et utvalg.

1. Hun var den første kvinnen som oppdaget en komet

Caroline Herschel (1750–1848), astronom, Tyskland.

Vi begynner med en kvinne fra Tyskland.

Opprinnelig var planen at hun skulle bli sanger, men slik gikk det ikke for Caroline Herschel, som har bidratt til forståelsen vår av universet.

Caroline Herschels arbeid har bidratt til forståelsen av verdensrommet. (Foto: Wikimedia/Public Domain)

Hun begynte som assistent til broren William. Hun hjalp til med å pusse linser til teleskoper og holde orden på papirer. Men hun ble raskt en viktig del av brorens arbeid, og hun hjalp ham med å lage mer nøyaktige linser, slik at de kunne se på nattehimmelen, ifølge Science Focus.

Sammen oppdaget de mellom 2500 nye tåker og stjerneklynger, som skapte grunnlaget for forståelsen av stjernene på himmelen i dag.

Herschel var den første kvinnen som oppdaget en komet. Som anerkjennelse for arbeidet ble hun ansatt av kong George den 3. i 1787 – fortsatt bare som Williams assistent – men det gjorde henne til den første kvinnen som ble betalt for vitenskapelig arbeid. I alt oppdaget hun 14 nye nebulaer (gasskyer i solsystemet), åtte kometer og la til 561 nye stjerner til Flamsteeds Atlas.

Broren William Herschel er fortsatt mest berømt, men likevel er Caroline ble hedret flere ganger. Hun fikk en gullmedalje fra Royal Astronomical Society i 1828 (også som første kvinne), og hun har både en komet, en asteroide, et krater på månen og et romteleskop oppkalt etter seg.

2. Mary Anning (1799–1847), fossiljeger, Storbritannia.

Ser man på bildet av Mary Anning i lang kjole og damehatt med en hammer i hånden på jakt etter fossiler, er det ganske tydelig å se at yrket ikke var helt vanlig for en kvinne.

Mary Anning (1799–1847) var en britisk fossiljeger som har blitt beskrevet som en av de viktigste fossiljegerne som noensinne har levd. (Foto: Wikimedia Commons/Public Domain)

Etter å ha vokst opp i en fattig familie i den lille britiske byen Lyme Regis i Dorset, lærte Anning seg å lese og skrive mens hun brukte mange timer på å gå langs kysten og lete etter det hun selv kalte for curiosities (interessante ting). Senere i livet fant hun ut at de faktisk var fossiler.

Ifølge BBC blir hun i dag husket som en av de viktigste fossiljegerne som noen gang har levd.

I en biografi blir hun beskrevet som «den viktigste fossiljegeren noen gang».

Hele familien levde av å samle fossiler på stranden, som kunne selges videre, men Anning hadde spesielt god nese for gode funn. Hun har blitt kreditert for å ha funnet det første fossilskjelettet av dinosaurarten Ichthysaurus. Da var hun bare omkring ti år gammel.

Etter hvert fant hun flere skjeletter av samme art, og hun også oppdaget den første Plesiosaurusen, som var med på å gjøre familien Anning respektert i vitenskapelig kretser.

Likevel ble Anning glemt, særlig fordi hun var kvinne. Mange vitenskapsfolk trodde ikke en ung kvinne fra dårlige kår kunne vite så mye om paleontologi og samtidig ha de praktiske ferdighetene som kreves for å finne fossilene.

3. Hun fikk to nobelpriser

Marie Curie (1867–1934), kjernefysiker, Frankrike

Marie Curie mottok hele to nobelpriser, den ene sammen med mannen sin.

Curie ble født i Warszawa i Polen, og begge foreldrene hennes var lærere. I Polen var det ikke noen universiteter som tok opp kvinner, men hun startet likevel på det hemmelige Uniwersytet Latający (Det flygende universitetet).

Marie Curie i laboratoriet sitt. (Foto: Wikimedia Commons/Public Domain)

Fire år senere kom hun inn på Sorbonne-universitetet i Paris. Etter studiene fikk hun laboratorieplass hos fysikeren Pierre Curie, som hun giftet seg med i 1895.

Marie og Pierre Curie klarte å framstille små, ikke helt rene mengder av to nye grunnstoffer, som fikk navnene radium og polonium.

Deretter fikk Marie, Pierre og kollegaen Henri Becquerel nobelprisen i fysikk i 1903.

Etter mannens død ble Marie Curie den første kvinnelige professoren ved Sorbonne-universitetet.

Men hun fikk mye negativ omtale i media, siden mange mente at kvinner ikke hørte hjemme i vitenskapen.

I 1911 fikk Curie igjen en nobelpris – denne gang i kjemi for oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium. Endelig begynte hun også å få anerkjennelse, siden hun var den eneste som hadde mottatt en nobelpris både i kjemi og fysikk.

Den rekorden har hun fortsatt den dag i dag.

4. Hun blir kalt atombombens mor

Lise Meitner (1878–1968), atomfysiker, Østerrike.

Lise Meitner var kvinnen som oppdaget at nukleær fisjon – altså kjernekraft – kan produsere enorme mengder energi. Hun blir ifølge Cosmos Magazine også kalt for «atombombens mor».

Etter oppveksten i Wien begynte Meitner på universitetet i Wien i oktober 1901. Hun studerte fysikk, og i 1906 tok hun en doktorgrad i faget. Meitner skrev faktisk til Marie Curie, som på det tidspunktet hadde et laboratorium i Paris, for å få seg en stilling der, men det lyktes ikke.

Senere ble hun tilknyttet universitetet i Berlin, der hun spesialiserte seg på radioaktivitet. Det var ikke lett, ettersom kvinner ikke fikk ha sitt eget laboratorium. Men med hjelp fra kollegaen Otto Hahn studerte hun atomfysikk.

Siden hun var av jødisk avstamming, flyktet hun fra Berlin til Sverige i 1938. Fra Stockholm innså hun noe Otto Hahn ikke hadde oppdaget i arbeidet med nedbrytningen av uran – nemlig at det gjennomgikk fisjon, som innebærer at det deles i to og avgir litt av det enorme lageret av kjerneenergi. Dermed var det hun som fant ut hvordan atombomben kunne virke.

Det er mange som mener at Meitner burde fått en nobelpris, og Albert Einstein skal ha sagt at hun var Tysklands egen Marie Curie, skriver magasinet Wired.

5. Hun oppdaget jordens indre kjerne

Inge Lehmann (1888–1993), seismolog og statsgeodet, Danmark.

Inge Lehmann oppdaget jordens indre kjerne.

Hun var seismolog og ansatt ved Geodætisk Institut i Danmark. Hun studerte jordens indre kjerne, og i 1936 argumenterte hun for at jordens metalliske kjerne ikke bare er flytende, men at den innerste delen er fast.

Før Lehmanns oppdagelse mente geofysikerne at hele kjernen var flytende. Men Lehmann viste at noen av de jordskjelvbølgene hun hadde observert, ikke kunne forklares med mindre den innerste kjernen var fast.

Lehmann fikk aldri en doktorgrad eller en professortittel, men etter oppdagelsen fikk hun en rekke priser.

Hun fikk blant annet «The Gordon Wood Award» i 1960 og en gullmedalje fra Det danske Videnskabernes Selskab i 1965.

Inge Lehmann døde i en alder av 104 år i 1993.

6. Hun lærte datamaskinen å snakke engelsk

Grace Hopper (1906–1992), professor i matematikk, USA.

Som barn tok Grace Hopper ofte fra hverandre en klokke og satte den sammen igjen. Bare for å se hvordan det virket.

Hun studerte matematikk og fysikk ved Vassar College, og hun ble senere professor i matematikk.

I 1944 gikk hun over fra matematikk til programmering mens hun arbeidet for det amerikanske militæret. Her arbeidet hun ved den første Mark 1-datamaskinen, og så var hun ifølge mediet Quartz den som lærte datamaskinen å snakke engelsk.

Grace Hopper (i midten) var en stor hjelp for det amerikanske militæret både under andre verdenskrig og i årene etter, fram til hun gikk av med pensjon. (Foto: Ukjent (Smithsonian Institution)/CC BY 2.0)

Ideen ble først kritisert. Mange mente at det ikke var noe poeng å prøve å lære datamaskiner engelsk. Men Hopper sto på sitt, og hun fant opp den første «kompilatoren» – et program som oversetter datakode fra et programmeringsspråk til et annet. Det gir datamaskiner muligheter for å forstå engelsk, og det hjelper programmerere med å kommunisere med de maskinene de bygger.

Hopper gikk av med pensjon i 1966, men ble kalt tilbake til militæret året etter for å hjelpe med å standardisere dataspråk i den amerikanske marinen. Som 79-åring var hun den eldste aktive offiseren i marinen – til hun gikk av med pensjon igjen i 1986. I 2016 fikk hun The Presidental Medal of Freedom, skriver Quartz.

7. Hun startet klimabevegelsen og kampen for naturen i USA

Rachel Carson (1907–1964), marinbiolog, USA.

Skal man forklare hvordan den amerikanske miljøbevegelsen oppsto på 1960-tallet, er det ifølge danske Informasjon en bok man ikke kan se bort fra: Rachel Carsons «Silent Spring».

Den kom ut i 1963 og ble straks en bestselger.

Carson ble tidlig interessert i naturen, og hun ble tok en mastergrad i biologi i 1932 ved Johns Hopkins University, der hun underviste i fem år.

Senere ble hun ansatt som havbiolog i den amerikanske staten, og hun skrev sin første bok, Under the Sea-Wind, i 1941. Hun skrev en rekke bøker før Silent Spring kom ut i 1962.

Boken ble raskt populær, og den skapte en forståelse for farene ved miljøforurensning i hele verden. Carson skrev at jordens økosystemer hadde nådd grensene for hva de kunne bære. Selv om hun ble truet med søksmål fra blant annet kjemiindustrien, sto hun fast ved advarslene sine.

– Carson døde før hun kunne se noen substansielle resultater fra arbeidet, men hun etterlot noen av de mest innflytelsesrike tekstene om miljø som noensinne er utgitt, står det i leksikonet Britannica.

Rachel Carson (til høyre) undersøker Atlanterhavet sammen med Bob Hines i 1952. (Foto: Wikimedia Commons/Public Domain)

8. Hun beviste at det finnes mørk materie

Vera Rubin (1929–2016), astronom, USA.

Med banebrytende observasjoner beviste Vera Rubin at det finnes mørk materie i universet.

Hun studerte astronomi og fikk en doktorgrad fra Georgetown University i 1954.

Etter at astronomen Fritz Zwicky på 1930-tallet fant ut at massen av stjerner inne i en galakse var utilstrekkelig til å holde den sammen, konkluderte han med at det måtte være mer masse som holdt sammen galaksen.

Her kommer Rubin inn i bildet. For på 1970-tallet målte hun rotasjonen av spiralgalakser, og hun fant ut at stjerner i galaksenes ytterkanter snurret minst like raskt rundt midten i de indre regionene. At det måtte eksistere en betydelig mengde mørk materie ga den mest rimelige forklaringen på disse funnene, fant hun ut, ifølge leksikonet Britannica.

Hun møtte motstand på grunn av sitt kjønn i løpet av karrieren, mens hun var en uttalt talsmann for flere kvinner i naturvitenskapen.

I 1981 ble hun opptatt i National Academy of Sciences, og i 1993 fikk hun National Medal of Science. Etter hennes død har det, blant annet i New York Times, blitt debattert at hun burde ha mottatt en nobelpris.

Vi ser Vera Rubin til venstre på bildet. (Foto: Jeremy Keith/CC BY 2.0)

9. Hun var den første kvinnen i verdensrommet

Valentina Teresjkova, 1937-, kosmonaut og ingeniør, Russland.

I 1963 tilbrakte hun nesten tre dager i verdensrommet, der hun svevde rundt jorden 48 ganger i romskipet Vostok 6.

Etter at Jurij Gagarin ble det første mennesket i verdensrommet i 1961, begynte Teresjkova i det sovjetiske romprogrammet. Selv om hun ifølge space.com ikke hadde noen erfaring som pilot, ble hun tatt opp fordi hun hadde hoppet i fallskjerm 126 ganger. Sammen med fire andre kvinner fikk hun 18 måneders opplæring, som blant annet gikk ut på å teste hvordan hun reagerte under ekstremt press og i et miljø uten tyngdekraft. Av de fem var hun den eneste kvinnen som fikk besøke verdensrommet.

Men det gikk nesten galt.

En feil i romfartøyets automatiske navigasjonsprogramvare fikk skipet til å bevege seg lenger vekk fra jorda. Teresjkova oppdaget imidlertid feilen, og sovjetiske forskere utviklet raskt en ny landingsalgoritme. Teresjkova landet derfor trygt – men med et par blåmerker i ansiktet.

Hun lever fortsatt – og kan ifølge mediet siteres for å ha sagt: «Hvis kvinner i Russland kan være veiarbeidere, hvorfor kan de ikke fly i verdensrommet?»

Valentina Teresjkovas ansikt ble etter turen i verdensrommet brukt på frimerker i Russland. (Foto: Post of Soviet Union / Public domain)

10. Hun bygger romskip for NASA

Tiera Guinn (1995-), romingeniør, USA.

Den siste kvinnen på listen lever også fortsatt.

Tiera Guinn er bare 24 år gammel, men er allerede i gang med å bygge romskip for NASA, etter at hun fullførte studiene i romteknologi ved universitetet MIT. Dessuten arbeider hun for å fremme kvinners – spesielt svarte kvinners – muligheter innen vitenskapen.

Guinn vokste opp utenfor Atlanta i USA, der drev hun med piano, saksofon, fiolin, softball og dansing ved siden av skolen.

Sommeren 2015 ble hun tatt opp som praktikant ved Boeing i Huntsville, der drømmen om å bli romingeniør ble sementert. Det skriver hun i et innlegg på mediet Guideposts i 2018.

Deretter kom hun inn på MIT, og i dag er hun en del av NASAs Space Launch System, der hun blant annet arbeider sammen med mannen sin for å sende mennesker til Mars.

«Hvordan kom jeg hit? Det er så mange variabler som påvirker en persons historie», skriver hun i innlegget:

«De største hindringene jeg har møtt, har vært min egen tvil. Men som faren min lærte meg, vil jeg ikke gi etter eller gi opp. Kan vi komme til Mars og til og med videre? Det tror jeg vi kan.»

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.