Insekter ser urgamle ut på grunn av maten de spiser
Forskere har funnet insekter ved Hardangerjøkulen som ser ut som om de er over tusen år gamle, ifølge karbondateringer. Forklaringen er at maten de spiser er over 20 000 år gammel.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra smeltevannsdammene ved kanten av Midtdalsbreen har forskerne samlet insekter for å undersøke mageinnholdet og karbondatere dem. (Foto: Sigmund Hågvar)
Hvorfor er det rovdyr ved kanten av isbreen, der det ikke er planter? Klassisk økologisk teori sier jo at plantene må komme først, så plantespiserne, og til slutt rovdyrene.
Men i og rundt smeltevannsdammene ved Hardangerjøkulen lever og spiser løpebiller, edderkopper og vevkjerringer.
– Man har tenkt at det blåser inn dødt materiale som disse rovdyrene spiser. Men det viser seg at kortreiste fjærmygg fra dammene er en viktig matkilde, forteller professor Mikael Ohlson.
Sammen med kollega Sigmund Hågvar ved institutt for naturforvaltning på UMB på Ås har han undersøkt rundt Midtdalsbreen ved Finse – en arm av Hardangerjøkulen – og funnet ut hvor maten kommer fra.
Svaret var ikke helt som ventet. Fjærmyggen spiser nemlig eldgamle planterester. Den eldste maten er 35 000 år gammel, fra den tiden da Norge hadde en pause i siste istid, og isen der Hardangerjøkulen ligger, var smeltet bort.
Det gjør at insektene ser urgamle ut når de karbondateres.
Blandede planterester
– Det var egentlig litt tilfeldig at Sigmund begynte å ta inn jordprøver og se på mengden av organisk materiale i prøvene, forteller Ohlson.
Men dermed oppdaget de to hvordan den smeltende breen er opphav til eldgammelt, finkornet organisk materiale. Det er rester av planter som levde for mange tusen år siden.
– Vi regner med at det er en blanding av materiale som har blåst opp på breoverflaten nylig, 4-8000 år gammelt karbon fra perioden etter siste istid da breen var smeltet bort, og organisk materiale fra perioden for 35-38 000 år siden, sier Mikael Ohlson.
Så gamle blir insektene – fjærmyggen (nederst) spises av to biller og to edderkopper; fra venstre en skyggeløper, en rovløper, en fjellvevkjerring og en ulveedderkopp. (Foto: (Illustrasjon: Norway Digital, O. Hanssen, G. H. Morka og H. Elven))
Materialet samles i smeltevannsdammene nær fronten av breen. Der lever det fjærmygglarver som spiser og fordøyer de gamle partiklene. Når fjærmyggen i sin tur dør og faller ned på bakken, blir den mat for biller og edderkopper.
Eldgamle insekter
Når fjærmyggen spiser maten som er mange tusen ganger mer vellagret enn rødsei, rakfisk og gammelost, og de små rovdyrene i sin tur spiser fjærmyggen, så får det en merkelig effekt: Insektene ser ut som om de er over 1000 år gamle.
Når forskerne skal finne alderen på dyre- og planterester fra de siste 30 000 årene, bruker de C14-datering – altså bestemmelse ved hjelp av den radioaktive karbon-isotopen C14.
Den utgamle maten gjør at insektene også ser ut til å være på alder med Metusalem.
Fjærmyggen måles til en alder på 1040 år, biller av to forskjellige arter ser ut til å være henholdsvis 1100 og 690 år gamle, mens to edderkopparter gir inntrykk av å leve til de er 570 og 340 år.
Verdens eldste “levende” insekter, omtaler Ohlson og Hågvar dem som. Nå søker de om midler for å forske videre sammen med fysikere og kjemikere og finne ut nøyaktig hva insekt-gamlingene spiser.
