10 000 år gamle knokler fra Brasil har gener fra stillehavsøyer

Hvordan kom de dit?

Published

Kranier og skjeletter fra mennesker som levde for over 10 000 år i Sør-Amerika, ble i 1840 funnet i en hule i Brasil av den danske vitenskapsmannen Peter W. Lund (1801–1880).

Nå har en forskergruppe ledet evolusjonsbiologen Eske Willerslev funnet mystiske DNA-spor på innsiden av kraniene fra hulen Lagoa Santa.

1 til 2 prosent av DNA-et stammer fra australasiatiske folk som levde på øyer i den delen av Stillehavet der Australia og Ny-Guinea befinner seg i dag, viser forskernes analyser.

– Det er forvirrende, og det åpner for en rekke nye spørsmål om når og hvordan de første menneskene kom til Amerika, sier Victor Moreno Mayar.

Han er forsker ved Center for Geogenetics ved Københavns Universitet. Sammen med Eske Willerslev er han en hovedkreftene bak de nye DNA-analysene, som nettopp er publisert i det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science.

Sør-Amerika ble raskt befolket

Willerslevs forskergruppe har kartlagt hvordan det amerikanske kontinentet ble befolket.

De har analysert DNA fra skjeletter som stammer fra 15 personer som levde på ulike steder på det amerikanske kontinentet for tusenvis av år siden – fra Alaska i Nord til Patagonia i Sør. Seks av dem er over 10 000 år gamle.

Formål: Å finne ut hvordan de første menneskene i Amerika spredte seg ut over kontinentet.

Forskerne tok DNA-prøver av knokler fra et spedbarn som ble lagt i graven for 11 500 år siden. Det bekreftet teorier om at de første menneskene kom til Amerika fra Sibir over Beringstredet. Det kan du lese om i artikkelen «Willerslev finner hittil ukjente ur-indianere»

De har også vist at kontinentet ble befolket tidligere enn man hittil har trodd.

De nye DNA-analysene viser at de som kom til Amerika fra Sibir, spredte seg overraskende raskt da de en gang mellom 10 000 og 14 000 år siden nådde den sørlige delen av kontinentet.

– Studien er veldig spennende og et stort skritt framover. Det viser at jo flere gamle genomer man får sekvensert, desto bedre forstår man dette, sier Mikkel Heide Schierup, som er professor ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet.

– Det er et teknologisk sprang å gjøre disse tingene. Det kunne man ikke for et par tiår siden. Noen av funnene er ikke fullt analysert enda, men teknologien blir bedre, så det vil nok snart skje, fortsetter han.

Omgivelsene omkring Jiskariumoko i Peru. (Foto: Mark Aldenderfer)
Omgivelsene omkring Jiskariumoko i Peru. (Foto: Mark Aldenderfer)

Kartla DNA fra verdens eldste mumie

Willerslevs team har blant annet tatt DNA-prøver av verdens eldste mumie, som kalles «The Spirit Cave Man». Den er funnet i The Great Bassin, et ørkenområde i det vestlige USA. Mumie-DNA-et er sammenlignet med funn fra andre steder på kontinentet, blant annet Alaska, Brasil og Argentina.

DNA-prøvene fra i alt 15 individer viser at mennesker som levde ulike steder på kontinentet på ulike tidspunkt, hadde mange genetiske likheter.

De har dessuten genetiske likheter med urfolk som lever på kontinentet i dag.

Forskerne mener det bare tok et par tusen år for de første menneskene å spre seg over hele kontinentet.

Hvis det hadde tatt mer tid, ville det vært mer variasjon i genene.

– Det er overraskende at det har gått så raskt. Men jeger/sanker-folkene var mobile, sier Victor Moreno Mayar.

DNA fra Lagoa Santa er unikt

Kraniene fra Lagoa Santa ble funnet i 1840 av Peter W. Lund, som er kjent som grunnleggeren av fagene paleontologi og arkeologi i Brasil.

Det er bare her Willerslev-teamet har funnet spor av australasiatiske folk. Det er ikke funnet andre steder på kontinentet.

Mysterium: Hvordan har gener fra den delen av Stillehavet der Australia ligger, kommet hele veien til Brasil, hvis de ikke har blitt med over Beringstredet? (Illustrasjon: Sémhur (talk)/videnskab.dk)
Mysterium: Hvordan har gener fra den delen av Stillehavet der Australia ligger, kommet hele veien til Brasil, hvis de ikke har blitt med over Beringstredet? (Illustrasjon: Sémhur (talk)/videnskab.dk)

– Det er virkelig merkelig. Hvorfor finner vi dem bare der? spør Victor Moreno Mayar.

– Det australasiatiske genetiske signalet kom ikke fra de som krysset over fra Sibir. Kanskje det kom senere, spekulerer han. – Men da er spørsmålet: Hvordan har australasiatiske gener kommet til kontinentet? De modellene vi forestiller oss, har store problemer.

– Selv om noen har klart å krysse Stillehavet, må de også ha krysset Andesfjellene for å komme til Brasil. Det virker usannsynlig, fortsetter han.

Studien skaper nye spørsmål

Forskergruppens nye analyser gir altså nye svar på hvordan mennesket spredte seg på det amerikanske kontinentet.

– Men som all god forskning åpner det også for nye spørsmål. Det er ikke usannsynlig at det kommer nye overraskelser fra denne forskningen, sier Mikkel Heide Schierup.

– Man antar at levningene som er analysert, stammer fra blant de første menneskene på kontinentet, men man kan ikke utelukke at det har vært mennesker der tidligere. Kanskje kom bærerne av australasiatiske gener først.

Referanse:

J.V. Moreno-Mayar mfl: «Early human dispersals within the Americas», Science (2018), DOI: 10.1126/science.aav2621 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.