Menn som skåret likt på enten kognitive eller sosiale ferdigheter da de var rekrutter i militære, hadde stor sannsynlighet for møte likesinnede i arbeidslivet.

Menn som skåret likt på enten kognitive eller sosiale ferdigheter da de var rekrutter i militære, hadde stor sannsynlighet for møte likesinnede i arbeidslivet.

Vi ligner mer og mer på kollegene våre

Tendensen til at folk jobber sammen med dem de ligner på, har blitt sterkere de siste årene.

Sjefer ansetter gjerne folk som ligner på seg selv. Dette har norsk forskning tidligere vist.

Forskerne forklarer det med at de ofte faller for det trygge og kjente, skrev magasinet Velferd da studien kom.

Nå har forskere ved Uppsala universitet i Sverige undersøkt hvor personer med ulike personligheter ender opp i arbeidslivet.

Alle rekrutter testet

Forskerne har tatt for seg svenske registre. Nesten alle menn som ble testet ved inntak til militærtjeneste i Sverige i perioden 1951 til 1981 er fulgt i studien.

Mennene ble delt inn i ulike grupper ut fra hvordan de gjorde det på tester ved inntaket.

Den ene testen målte såkalt kognitive evner, som hukommelse, språk og forståelse.

Den andre testen, som ble gjort av en psykolog, testet rekruttens sosiale evner.

Generalister og spesialister

Halvparten av mennene gjorde det like bra på begge testene. Disse kalte forskerne for «generalister».

Resten gjorde det klart bedre på enten den kognitive eller den sosiale testen. Disse kalte forskerne for «spesialister» på hvert sitt felt.

Forskerne delte også opp mennene i tre grupper ut fra hvor mange poeng de hadde fått på testene.

Forskergruppen har deretter undersøkt hvor disse mennene var ansatt i perioden 1996 til 2013.

De var nysgjerrige. Kunne resultatet av testen som de gjorde som 18-åring si noe om hvor de havnet i arbeidslivet?

Ikke tilfeldig hvem som blir din kollega

Resultatet fra studien viser at det ikke var tilfeldig hvor rekruttene begynner å jobbe da de var godt voksne.

De ulike gruppene som ble et resultat av inndelingen etter testene, hadde en tendens til å møte hverandre i arbeidslivet, finner forskergruppen.

Menn som skåret høyt på enten kognitive eller sosiale ferdigheter, hadde mye større sannsynlighet for å få kolleger som skåret høyt på den samme ferdigheten som dem selv.

Det samme gjaldt de som kom ut som generalister, de med både kognitive og sosiale ferdigheter. Disse hadde også en større sannsynlighet for å bli hverandres kolleger.

Ulik lønn

Dette var kanskje ikke så overraskende, ifølge forskerne. Tidligere studier har vist de samme tendensene.

Mer overraskende var det for forskerne at er én gruppe skiller seg ut med hensyn til lønnsutvikling de siste årene.

Generalistene lønninger har økt mer enn lønna til spesialistene. Dette finner de av ved hjelp av lønnsdata fra inntektsstatistikken.

Et annet interessant funn er at tendensen til at vi i stor grad jobber sammen med folk som ligner oss, har blitt forsterket i den perioden forskerne har studert.

Nytt arbeidsliv

Flere jobber nå i det forskerne kaller gigøkonomien. Det betyr at vi i større grad tar tilfeldige oppdrag i stedet for å sitte som fast ansatt i en bedrift.

I dette nye arbeidslivet kan arbeidsgivere i større grad kjøpe én og én ferdighet av oss og ikke alt som en pakke, sier Oskar Nordström Skans i en pressemelding fra Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering. Han er en av forskerne bak studien, som er en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt.

Han sier han mener det er interessant å få vite hvordan ansatte og arbeidsgivere blir matchet med hverandre i det nye arbeidslivet. Det er også interessant hva arbeidsgivere er villige til å betale for arbeidskraften, sier han.

Kilde:

Phillips Choné m.fl: When workers’ skills become unbundled: Some empirical consequences for sorting and wages, Working paper fra Uppsala universitet, 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS