Mange av brannmennene brukte ord som nærhet og omsorg når de skulle beskrive arbeidsmiljøet sitt.  (Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Mange av brannmennene brukte ord som nærhet og omsorg når de skulle beskrive arbeidsmiljøet sitt. (Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Derfor blir ikke brannmenn utbrent

Brannmenn har god helse og lider sjelden av utbrenthet, viser ny svensk studie.

Published

Brannmenn må tåle mye. De skal slokke branner, redde folk i farlige situasjoner og trene hardt både i og utenfor arbeidstiden. I tillegg må de være klare til utrykning når som helst.

Man skulle kanskje tro at dette gjør dem stresset både i kroppen og hodet, og at flere av dem blir utbrent.

Men det viser seg at svært få blir det.

Skiller seg ut

Den svenske anestesisykepleieren og forskeren Ann Jacobsson har gjort en undersøkelse blant tilfeldig utvalgte brannmenn fra redningstjenester rundt om i Sverige.

Nesten 500 brannfolk, 418 menn og 58 kvinner, fikk spørsmål om arbeidsforholdene sine.

Resultatene viser at svært få brannmenn har problemer med utbrenthet. Bare 1 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene rapporterte om sterk følelsesmessig tretthet.

Dette skiller seg fra de andre såkalte blålysyrkene, som ambulansepersonell og politi.

– I forhold til andre utrykningsyrker, og til tross for opplevelsen av vanskelige og kritiske hendelser, ser det ut til å gå veldig bra med brannmennene, sier Jacobsson i en pressemelding.

En norsk studie fra 2012 viser noe av det samme. Her var de norske brannfolkene faktisk mer bekymret for kreft enn å få en brennende takbjelke i hodet. De opplevde rett og slett ikke jobben som spesielt risikofylt.

En brannmann er seg selv lik

En av forklaringene på hvorfor brannmennene i Sverige sjelden blir utbrent, mener forskeren er de sterke båndene de har seg imellom. Og det har å gjøre med at de er ganske like, mener hun.

De er en såkalt homogen gruppe, med like interesser, bakgrunn og fysikk.

– Brannmennene oppgir selv at kollegaene er viktig for helse og trivsel. Men de er også bekymret for at dette kan gå tapt hvis virksomheten deres endres, sier Jacobsson.

Brannmennene er nemlig i stor grad menn - bare 4 prosent av dem er kvinner i Sverige. Brannmennene er hovedsakelig etnisk svenske menn. Flere tiår med tiltak for å øke likestilling og mangfold i brannkorpsene har altså ikke gjort stort.

Føler seg truet av likestilling

Mange av brannmennene brukte ord som nærhet og omsorg når de skulle beskrive arbeidsmiljøet sitt. Dette mener forskeren er på grunn av det gode samholdet og at de føler seg som en homogen gruppe.

Undersøkelsene avslørte også en utbredt uvilje og motstand mot endringer i form av mangfold. Som kvotering av kvinner, for eksempel.

En av brannmennene som ble intervjuet i studien sa at han følte samholdet på jobben ble truet av presset om å gjøre brannvesenet mer mangfoldig.

– Hvis arbeidsgrupper som legger vekt på likhet blir truet med forandringer, vil de også oppleve at helsen og trivselen blir truet, sier Jacobsson.

– Det er verdt å huske på når man diskuterer omorganisering for å gjøre en gruppe mer mangfoldig, avslutter hun.

Referanse: 

Ann Jacobsson: Exploring firefighters’ health and wellbeing. Doktorgradsavhandling ved Umeå universitet. 2018. Sammendrag.