Unge som får sosialhjelp må nå møte opp hver dag på et aktivitetssenter. Forskere har undersøkt hvordan de opplever det. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Unge som får sosialhjelp må nå møte opp hver dag på et aktivitetssenter. Forskere har undersøkt hvordan de opplever det. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Unge sosialhjelpsmottakere:
Aktivitetsplikt er ok, men pengetrekk kan føles urettferdig

Unge under 30 år som mottar sosialstønad må nå delta i arbeidsrelatert aktivitet. De unge synes kravet til oppmøte er rimelig, men mange synes trekk i stønaden er uforutsigbart, ifølge ny studie.

Publisert

Alle under 30 år har nå plikt til å delta i arbeidsrelatert aktivitet for å få økonomisk sosialhjelp i Norge. Dersom sosialhjelpsmottakeren bryter vilkåret, kan stønaden reduseres.

Endringen trådte i kraft fra januar 2017 etter at stortinget vedtok aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven.

Men hvordan oppleves plikten om å «stå opp om morgenen » av målgruppen?

Og er det greit å få mindre penger utbetalt hvis de blir hjemme en dag?

Fakta om forskningen

Forskerne har intervjuet 16 unge sosialhjelpsmottakere mellom 19 og 29 år om hvordan de opplever de nye aktivitetskravene.

Ni var menn, syv var kvinner. Tre av kvinnene hadde omsorg for små barn.

Noen hadde fullført videregående, men ikke fått jobb. Andre hadde ikke fullført videregående skole, ofte på grunn av mistrivsel og problemer med å få lærlingeplass.

For noen var søknad om sosialstønad deres første møte med Nav. Andre hadde tidlig hatt kontakt med barnevern og deretter Nav. Noen bodde hjemme hos mor, far eller slektning, alene på hybel eller med samboer.

Deltakerne var rekrutter fra fire middels store Nav-kontorer i ulike kommuner i Sør-Norge.

Studien ble nylig publisert i Tidsskrift for velferdsforskning. Den ble utført av Anne Birgitte Leseth, Susana Vilhena og Heidi Moen Gjerstøe ved Oslo Met og VID vitenskapelige høgskole.

Forskere ved OsloMet har intervjuet 16 mottakere som var mellom 19 og 29 år. De ble rekruttert fra fire middels store Nav-kontorer i Sør-Norge.

Bra å ha en plass å gå til

Oppmøte er den tydeligste plikten til aktivitet. Selve kravet til oppmøte og aktivitet ser ut til å være lite omstridt blant de unge.

De fleste synes det er positivt å komme seg opp om morgenen og dra et sted å være sosiale. De mener det er viktig å gjøre noe og føle seg nyttig.

De omtaler tiden før de deltok på senteret som dødtid, hvor de bare satt hjemme, spilte spill og var sofagriser. Informantene er anonymisert:

Per er glad for å komme seg ut. Brita synes det er fint å treffe folk. Jon setter pris på å bli kjent med andre.

Andre synes det er fint å lære og søke jobber og ha tilgang på datamaskiner og skriver.

De fleste mener kravet er akseptabelt og forventet, og at det er en grei nok byttehandel at de må «dukke opp» for å få penger.

Per mener kravet til oppmøte fremmer gode holdninger. Han mener det å ikke møte er uakseptabelt, Han viser til at det ikke går an å ha slike holdninger som å «sitte på ræva og ikke delta i det som kreves», om man skal inn i arbeidslivet.

Men flere av informantene er kritiske til deltakelsen.

Avhengig av grei saksbehandler

Holdningen til aktivitetsplikten ser ut til å være påvirket av hvordan veilederne opptrer. Om de føler de blir fulgt opp eller oversett av veilederen.

(Navn på deltakerne er anonymisert i utsagnene under).

Lasse beskriver forholdet sitt til veilederen som «jævlig dårlig» :

«Så har du hu småfeite blondina. Sitter der eplekjekk og høy på seg selv. Hvis hun kan gjøre ting vanskelig for meg, så gjør hun det ».

«Hvis hun er der når jeg kommer til Nav-kontoret, så går jeg igjen. Hun sier liksom bare «det er ikke mitt ansvar å hjelpe deg »».

Svein sier om sin veileder: «Hun er ikke sånn som ser ned på folk » . Og: «Hun rakker ikke ned på meg. Hun setter seg inn i situasjonen min og skjønner den».

Per beskriver veilederne som «veldig kjekke og jordnære» og «veldig grei(e) å snakke med ».

Et godt forholdet til veilederne er viktig fordi flere informanter har negative erfaringer med voksenpersoner fra før.

Flere av informantene syntes at de ansatte ved aktivitetssentrene er greiere og mer uformelle enn de Nav-ansatte kontaktpersonene.

Litt som i barnehagen

Tre av Nav-kontorene har egne kommunale aktivitetssentre i kommunale lokaler i gangavstand fra Nav-kontorene. Det fjerde har deltakelse i kommunale prosjekt eller arbeidstrening.

Hva er NEETs?

Unge voksne som ikke er i arbeid, opplæring eller utdanning, kalles NEETs i internasjonal forskning. Det står for Not in education, employment or training.

Antallet NEETs i Norge er blant de laveste i OECD. Men vi har en høyere andel som ikke har fullført videregående skole og som sliter med psykiske helseproblemer enn andre land

Inkludering av disse i arbeid er en utfordring fordi det norske arbeidmarkedet stiller høye krav til kvalifisert arbeidskraft.

For at aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere skal lykkes, må man ha kunnskap om mottakerne, både om bakgrunnen deres og hva de klarer å utføre, viser tidligere forskning.

Rutinen er at de unge først møter opp og får frokost, og da er kravet å delta uten å surfe på mobilen. De må ikke nødvendigvis spise.

Deretter har de arbeidsrettede aktiviteter, som å lese stillingsannonser, skrive CV, intervjutrening, jobbsøking, besøk på arbeidsplasser eller turer til treningssentre.

Aktivitetene kan skape en følelse av tilhørighet og tillit til andre.

Noen er kritiske til deltakelse på aktivitetene, som noen mener er litt som å gå i barnehage. Som når de går i flokk til trening.

Per synes det er litt som barnepremiering når de får kake hvis de har ringt en arbeidsgiver, eller fått jobb.

En annen synes det føles meningsløst å måtte lese stillingsannonser.

«Det er bare leger de søker etter, liksom».

Trekk kan føles uforutsigbart

Manglende oppmøte eller forsinkelse kan føre til trekk i stønaden. Informantene er mer skeptiske til dette enn til kravet om aktivitet.

Dersom man ikke møter opp innen et visst tidspunkt, oftest klokken ni, blir man som regel trukket i lønn for en halv dag.

Men praksisen varierer mellom Nav-kontorer. Det gjelder både hvordan vilkår settes og hvordan saksbehandlerne håndterer brudd på vilkår.

Noen av de unge sier det er godkjent å komme for sent hvis man ringer og gir beskjed.

De unge opplever at veiledere og ansatte praktiserer mange unntak fra reglene med ulike begrunnelser. De kan aldri vite om de får trekk, eller bare en advarsel. Sanksjoner oppleves derfor som uforutsigbare.

Er de borte en hel dag uten å si fra, trekkes de for hele dagen.

Jon har blitt trukket flere ganger. Han synes det er kjipt, men sier:

«Jeg synes det er rettferdig. For du skal ikke få noe for det du ikke gjør».

Alle er ikke enige i det. Ove sier at det er kjedelig å bli trukket en halv dag dersom han er ti minutter for sen: «Da tenker du jo nesten av og til «hvorfor skal jeg komme i det hele tatt? »»

Ville motivere til endring

Før kunne Nav-kontorene stille vilkår om aktivitet ved mottak av sosialhjelp, uten at det var et krav.

Lovendringen går ut på at det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, unntatt hvis tungtveiende grunner taler mot det.

Regjeringen mente aktivitetsplikten ville styrke de unges mulighet for å nærme seg arbeidslivet. Målet var også å motivere og påvirke passive mottakerne til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon.

Denne nye politikken er basert på ideen om at det er nødvendig å stille krav for å hjelpe folk til å bli selvforsørgende.

Utfordring å gi meningsfulle aktiviteter

Det er usikkert om aktivitetsplikt får flere ut i arbeidslivet. Studier fra Storbritannia har vist at de som det blir stilt krav til, har dårlig helse og føler skam, skyldfølelse og frykt i større grad enn andre.

I Norge er erfaringene mindre entydige.

Aktivitetsplikt fører til en bedre oppfølging av unge mottakere, men samtidig er det en utfordring for Nav-kontorene å gi meningsfull aktivitet til en sammensatt gruppe, viser en studie fra 2019.

Sosialhjelpsmottakere føler lite stigmatisering ved å at det stilles krav til aktivitet i Norge. Årsaken kan være at saksbehandlere i Nav som jobber med økonomisk sosialhjelp, har en bredere terapeutisk orientering til klienten når de skal stille krav.

Kort vei fra hjelp til urimelige sanksjoner

Aktivitetsplikt skaper tvetydige erfaringer for de unge i møte med velferdsstatens nedre, økonomiske sikkerhetsnett, skriver forskerne.

Opplevelse av å få hjelp kan fort endres til opplevelse av urimelige sanksjoner.

Disse erfaringene er viktig å være oppmerksom på for myndigheter og fagpersoners bestrebelser på å hjelpe unge i Norge som strever med å klare seg selv, mener de.

Dette stemmer med forskning fra andre land som viser at Nav-ansattes gjennomføring av sanksjoner på aktivitetsplikten kan oppleves forvirrende av stønadsmottakere.

Referanse:

A. B. Leseth, S. Vilhena og H. M. Gjersøe: Aktivitetspliktens innside og utside. Tidsskrift for velferdsforskning, 2/2020. 23. juni 2020.