Det hjelper kanskje ikke å spise sunt og trene mye, om du har en stressende livsstil. (Illustrasjonsfoto: cristovao / Shutterstock / NTB scanpix)
Det hjelper kanskje ikke å spise sunt og trene mye, om du har en stressende livsstil. (Illustrasjonsfoto: cristovao / Shutterstock / NTB scanpix)

Dropper du ferie, så øker dødsrisikoen

Mange karrieremennesker kombinerer mye jobbing, med å spise sunt og å drive omfattende fysisk aktivitet. Kanskje burde de heller ha tatt seg ferie?

Published

Mye av det stresset vi moderne mennesker opplever, er knyttet til arbeidsplassen vår.

Derfor kan det være bra for helsa å ta ferie.

Finske forskere har helt siden 1970-tallet fulgt med på helsen og dødsrisikoen til 1222 menn utdannet ved en handelshøyskole i Helsingfors.

Konklusjonen er at sunn livsstil ikke kompenserer for stresset det innebærer å jobbe for mye.

Komme unna stress

Stress påvirker både den psykiske og den fysiske helsen vår.

Tar du ferie, er det en god måte å komme seg unna det arbeidsrelaterte stresset. Ja, ferie kan faktisk bidra til at du som ansatt holder deg friskere og er mindre borte fra jobben.

Resultatene fra denne studien ble i fjor høst presentert under årskonferansen til den europeiske foreningen for hjertespesialister (European Society of cardiology).

Ble fulgt i 40 år

Forskerne fulgte menn født mellom 1919 og 1935 som alle begynte på handelshøyskolen i Helsingfors i 1974 og 1975.

Alle deltagerne hadde minst en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det kunne være at de røkte, hadde høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes type 2 eller var overvektige.

Deltagerne ble av forskerne delt i to grupper, med litt over 600 mann i hver gruppe.

Den ene gruppen – intervensjonsgruppen – ble hver fjerde måned i hele 40 år fulgt opp med både muntlig og skriftlig rådgivning om å drive fysisk aktivitet, sunt kosthold, vektkontroll og røykeslutt. Dersom dette ikke var effektivt nok, fikk de også blodtrykkssenkende medisiner og annen medikamentell hjelp.

De drøyt 600 mennene i kontrollgruppen fikk ingen hjelp av forskerne.

Overraskende resultat

Deltagerne i intervensjonsgruppen fikk redusert risikoen sin for hjerte- og karsykdommer med hele 46 prosent, sammenlignet med kontrollgruppen.

Men: Da forskerne var kommet til 1989, hadde det likevel dødd flere personer i intervensjonsgruppen deres enn det var døde i kontrollgruppen.

Så langt fram som til 2004 fortsatte det å dø flere personer i intervensjonsgruppen enn det gjorde i kontrollgruppen. Fra 2004 og framover var dødeligheten i de to gruppene like høy.

Hvordan kunne det ha seg?

Lite ferie

Det var her forskerne fikk ideen om å se på andre faktorer, som hvor mye ferie mennene tok hvert år.

Slik fant de at mennene i intervensjonsgruppen som ferierte tre uker eller mindre hvert år, hadde hele 37 prosent forhøyet risiko for å dø i årene mellom 1974 og 2004 – sammenlignet med dem som tok mer ferie.

Slik utviklet dødeligheten seg blant dem som tok kort ferie (rød) og lang ferie (grønn). Tabell fra studien.
Slik utviklet dødeligheten seg blant dem som tok kort ferie (rød) og lang ferie (grønn). Tabell fra studien.

Blant mennene i kontrollgruppen fant ikke forskerne noen slik sammenheng.

– Skaden som ble påført gjennom en mer intensiv livsstil, var konsentrert til en undergruppe av menn som hvert år tok kortere ferie enn andre, sier professor Timo Strandberg ved Universitetet i Helsingfors i en pressemelding.

Sunnere livsstil, men mer stress

– Menn som tok kortere ferie sov også mindre enn dem som tok seg lengre ferie. Denne stressende livsstilen mer enn oppveide alle fordeler de måtte ha hatt av intervensjonen vi foretok.

Nå tror professoren i medisin at intervensjonen han og kolleger foretok for å legge til rette for en sunnere livsstil hos drøyt 600 av forsøkspersonene, kan ha hatt motsatt psykologisk effekt av det de ønsket.

Intervensjonen kan ha økt stressnivået i livet deres.

Stressmestring nødvendig

Professor Strandberg legger til at forskerne ikke tenkte på stressmestring da de satte i gang med denne studien på 1970-tallet.

I dag ville de ha gjort det, om studien hadde vært på personer med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Vi har ikke med denne studien vist at det er skadelig med helseinformasjon. Det vi heller har vist, er at stressreduksjon bør være en vesentlig del av et program for å redusere risiko for hjerte- og karlidelser, sier Sandberg.

Referanse og kilde:

TE Strandberg m. fl: «Increased mortality despite successful multifactorial cardiovascular risk reduction in healthy men», The Journal of Nutrition Health & Aging, 2018

«Take a vacation – it could prolong your life», pressemelding fra European Society of Cardiology (ESC). Pressemeldingen.