Annonse

Deprimerte ildsjeler

Å jobbe frivillig er bra for pensjonister, men de som jobber mer enn femten timer i uka melder om dårligere livskvalitet og følelsesliv, i følge en australsk studie.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Selv om majoriteten av frivillige arbeidere melder om økt velvære og trivsel, rapporterer noen av de som tar på seg mest arbeid om psykisk stress. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Studien ser på nesten tusen frivillige australiere i slutten av sekstiårene. Konklusjonen er at selv om frivillig arbeid fører til økt velvære hos de aller fleste, rapporterer en andel av de som jobber mer enn femten timer i uka om stress og overarbeid.

Studien ble ledet av professor Tim Windsor fra Centre of Mental Health Research ved Australian National University (ANU).

Han sier at forskningen viser hvor viktig det er å ikke nedlesse de frivilige i arbeidsoppgaver og at frivillige organisasjoner får nok støtte fra samfunnet.

For det meste positivt

Forskerne brukte data fra PATH Through Life-studien, en undersøkelse av over tre tusen australiere i alle aldersgrupper. Forskerteamet ved ANU så på gruppen mellom 64 og 68 år og sammenhengen mellom velvære og frivillig arbeid.

Professor Windsor sier til forskning.no at det er viktig å huske på at de aller fleste som driver med frivillig arbeid melder om svært positive effekter.

- Det er bare rundt fem prosent som melder om negative effekter, og det gjelder de som jobber aller mest, sier Windsor.

- Ildsjeler tar på seg for mye ansvar

Han forteller at en av grunnene kan være at noen ildsjeler føler at arbeidet de ser på som så viktig for nærmiljøet, ikke blir gjort med mindre de gjør det selv.

- Dette kan nok føre til at noen mennesker jobber mer enn det som er bra for dem, fordi de har en såpass sterk følelsesmessig tilknytning til arbeidet, sier Windsor.

- En annen grunn kan være at folk som er ulykkelige fra før av tiltrekkes av frivillig arbied – og særlig verv som tar mye tid og krever mye ansvar.

Windsor sier at forskerteamet ved ANU fortsetter å samle inn data fra denne aldersgruppen for å finne ut om disse trendene består over tid og om mennesker med lavere nivå av velvære har lettere for å ta på seg de tidkrevende vervene.

"Mens mye av det frivillige arbeidet i Australia er i velferdssektoren går det mest i kultur og fritid her i landet. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Norge i verdenstoppen

Her i Norge utgjør frivillig arbeid nesten fem prosent av landets bruttonasjonalprodukt. I løpet av et år deltar over halvparten av landets befolkning i en dugnad. I internasjonale sammenhenger er dette rekordhøyt.

I følge Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og ekspert på frivillig arbeid i Norge, kan ildsjeler i frivillige organisasjoner oppfatte arbeidet som en belastning.

- Som alle andre oppgaver man påtar seg og blir oppslukt av, så kan det i blant bli for mye, sier Sivesind til forskning.no.

- Det er gode og onde sirkler også når det gjelder frivillig arbeid, og det er klart at eldre kan komme inn i en ond sirkel hvis de tar på seg for mye ansvar, forteller han. 

Han forteller at den fremste motivasjonsfaktoren for å delta i frivillig arbeid, er å gjøre noe aktivt for en sak man er opptatt av, mens de tingene som kan tyde på sosialt press kommer ganske langt ned på lista.

"Karl Henrik Sivesind er en av Norges fremste forskere på frivillig arbeid. Foto: Institutt for samfunnsforskning"

Dugnadsånden i Norge

Sivesind sier at når man sammenlikner frivillig arbeid i Norge med det i andre land, er det viktig å merke seg at kultur- og fritidsfeltet her i landet har et veldig stort omfang.

Over halvparten av alt det frivillige arbeidet som gjøres her i landet er innenfor disse feltene. Dette arbeidet ses på som fellesoppgaver, mens velferd ses på som statens oppgave.

- De mer liberale landene, som Australia, har flere frivillige organisasjoner som er orientert mot velferdsaktivitet enn det vi har her i landet, sier han.

Han sier at den gamle norske dugnadstradisjonen har vist seg å være forbløffende moderniseringsdyktig, og at frivillig arbeid på musikkfestivaler er et godt eksempel.

- Dugnadstradisjonen fra gamle dager, som var en slags sosial forsikringsordning og en måte å løse fellesoppgaver, som for eksempel å bygge kirker, den har latt seg overføre til dagens frivillige organisasjoner.

Videre studier her i landet

Sivesind forteller at det senere denne måneden skal holdes en konferanse om et nytt virtuelt senter for forskning på frivillig arbeid i Norge. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning.

Dette prosjektet skal oppdatere tall på frivillig arbeid og lokallag.

- Vi har tidligere registrert at det er forskjeller i holdninger og adferdsmønster mellom unge og eldre i forbindelse med frivillig arbeid, men vi har ikke noen data som kan si noe om disse endringene består over tid, eller om de unge vokser det av seg.

- Dette skal vi nå se på.

Referanser:

Timothy D. Windsor et al, Volunteering and Psychological Well-Being Among Young-Old Adults: How Much is Too Much?, The Gerontologist, Vol. 48, No. 1

Karl Henrik Sivesind, Frivillig sektor i Norge 1997–2004, Frivillig arbeid, medlemskap, sysselsetting og økonomi, ISF rapport 2007:010

Karl Henrik Sivesind, Johns Hopkins-undersøkelsen 2007: Trender og særtrekk, ISF paper 2007:015

Powered by Labrador CMS