Én av fire svensker på jobbtiltak har nedsatt arbeidsevne

Retten til en jobb har blitt erstattet med en individuell plikt til å være verdt å ansette, mener forskerne bak en studie av nabolandets NAV.

Det blir stadig vanskeligere for arbeidssøkere å passe inn i A4-normen, mener forskerne. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Det blir stadig vanskeligere for arbeidssøkere å passe inn i A4-normen, mener forskerne. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Forskerne har gått gjennom kategoriseringen av arbeidssøkende hos Arbetsförmedlingen, den svenske varianten av NAV, i 1992 og i 2011.

For 20 år siden ble én av ti som søkte jobb gjennom etaten vurdert til å ha en eller annen form for funksjonshindring eller nedsatt arbeidsevne.

I dag har mer enn 25 prosent en slik kategori ved navnet sitt.

Psykisk funksjonshindring og sosialmedisinsk funksjonshindring er to kategorier som vokser. Sistnevnte rommer alt fra personer med kriminell bakgrunn, avvikende utseende, kraftig overvekt eller dårlig personlig hygiene.

Bedrifter vegrer seg for å ansette folk med forskjellige avvik, og når de ikke får seg jobb, blir de avhengige av for eksempel arbeidsavklaringspenger. For å få slik støtte, må det tastes inn en kode i systemet.

Det gir penger nå, men koden kan hefte ved lenge:

– Personer som ikke sees på som ansettelsesverdige klassifiseres med nedsatt arbeidsevne, og de som klassifiseres på den måten, blir ikke sett på som ansettelsesverdige, skriver forskerne i en pressemelding om studien.

– Innstilling og oppførsel viktigere enn før

Ida Seing ved Linköpings universitet og Kerstin Jacobsson ved Göteborgs universitet har intervjuet ansatte ved Arbetsförmedlingen som arbeider med koding av funksjonshindringer. Intervjuobjektene mener de har sett en holdningsendring i det svenske samfunnet de siste par tiårene.

– I dag holder det ikke å ha rett utdannelse og relevant arbeidserfaring for å få seg jobb. Du må også ha rett innstilling og oppførsel. Hvem du er som person blir stadig viktigere enn hva du kan, sier Seing i pressemeldinga.

Intervjuobjektene hos Arbetsförmedlingen medgir at de selv er med på det de kaller en negativ utvikling:

”Om vi tar bort alle mennesker som ikke er mainstream, hva har vi igjen? … En liten gruppe ja-mennesker. Jeg synes alle burde få være med.”

”I dag sier vi at folk er funksjonshindret som aldri ville fått merkelappen for 20 år siden. Du skal ikke være mye pjusk før du ikke er gangbar i arbeidsmarkedet.”

Slik uttrykket to av informantene det til forskerne.

Riktige kvalifikasjoner og tidligere arbeidserfaring teller mindre enn før, mener de ansatte ved Arbetsförmedlingen som de svenske forskerne har snakket med. (Foto: Colourbox)
Riktige kvalifikasjoner og tidligere arbeidserfaring teller mindre enn før, mener de ansatte ved Arbetsförmedlingen som de svenske forskerne har snakket med. (Foto: Colourbox)

Få fakta om brutalisering av arbeidslivet

Aldri før har arbeidslivet vært lettere, rent fysisk. Vi arbeider kortere dager og har mer ferie enn noensinne. Likevel er en vesentlig del av befolkningen utenfor arbeidslivet – selv om det nok er politisk hva du kaller ”vesentlig”.

6,4 prosent av befolkningen, eller om lag 209 000 personer, var klassifisert med redusert arbeidsevne hos NAV i juli 2013.

– Det er en oppfatning av at arbeidslivet har blitt hardere, at det blir stilt strengere krav til produktivitet. Mens det før var rom for å ha folk som kanskje ikke ytte 100 prosent, vil mange si det er ikke plass til det lenger, sier Simen Markussen, forsker ved Universitetet i Oslo og Frischsenteret, til forskning.no.

Hypotesen er at mens dårlig helse tidligere var jevnt fordelt innenfor og utenfor arbeidslivet, er den nå utelukkende utenfor.

Tall som beviser eller motbeviser hypotesen er imidlertid ikke lette å finne.

Ikke dårligere helse

En norsk studie fra 2007 gir én pekepinn. Da sjekket tre forskere om befolkningen var blitt vesentlig sykere mellom 1996 og 2003, en periode da uføretrygdingen økte kraftig her til lands. Svaret var et absolutt nei.

Simen Markussen (Foto: privat)
Simen Markussen (Foto: privat)

Folks helse var helt uendret. Det er noe annet som forårsaker trygdeøkningen.

– Det du trenger er data, både tidligere og nåtidige, som beskriver folks helse og deres arbeidsmarkedstilknytning på en objektiv måte, sier Markussen. 

– Det er veldig mange studier i Norge som bruker registerdata, men de sier ikke noe om helse, bare om du mottar en trygdeytelse. Det kan det være mange grunner til.

Hvem har ansvar for at du er i jobb?

Dersom det faktisk skjer en brutalisering av arbeidslivet, er det et vanskelig problem å løse. Den enkelte bedrift og storsamfunnet vil nemlig ikke ha samme insentiver i en slik situasjon, forklarer Markussen:

– For en virksomhet er det ganske åpenbart at en enkel måte å gjøre bedriften mer effektiv på, er å kvitte seg med folk som ikke fungerer. Du har ti ansatte, to fungerer dårlig, og da er det klart det går bedre om du bytter ut de to med mer effektive arbeidstakere, påpeker forskeren.

– Men for samfunnet er det en veldig dårlig måte å bli mer effektiv på. På det nivået er det et mål å få flere folk i jobb.

I pressemeldingen fra Linköping sier Ida Seing at arbeidsløshet har blitt gjort om til et individuelt problem, der det er hver enkelts ansvar å passe inn i A4-kategorien til arbeidslivet.

Det resonnementet er Markussen imidlertid ikke helt enig i.

– Det utsagnet må leses litt i sammenheng med de debattene som går i Sverige, der den borgerlige regjeringen har vært opptatt av å stille strengere krav til folk, sier han.

– Om du spurte om en kommentar fra høyresiden i Norge, vil nok de like gjerne si at det å jobbe og ta ansvar for eget liv har gått fra noe personlig og over til staten, til NAV. Jeg vil kalle det en politisk ladet retorikk, heller enn en nøytral observasjon.

Kilder:

K. Jacobsson og I. Seing (2013) En möjliggörande arbetsmarknadspolitik? Arbetsförmedlingens utredning och klassificering av klienters arbetsförmåga, anställbarhet och funktionshinder. Arbetsmarknad & Arbetsliv, vol. 19, nr. 1

C. Ihlebæk, S. Brage og H.R. Eriksen (2007) Health complaints and sickness absence in Norway, 1996–2003. Occupational Medicine, nr. 57, side 43-49

NAV: Personer med nedsatt arbeidsevne, statistikk for juli 2013

Powered by Labrador CMS