Smertefull utbrenthet

Utbrente får ikke bare psykisk vondt. Ny doktoravhandling antyder at utbrenthet også kan gi kroppslig smerte.

Publisert
"Hos både mennnene og kvinnene som ble undersøkt,  hadde utmattelse moderat til sterk sammenheng med muskel- og skjelettsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg, ifølge avhandlingen."
"Hos både mennnene og kvinnene som ble undersøkt,  hadde utmattelse moderat til sterk sammenheng med muskel- og skjelettsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg, ifølge avhandlingen."

 

Stipendiat Ellen Melbye Langballe står bak avhandlingen. Blant yrkesgruppene som ble gått nærmere etter i sømmene, var sammenhengen mellom utbrenthet og muskel-skjelettsmerter sterkest hos bussjåfører.

Utbrenthet har tidligere vært betraktet som et psykologisk syndrom, påpeker Langballe. Men; nå antyder altså resultatene i avhandlingen hennes at utbrenthet også ofte involverer somatisk smerte.

Langballes funn gir også støtte for at utbrenthet består av tre dimensjoner eller faser; utmattelse, kynisme/distansering og redusert yteevne på jobben.

- Utmattelse er av mange ansett å være den primære dimensjonen, sier stipendiaten.

Utmattelse og smerter

Datagrunnlaget for avhandlingen har vært en spørreundersøkelse om utbrenthet i 2003 der over 3000 personer svarte - deriblant jurister, leger, sykepleiere, lærere, prester, IT- ansatte og bussjåfører. I 2005 ble undersøkelsen fulgt opp.

"Ellen Melbye Langballe. Foto: UiO."
"Ellen Melbye Langballe. Foto: UiO."

Både for menn og kvinner i alle yrkesgrupper hadde utmattelse moderat til sterk sammenheng med muskel- og skjelettsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg. Og sammenhengen var altså sterkest for bussjåførene.

- Muskel-skjelettsmerter er oftere rapportert av kvinner, men i min avhandling viser det seg at slike smerter er mer avhengig av livssituasjon og jobbkontekst, enn at de er kvinner, sier Langballe.
 
- Hvis du ser på en en mannlig og kvinnelig bussjåfør, og en og mannlig og kvinnelig lege, er det større forskjell mellom yrkesgrupper enn mellom kjønn, sier Langballe.

Fraværet økte

I de fleste yrkene forklarte endringer i utbrenthetsskårer en relativt stor andel av endring i det jobbrelaterte sykefraværet.

- Når utbrentheten endrer seg, så endrer sykefraværet seg. Blir man mer utbrent, øker  sannsynligheten for sykefravær, og motsatt, sier Langballe.

Målet hennes har vært å øke kunnskapen om utbrenthet, og syndromets sammenheng med to viktige helse- og samfunnsmessige problemer: muskel- og skjelettsmerter, samt jobbrelatert sykefravær.

Ifølge Langballe er det forsket lite på disse og andre potensielle konsekvenser av utbrenthet.

- Er ingen diagnose

- Utbrenthet er ingen diagnose i Norge, og det er ingen klare kriterier for hvordan man skal dele opp i utbrent eller ikke utbrent, ut fra hverken det spørreskjemaet vi eller noen andre har brukt, sier Langballe.

En kritikk mot forskningen på utbrenthet har vært at den er gjort i yrkesgrupper av personer med høyere utdanning.

- Vi tok med bussjåfører fordi det var ønskelig med andre typer yrkesgrupper, og kunne nok hatt med flere. Det er jo vært veldig lite forsket på slike yrker i forhold til utbrenthet tidligere, og jeg håper det blir mer av det i fremtiden, sier hun.

Arbeidet med avhandlingen ble utført ved Vinderen Distriktspsykiatriske Senter, Diakonhjemmet sykehus. Arbeidet hennes er sponset av Helse og Rehabilitering via Rådet for psykisk helse.

Langballe disputerte for øvrig ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 25. april.

Referanse:

Ellen Melbye Langballe. Burnout in modern work life: Concept and consequences. Examined in different occupational groups in Norway. Doktoravhandling.