Forskere har funnet ut at vi ikke er slik annonsører av forbrukslån og pengespill vil ha oss til å tro. Det er ikke slik at vi blir lykkeligere jo mer penger vi får til å kjøpe luksusvarer eller opplevelser. 

Lykken som penger gir, har effekt bare opp til et visst inntektsbeløp, viser en ny studie. Det kan for så vidt være en trøst når vi gremmes over eks-direktørers millionfallskjermer. Dette stemmer med tidligere forskning, som viser at lykken ikke stiger med økende velstand. 

Lykken avtar etter 750 000 kroner

Det er et optimalt punkt for hvor mye penger som skal til for å gjøre individer lykkelige. Det punktet varierer verden rundt, viser forskning fra Purdue University i Indiana, USA.

Også for noen år siden viste en studie at tilfredsheten ved å tjene godt, ikke stiger om lønnen fortsetter å stige over et visst nivå.

Nå har altså forskerne gjort nye undersøkelser. Og fått bekreftet at lykkefølelsen eller tilfredsheten av å ha nok å rutte med, når et tak ved et visst beløp. Disse forskerne har stilt to spørsmål:

• Hvor mye penger må til for at du skal ha god livskvalitet?
• Hvor mye penger må du ha for at du skal bli følelsesmessig fornøyd?

Vi mener vi trenger 95 000 dollar for å ha et liv med god kvalitet. Med dagens dollarkurs tilsvarer det en inntekt på omtrent 750 000 norske kroner.

God livskvalitet er påvirket av hvordan vi sammenligner oss med andre og det å nå egne mål.

Under 500-600 000 kroner kan gi tristhet

For å være følelsesmessig i vater trenger vi litt mindre. Da er det nok at vi tjener mellom 60 000 og 70 000 dollar. Omregnet til norske kroner blir det mellom 470 000 kroner og 590 000 kroner.

Hva vil det så si å være følelsesmessig fornøyd? Forskerne har definert det som den daglige følelsen av å være lykkelig, fornøyd og opprømt, i motsetning til trist og sint.

Forskerne understreker at disse svarene gjelder for enkeltindivider. Beløpet vil være høyere om man har en familie å forsørge, regner de med. 

Sammenligner oss med andre

Studien er basert på data fra en verdensomspennende meningsmåling, Gallup World Poll, som er besvart av 1,7 millioner mennesker fra 165 land. 

– Hvor store beløp som var nødvendig for å oppnå disse nivåene av tilfredshet varierte betydelig mellom ulike områder i verden, sier Andrew T. Jebb, som er doktorstipendiat ved psykologisk institutt ved Purdue Universitet i en pressemelding. Jebb er hovedforskeren bak studien, som er publisert i Nature Human Behaviour.

Det kan skyldes at våre vurderinger som regel blir påvirket av at vi sammenligner oss selv med andre mennesker i nærheten.

Deltakerne skal ifølge forskerne være representative for befolkningen. Beløpene er basert på gjennomsnittlig kjøpekraft i hvert land.

Lykken avtar?

Ytterligere økning i inntekten ut over de beløpene som trengs for å gi følelsesmessig tilfredshet og livskvalitet, vil gi redusert tilfredshet, ifølge svarene.

Dette høres unektelig rart ut. Det er jo bare fantasien som setter grenser for hva vi kan bruke penger på?

Men denne oppfattelsen kan skyldes kostnadene som er forbundet med å tjene mer penger, forklarer forskeren.

Det kan dreie seg om at man må jobbe mer overtid, må ta mer ansvar og får mindre fritid. 

Mye vil ha mer

Penger er viktig for å dekke grunnleggende behov, betale gjeld og kjøpe ting som gjør livet mer bekvemt, men forskerne mener altså at dette har verdi bare inntil et visst punkt.

Etter at det optimale punktet for dekking av behov er nådd, vil vi bli drevet av ønsker om å kjøpe stadig flere materielle goder.

Ironisk nok, kan dette gi lavere tilfredshet.

Forklaringen kan ligge i at vi da vil sammenligne oss selv enda mer med de som har mer penger enn oss, mener forskerne.

– Penger er bare en del av det som virkelig gjør oss lykkeligere, sier Jebb i pressemeldingen.

Pengers avtagende grensenytte

Også tidligere forskning som har sammenlignet lykkenivået i fattige land, viser lignende funn. 

Forskjellen er ikke så stor mellom fattig og rik når det gjelder lykke. Alle sammenligner seg med naboen og egen situasjon for noen år siden. 

Personer i rike land er gjennomgående lykkeligere enn i fattige land, og innen økonomifaget snakker vi om pengers avtagende grensenytte, det vil si at én krone ekstra er viktigere for en fattig enn for en rik person.

– Økonomisk vekst, altså en økning i gjennomsnittsinntekten, er derfor svært viktig i fattige land, og uttrykket «fattig, men lykkelig» mangler empirisk belegg, sa økonom Arild Angelsen ved NMBU, i forbindelse med en studie fra 2015.

• Les mer i denne saken fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Gjør penger oss lykkeligere?

Referanse: 

Andrew T. Jebb mfl. «Happiness, income satiation and turning points around the world.» Nature Human Behaviour, 8. januar 2018. Sammendrag. doi: 10.1038/s41562-017-0277-0