Griser har det best hvis de har muligheter for å rote med trynene sine, viser forskning. Men det et det ikke mange griser som får lov til, for bøndene må spare penger.  (Foto: Colourbox)
Griser har det best hvis de har muligheter for å rote med trynene sine, viser forskning. Men det et det ikke mange griser som får lov til, for bøndene må spare penger. (Foto: Colourbox)

Glemmer at griser har følelser

Eksporten av svinekjøtt er en viktig inntektskilde for Danmark. Men mangelen på omtanke for dyrene er uholdbar, sier professor.

Publisert

Danmark eksporterer hvert år svinekjøtt for over 20 milliarder kroner.

Men produksjonen er problematisk, mener Jan Ladewig, som siden 1985 har forsket på hva som gir griser livskvalitet. Han er professor emeritus ved Københavns Universitet og konstaterer at grisene vil betale en høy pris hvis det danske eksporteventyret skal utvides.

Grisene har faktisk følelser. Og de visse behov som bør oppfylles.

– I forskningen min har jeg rangert grisenes naturlige behov, og mange av de viktigste blir ikke tilfredsstilt i danske grisefjøs. På et sementgulv kan de for eksempel ikke gå og rote i jord eller halm med trynet, undersøke og lete etter mat. Det ville de normalt bruke mange timer på hver dag.

– Vi vet at når man isolerer en gris, stiger hjertefrekvensen og den skiller ut stresshormoner. Griser har følelser, akkurat som hunder, hester og mange andre dyr – og det glemmer vi, sier Ladewig.

Målte grisers motivasjon

Jan Ladewig har undersøkt hva griser liker å gjøre. Han har målt hvor motiverte de er for å gjøre forskjellige ting – for eksempel rote i halm eller gå på en tredemølle.

Grisene lærte å trykke på en spesiell plate for å få en belønning, for eksempel å få rote i halm, ha kontakt med en annen gris, spise mat eller trene.

– Hvis de var villige til å trykke mange ganger, var det motiverte for en bestemt aktivitet, forteller Ladewig.

Griser elsker å rote

Forskningen viste at dette er grisenes favorittaktiviteter:

  • Å få noe å spise.
  • Å få rote med trynet.
  • Å få kontakt med en nabogris.

Det å gå på en tredemølle var de ikke særlig interessert i. Jan Ladewig forteller at det er helt normalt atferd. Fra naturens side gir det ikke mening å bruke energi på noe som ikke har noe mål, som å lete etter mat.

Stressede griser slåss

Når grisene ikke får oppfylt sine biologiske behov, begynner de å utvise destruktiv og selvdestruktiv atferd.

– Når grisene ikke har muligheter for å rote i halmen, mangler de noe viktig i hverdagen. Da begynner de å gnage på hverandres haler. Det fører ofte til infeksjoner.

– Typisk forsøker bøndene å forebygge dette ved å klippe av en del av halen. Men det løser ikke det underliggende problemet.

– En annen konsekvens er at grisene ofte utvikler tvangshandlinger. De biter for eksempel i sprinkelverket. De mangler noe viktig i miljøet og hverdagen, sier Ladewig.

Viktig for dansk økonomi

Produksjon av svinekjøtt er et viktig bidrag til dansk økonomi. Det forteller Henrik Zobbe, direktør for Fødevareøkonomisk Institut, Københavns Universitet.

– I Danmark har vi jord, klima og kompetanse som gir oss en fordel på matvareområdet. I forhold til andre OECD-land er det mange dansker som arbeider med matproduksjon.

– Matvarer omkring 20 prosent av den samlede eksporten. Det er høyt sammenlikt med andre OECD-land. Fordelen er at forbruket av matvarer er stabilt over tid.

– Når det kommer en økonomisk krise, er det forbruksgodene folk skjærer ned på. Mat trenger man alltid, forteller Henrik Zobbe.

Den enkelte bonden tvinges hele tiden til å kutte kostnader.

– Prisen på matvarer faller over tid i forhold til prisen på andre ting. Prisen på maskiner stiger derfor raskere enn prisen på kjøtt. Så bøndene er tvunget til en helt ekstrem effektivisering.

Forbrukernes skyld

Jan Ladewig er klar over at bøndene har det vanskelig. Men stressatferd er ikke lønnsomt, påpeker han. Det krever bruk av antibiotika, noe som igjen fører til resistente bakterier.

– Alt sammen er stressrelatert. Når grisene ikke får dekket sine mest grunnleggende behov, blir de oftere syke. Da må bøndene gi dem antibiotika, sier Ladewig.

Problemet er at folk krever billig svinekjøtt.

– Problemet er ikke at bøndene er griske. Lave kjøttpriser er et krav fra forbrukerne.

– Bøndene vet at griser har det best hvis de har noe å rote i. Men det er en stor ekstrautgift å gi grisene frisk halm hver dag og fjerne den gamle, sier Ladewig.

Glade griser smaker ikke bedre

– Vi har aldri dokumentert at glade griser smaker bedre, sier Jan Ladewig. – Men økogriser som blir mer og mer populære. Flere forbrukere vil ha økologisk kjøtt, sier Ladewig.

Henrik Zobbe er enig i at flere forbrukere nå vil betale for at slaktegriser har gode liv. Men siden omkring 80 prosent av kjøttet blir eksportert, vil ikke dette være nok.

– Sammenlignet med andre land er dyrevelferden i Danmark allerede god, sier Henrik Zobbe.

Zobbe peker på at dyrevelferd kan bli en konkurransefordel på sikt. Hvis forbrukerne i andre land utvikler samme tankegang som i Danmark – når de blir rikere – vil danskene stå klare til å møte etterspørselen.

Bønder har en økonomisk interesse av at grisene ikke får magesår, påpeker han. 

– Men strø og halm er dyrt. Man burde forske mer på stallsystemer som gjør det billigere å gi grisene strø, sier Zobbe.

Referanse:

Louise Holm mfl: The importance of a food feedback in rooting materials for pigs measured by double demand curves with and without a common scaling factor, Applied Animal Behaviour Science (2008). DOI: 10.1016/j.applanim.2007.05.013

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.