De ansatte vil helst støtte lokale formål og miljøtiltak. Men det hjelper lite. Ledelsen tar dem nemlig ikke med på råd. Det er stor forskjell mellom hvordan demokratiet fungerer og hvordan de ansatte mener at det burde fungere.

Det viser en undersøkelse om ledelse og samfunnsansvar – CSR – som Caroline D. Ditlev-Simonsen og Fred Wenstøp på BI har gjort.

I dag støtter de fleste større bedrifter én eller flere frivillige organisasjoner, og støtten øker. Hvordan slik støtte virker internt i bedriften, har det vært forsket mindre på.

– Bare spør!

Det er enkelt å bli flinkere – det gjelder bare å spørre de ansatte, konstaterer Ditlev-Simonsen:

– Spør de ansatte om hva de ønsker. Ledelsen må finne ut hva formålet er og gi rammer i henhold til bedriftens kjerneverdier, men de ansatte bør involveres mer. For at bedriftens engasjement skal ha positiv effekt også for bedriften selv, er det viktigat de ansatte vet om og er enige i hva den gjør, sier hun.

Siden de ansatte ikke spørres til råds, er sjansen mindre for at de vet hva bedriften støtter.

– Når vi har stilt spørsmålet om hva bedriften støtter, så tror lederne at alle vet det, men det viser seg at de tar feil. Det er påfallende hvor lite hvor lite ansatte vet om hva bedriften gjør, ifølge Ditlev-Simonsen.

Kan ikke måles

CSR kan være et godt sted å vise de ansatte at de blir hørt, men samtidig er det et område der det er vanskelig å måle om det bedriften gjør, er vellykket.

– Når ledelsen tar andre beslutninger, kan man lettere se effekten og om det lønner seg eller ikke. Men for samfunnsansvar er ikke det så lett, fastslår Caroline D. Ditlev-Simonsen.

Nå som det nærmer seg julegavehandling, trekker hun frem firmajulegaver som et aktuelt eksempel på hvordan norske ledere forsømmer en gylden anledning til å få medarbeiderne sine til å føle at de er en del av laget.

– Lederne sier kanskje at i år skal vi ikke gi julegaver til de ansatte – i stedet skal vi støtte en eller annen ideell organisasjon. Så spør de ikke de ansatte hvor de vil at gaven skal gå. Det er så enkelt som at de kunne lage en undersøkelse eller sende ut en epost. Mange kommer ikke til å svare, men da har de i hvert fall fått muligheten.

– Tas de med på råd, så føler de at de har gitt gaven selv. Hvis ledelsen bare bestemmer hva det skal gis til, er det ikke de ansatte som gir, sier Ditlev-Simonsen.

Spriker

Ditlev-Simonsen og Wenstøp har stilt spørsmålene om CSR til snaut 700 ansatte i fire store, norske bedrifter – nærmere bestemt en forhandler, en næringsmiddelbedrift, en servicebedrift og en transportbedrift.

I undersøkelsen rangerer de ansatte ledelsesstilen i bedriften på en skala fra 1 til 7, der 1 er den mest autoritære. I gjennomsnitt opplever de at ledelsen ligger på 2,9, mens de mener den burde være på 3,9.

Det betyr at ledelsen forteller hva som skal være bedriftens samfunnsansvar, og eventuelt inviterer til spørsmål. Helst burde de presentere et forslag før det er vedtatt.

Lokal støtte

De to BI-forskerne har også funnet ut at hvis de ansatte fikk bestemme hva pengene skal gå til, så ville de prioritere lokalt og miljøvennlig. Når de skal rangere, så kommer lokale tiltak først, foran nasjonale og internasjonale. Først og fremst vil de støtte miljøtiltak, tett fulgt av sosiale tiltak, mens kultur på tredjeplass ligger langt bak.

Etterhvert som arbeidsplassene blir mer og mer multikulturelle, er det også vanskeligere å finne gode tiltak som alle kan stille seg bak. For eksempel er ikke alle like stolte av å støtte Kirkens Nødhjelp, og noen kan kritisere Redd Barna for sterk støtte til palestinske barn.

Slike eksempler viser bare at det er enda viktigere å involvere de ansatte, mener Ditlev-Simonsen og Wenstøp.

Referanse

Caroline D. Ditlev-Simonsen, Fred Wenstøp, Ledelse av samfunnsansvar (CSR) – hva ønsker de ansatte?,  Magma 2 (13): 32-38.