– Jeg har gjort noe veldig dumt, men jeg har sonet ferdig. Likevel føles det som jeg fortsatt skal straffes, sier den seksualdømte mannen til forskning.no.
– Jeg har gjort noe veldig dumt, men jeg har sonet ferdig. Likevel føles det som jeg fortsatt skal straffes, sier den seksualdømte mannen til forskning.no.

Dømt for seksuallovbrudd:
– Jeg får ikke jobb og føler jeg aldri blir ferdig med å sone

Personer som er dømt for seksuallovbrudd, har lav tilbakefallsprosent. Veien tilbake til samfunnet er vanskelig, forteller en tidligere straffedømt.

– Alle mener jeg må tilbake til jobb, men ingen vil ansette meg. Arbeidsgivere mener at alle andre må ta det ansvaret.

Forskning.no møter den tidligere straffedømte mannen på Tilbakeføringskonferansen, en konferanse om veien tilbake til samfunnet etter soning i fengsel.

Mannen har sonet en dom på ett år og åtte måneder for nedlasting av bilder av mindreårige.

Han stiller opp på intervju med forskning.no for å fortelle om sin erfaring. Forskning.no har etterkommet hans ønske om å være anonym.

Mannen forteller at han har vært åpen om saken sin når noen har spurt om hvorfor han har hull i CV-en. Han forteller at han ikke blir innkalt til jobbintervjuer.

– Når jeg spør hvorfor jeg er uaktuell, får jeg høre at det blir for belastende. De tar ikke sjansen på grunn av manglende tillit blant de ansatte og omdømmetap for virksomheten, sier han til forskning.no.

Flere seksualforbrytere

Dette skyldes at media og politiet fremstiller det som farlig å ha med seksuallovbrytere å gjøre, mener han.

– Selv om tilbakefallsprosenten er veldig lav blant oss som er dømt for seksuallovbrudd, bunner frykten for å ansette sånne som meg i at de tror det er stor fare for gjentakelse, sier mannen.

Norge har fengselsrekord i Norden

I Norge utgjorde seksualdømte 25 prosent av de innsatte i 2020. Andelen seksualdømte i andre nordiske land, var betydelig lavere:

Danmark: 8 prosent, Finland 6 prosent, Island 15 prosent og Sverige 11 prosent.

Tallene er nokså stabile for de andre landene i den målte femårsperioden. Bortsett fra Norge, som hadde 17 prosent i 2016.

– Island har en veldig liten fangebefolkning, så andelen svinger trolig mer der fra år til år enn i de andre nordiske landene, opplyser Ragnar Kristoffersen.

Det blir stadig flere som ham. På elleve år er antallet seksualforbrytere som soner, doblet.

Også andelen innsatte som soner for seksualforbrytelser, har økt: I 2010 var bare én av ti innsatte dømt for voldtekt eller andre seksuallovbrudd. I fjor var andelen økt til 27 prosent. Dette er mye høyere enn i resten av Norden.

Nesten én av tre

– Andelen vipper opp mot 30 prosent enkelte måneder, fortalte forsker Ragnar Kristoffersen i sitt foredrag på Tilbakeføringskonferansen nylig.

Konferansen var i regi av Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning og samlet forskere og ansatte innen kriminalomsorgen til kunnskapsutveksling. I år var temaet: «Seksualforbryteren: Dømmes og fordømmes?»

De siste elleve årene har antallet domfelte for voldtekt og andre seksuelle lovbrudd steget. De fleste får ubetinget fengsel eller forvaring.

Mens i underkant av 400 dømte satt inne for sedelighetslovbrudd i 2010, var tallet drøyt 800 i 2021.

Så hva skyldes denne økningen?

Straffen for voldtekt har gått opp med to år

I gjennomsnitt ble voldtekt straffet med fire års fengsel i 2020. I 2010 var straffen for voldtekt drøyt to år.

Straffen for alle seksuallovbrudd var to års fengsel i snitt i 2020, mens den var ett år og fire måneder i 2010.

For andre lovbrudd har straffeøkningen vært beskjeden i samme periode.

Flere handlinger regnes som voldtekt

Økningen i andelen som sitter i fengsel for seksuallovbrudd, henger sammen med en lovendring i 2010.

Straffeutmålingen for voldtekt ble økt, og flere straffbare handlinger blir nå regnet som voldtekt.

Det fortalte forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS, i sitt foredrag på konferansen.

I gjennomsnitt får de som begår seksualforbrytelser to år ubetinget fengsel. For de som dømmes for voldtekt er minstestraffen tre år og gjennomsnittsstraffen fire år.

– Tilveksten av nye fanger som skal sone holder seg stabilt. Det er de lange dommene som trekker opp plasspresset i fengslene, sier Kristoffersen til forskning.no.

– Lengre straff for voldtekt trekker opp andelen seksuallovbrytere i norske fengsler, sier forsker Ragnar Kristoffersen i KRUS. Han mener det er urimelig at nettvoldtekter – å få andre til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv – blir straffet like hardt som fysiske voldtekter.
– Lengre straff for voldtekt trekker opp andelen seksuallovbrytere i norske fengsler, sier forsker Ragnar Kristoffersen i KRUS. Han mener det er urimelig at nettvoldtekter – å få andre til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv – blir straffet like hardt som fysiske voldtekter.

Blir aldri ferdig med å sone

På konferansen ble det også vist en film med en nordmann som har sonet en dom for seksuallovbrudd. Det er mannen forskning.no har intervjuet.

– Jeg får ikke jobb og føler jeg aldri blir ferdig med å sone, sier han. I filmen forteller han at ingen tar sjansen på å gi ham jobb. Han har høy utdanning og solid erfaring.

– Jeg har gjort noe veldig dumt, men jeg har sonet ferdig. Likevel føles det som jeg fortsatt skal straffes, sier han til forskning.no etter konferansen.

Oftere i jobb enn andre lovbrytere

  • Flere var i jobb enn de som sonet for andre kriminelle forhold. Om lag 30 prosent var i fast eller midlertidig arbeid da de ble løslatt.
  • En av fire var enten pensjonist, ufør eller på arbeidsmarkedstiltak.
  • Færre seksuallovbrytere får besøk i fengselet enn andre lovbrytere. Hele 29 prosent fikk ikke besøk under soning, eller besøk ble ikke registrert.
  • En av ti dømte for seksuallovbrudd har daglig omsorgsansvar for barn. Ni prosent har samværsavtale.
    (Kilde: Ragnar Kristoffersen, KRUS)

Lav gjentakelse

Risikoen for tilbakefall for denne gruppen er lav, i forhold andre lovbrudd, forteller forsker Ragnar Kristoffersen.

De som dømmes for tyverier, har størst fare for gjentakelser. Der blir halvparten dømt på nytt innen fem år.

Narkotikadømte har en gjentakelsesrate på 36 prosent. Deretter følger dømte for vold og trusler, trafikklovbrudd og økonomisk kriminalitet.

Elleve prosent av dømte for seksuallovbrudd dømmes på nytt. Bare fire prosent av alle løslatte straffes for nytt seksuallovbrudd.

Nesten 60 prosent av tilbakefallet for denne gruppen skyldes altså annen kriminalitet enn nye seksuallovbrudd.

Grafen viser gjentagelsesprosenten for straffedømte innen fem år etter sonet straff for ulike lovbrudd. Grønn linje viser at 11 prosent av seksualforbrytere blir straffet på nytt. Men bare fire prosent for seksuelle overgrep.
Grafen viser gjentagelsesprosenten for straffedømte innen fem år etter sonet straff for ulike lovbrudd. Grønn linje viser at 11 prosent av seksualforbrytere blir straffet på nytt. Men bare fire prosent for seksuelle overgrep.

Føler seg fordømt

Likevel sliter mange med å komme tilbake til samfunnet igjen.

Mange føler seg fordømt, selv om de har sonet ferdig.

Den tidligere dømte mannen mener utestengingen av seksuallovbruddsdømte er et problem vi må snakke om. Inntil videre lever han på arbeidsavklaringspenger.

– Hvis samfunnet vil at vi som har sonet ferdig skal føres tilbake til samfunnet, må vi få muligheten til å jobbe igjen, sier mannen.

Flere anmeldes for seksuallovbrudd

Økningen av innsatte som soner for seksualforbrytelser, henger også sammen med at stadig flere blir anmeldt for seksuallovbrudd.

Drøyt 4.000 ble anmeldt for seksuallovbrudd i 2010, mot om lag 8.000 i fjor.

Mens anmeldelser for andre lovbrudd har sunket de siste elleve årene, er anmeldte seksuallovbrudd altså doblet.

Anmeldte for vinningsforbrytelser, annen vold og kriminalitet sank med 30 prosent i samme periode.

Fakta om seksual-dommer:

  • Tre av fire som dømmes for seksuallovbrudd, får fengselsstraff - ubetinget eller forvaring.
  • I 2021 sonet 15 innsatte dommer for seksuallovbrudd på 10 år eller mer.
  • Tre dømte hadde lengre dommer enn straffen for drap, som i gjennomsnitt er 15 år.
  • Siden 2010 har kriminalomsorgen iverksatt 35 voldtektsdommer som var lengre enn 15 år.

(Kilde: KRUS)

Flest dømt for voldtekt

De fleste av de dømte for seksuallovbrudd, fikk en form for voldtektsdom.

Dette gjaldt 42 prosent av de dømte.

– Dette skyldes den utvidede definisjonen av voldtekt, der også nettovergrep kommer inn under voldtektsparagrafen, forklarer Kristoffersen.

Resten ble dømt andre typer seksuallovbrudd. Som seksuell omgang med barn på 14 og 15 år, seksuell handling, seksuell omgang i overmaktsforhold, seksuelt krenkende atferd eller voldtektsforsøk.

Sekkeposten annet eller uspesifisert seksuallovbrudd utgjør hele 30 prosent, ifølge SSB.

Hvit mann over 40 år

  • De fleste av dem som satt inne for seksuallovbrudd i 2021, var mellom 40 og 50 år.
  • Snittalderen på løslatte var 41 år.
  • Nesten like mange var i 30-årene.
  • Få var yngre enn 20 år.
  • Bare to prosent er kvinner. I fjor var 13 innsatte for seksuallovbrudd kvinner, mot 563 menn. De fleste dømte kvinnene var i 40-årene.
  • 15 prosent var født i utlandet, åtte prosent har ikke norsk statsborgerskap.

(Kilde: Ragnar Kristoffersen, KRUS)

– Rart at nettvoldtekter straffes like hardt

Kristoffersen mener det er rart at nettvoldtekter – å få andre til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv – blir straffet like hardt som voldtekter hvor man bruker fysisk makt.

Det er også et problem for rettsfølelsen og respekten for straffepleien. Det er viktig at straffenivåene mellom ulike lovbrudd avspeiler alvoret og står i et forholdsmessig forhold til hverandre, mener han.

Kristoffersen har prøvd å få i gang en debatt om straffenivået for voldtekt og andre seksuallovbrudd.

Sammen med rettspsykiatrisk sakkyndig og psykologspesialist Pål Grøndahl har han kritisert at nettovergrep kan dømmes like strengt som fysiske voldtekter i en kronikk i Aftenposten.

Det er for eksempel urimelig at nettovergrep kan gi samme straff som et parteringsdrap, mener de i et debattinnlegg i Aftenposten.

– Problem for rettssikkerheten

I en artikkel i Lov og Rett er også lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett kritisk til straffenivået i en del seksuallovbrudd.

Han spør hvorfor en mann som fingret en dame én gang ble dømt til to år og ni måneder fengsel, mens en kvinne som utnyttet sin stilling i Nav til å få sex med en asylsøker flere ganger, og som anklaget ham for voldtekt, fikk 18 måneder mindre.

Kristoffersen mener straffeutmålingene i enkelte seksualsaker utfordrer rettssikkerheten.

– Noen får voldtektsdommer på 15 år, som er like mye som gjennomsnittet for drap. Jeg mener dette er helt urimelig og et problem for rettssikkerheten, sier han.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

R. Kristoffersen: Correctional Statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden 2016 – 2020.

Etterlyser bred debatt om straffenivåene i seksuallovbruddsaker. Advokatbladet 20. april 2022.

Rettelse: Endret arrangør fra Norges Røde Kors til Oslo Røde Kors, Nettverk etter soning.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS