Etter nesten tre semestre med delvis digital undervisning hjemme, møtes nå elever igjen til fysisk undervisning på skolene.

Når den yre gjensynsgleden har lagt seg, ser mange frem til å fordype seg i læring.

Men mange elever plages av uro i klasserommet. Medelever som prater og lager støy gjør at mange læringsmotiverte elever sliter med å konsentrere seg.

Og lærerne må bruke tid på å roe gemyttene, fremfor å undervise.

Mer bråk på høyere trinn

Tre av ti elever i femte klasse i Sverige blir forstyrret av andre elever i timene. I niende klasse blir seks av ti elever forstyrret av medelever.

Det viser Skolinspektionens spørreundersøkelse i 2020, som forskning.se har gjengitt.

En norsk studie viser tilsvarende tall for 15-17-åringer. (Se faktaboks)

Forstyrrende prat og uro gjør også at lærerne må bruke mye tid på å hysje på elevene, på bekostning av å undervise.

Hva kjennetegner lærere som skaper ro?

Nå har svenske lærere etterspurt mer kunnskap om hvordan de kan skape et godt læringsmiljø og arbeidsro for elever.

Noen lærere ser ut til å ha en slags naturlig autoritet som gjør at de slipper å heve stemmen.

Men hvordan lykkes noen lærere med å skape ro i timen, mens andre lærere må heve stemmen for å overdøve elevenes skravling?

Krever et aktivt lederskap av læreren

Det svenske Skolforskningsinstitutet har nå fordypet seg i forskning for å finne svar på spørsmålet:

Hva kjennetegner læreres lederskap som fremmer arbeidsro i klasserommet?

Forskerne beskriver lærernes arbeid i klasserommet som et lederskap i klasserommet.

Å sørge for arbeidsro i klasserommet er en komplisert oppgave som krever et aktivt lederskap av læreren, mener instituttet.

Det omfatter både forebyggende tiltak og rutiner for tiltak når det blir uro.

Seks triks

Forskerne fant visse kjennetegn på lederskapet lærerne utøver, som fremmer arbeidsro i klasserommet. Resultatene er slått sammen i seks hovedpunkter, gjengitt i forskning.se:

• Å bli kjent med elevene og skape positive relasjoner
• Velge og tilpasse arbeidsmetoder ut fra elevenes behov
• Forebygge gjennom tydelige forventninger og struktur
• Aktivisere elevene og gjøre dem delaktige
• Støtte og møte oppførsel
• Evaluere ut fra observasjoner

Ifølge forskerne kan disse metodene å skape ro på, brukes uansett undervisningstema.

Får for lite oppmerksomhet

Alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, slår stortingsmeldinger fast.

Men mange lærere strever med å håndtere dette.

Forsker Magnar Ødegård tok en doktorgrad på temaet uro i skolen ved Universitetet i Oslo for få år siden.

Han mener uro i klasserommet - og hva lærere og skoleledelse skal gjøre med det, har fått for lite oppmerksomhet.

Lærere kan ikke stå alene i arbeidet

Ødegård er nå førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, og forsker på hvordan lærere håndterer uro i sine klasserom.

– Studien samsvarer med vår forskning på området, skriver Ødegård i en e-post til forskning.no.

– Denne studien dokumenterer at uro i skolen er en betydelig utfordring i flere land. Samtidig strever lærere med å håndtere denne type atferd.

Som studien påpeker, kan lærere spille en viktig rolle i å fremme arbeidsro. Men de kan ikke stå alene i dette arbeidet, skriver Ødegård.

Må ha støtte fra kolleger, skoleledelse og foreldre

Lærere har behov for støtte fra kolleger, andre instanser, skoleledelse og foreldre, mener han.

–I prosjektet vi arbeider med peker funn i retning av at uro i skolen kan forsterke opplevelse av ensomhet i læreryrket. Og at lærere mangler et støttesystem som kan ivareta og hjelpe dem når de opplever utfordringer knyttet til håndtering av uro, skriver han.

Han viser til at det er godt dokumentert at læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet.

– Nyutdannede lærere lite forberedt på relasjonelt samarbeid

– I vårt nåværende prosjekt har vi funnet at nyutdannede lærere opplever at de er lite forberedt på mengden av relasjonelt arbeid som kreves i klasserommet, påpeker han.

For å fremme gode læringsbetingelser i klasserommet er vi avhengig av at læreres arbeidsforhold og forberedelser til praksis er gode, slik at de får anvendt både sin teoretiske og praktiske kunnskap i undervisningen, mener Ødegård.

– Dette er en forutsetning for god håndtering av uro i klasserommet, understreker han.

Ødegård samarbeider med professor emeritus Liv Duesund, ved institutt for spesialpedagogikk, UiO om prosjektet «Teachers’ Skillful Coping with Disruptive Behavior in Norwegian and American Classrooms».

Arbeidsmetoder

– Det haster med å presentere forskning som kan gi lærere økt kunnskap om arbeidsmetoder og lederskap i klasserommet, sier Camilio von Greiff, som er direktør ved Skolforskningsinstitutet til forskning.se.

Han understreker at lærerne ikke alene er ansvarlige for læringsro. Men nå valgte forskerne å lete etter hva lærerne kan gjøre i klasserommet.

Instituttet er en statlig myndighet som arbeider for at undervisning i barnehager og skoler skal være basert på vitenskapelig grunnlag.

Referanse: Främja studiero i klassrummet – lärares ledarskap. Rapport, Skolforskningsinstitutet, 2021/2.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Det er best å lære naturfag i naturen