Har du noen gang tenkt over hvorfor mange av apparatene på lekeplasser for barn snurrer rundt? Adriano Lameira, professor i psykologi ved University of Warwick, forklarer i en pressemelding at snurring endrer bevissthetstilstanden vår.

– Det tuller med responsen mellom kropp og sinn og med koordinasjonen. Det får oss til å føle oss svimle, kvalme og til og med opprømte, som i tilfeller hvor barn leker i karuseller og lekeapparater som snurrer rundt, sier hun.

Studerte apevideoer

Sammen med Marcus Perlman, som er foreleser ved Birmingham University, har Lameira analysert 43 videoer av ulike typer store aper som snurrer rundt.

les også

Aper slår løs biter av stein som ligner på redskaper laget av tidlige mennesker

Forskerne ville prøve å forstå om snurring kan ses på som en type oppførsel som tidligere menneskearter har brukt bevisst for å prøve å nå en endret bevissthetstilstand – altså en slags rus. Teorien går ut på at hvis alle store aper orøver å bli svimle, så er det sannsynlig at våre forfedre gjorde det samme.

Hvorfor blir vi svimle?

Å snurre fort rundt forstyrrer det indre øret – og det er dette som gjør at vi føler oss svimle. I tillegg til å oppfatte lyd, oppfatter det indre øret endringer i kroppens bevegelser, orientering, posisjon og hastighet. Når vi snurrer rundt sendes det nervesignaler til hjernen som strider med signalene fra øynenes bevegelser. Disse kryssende signalene gir oss blant annet en fornemmelse av svimmelhet.

Noen mennesker, for eksempel ballettdansere, kan snurre uten å få disse symptomene, men det krever mye trening.

Endret bevissthet

Trangen til å oppsøke rus eller endrede bevissthetstilstander synes å være universell blant mennesker, ifølge forskerne. I alle kulturer finnes det eksempler på bruk av rus, spiritualitet og andre praksiser som kan endre den mentale tilstanden.

Forskerteamet så at apene på videoene var merkbart svimle etter å ha snurret, og i mange tilfeller mistet de balansen og falt. Perlman forklarer i pressemeldingen at dette tyder på at apene fortsetter å snurre med vilje, til tross for at de begynner å føle seg svimle.

Berusede dyr

Petter Bøckman er zoolog og jobber på Naturhistorisk museum. Han kan fortelle at det finnes mange eksempler på dyr som ruser seg med viten og vilje. Det mest typiske er dyr som spiser nedfallsfrukt, altså frukt som faller fra trærne og blir liggende og gjære og få alkohol i seg. Men det finnes også eksempler på dyr som oppsøker rus på andre måter.

– Dyr, særlig intelligente dyr, er ute etter å oppleve nye ting. Derfor ser vi at dyr som aper og elefanter er overrepresentert blant dyr som går på fylla. Det er for eksempel et vedvarende problem i India at svære elefanter raider de lokale ølfabrikkene.

Bøckman forteller også om et eksempel hvor delfiner mobber kulefisker.

– Disse kulefiskene forsvarer seg ikke bare med å ha pigger, men også med å slippe ut en liten dæsj med blåsyre. Og denne blåsyra påvirker selvfølgelig nervesystemet til delfinene.

– Men skjønner dyrene selv at de blir ruset av å spise nedfallsfrukt eller mobbe kulefisker?

– Ja, selvfølgelig gjør de det. Er det noe dyr har, så er det god luktesans, og de lukter på maten sin i mye større grad enn oss. Alkohol er veldig tydelig, så det kan dyra merke. De skjønner godt hva de gjør.

Det finnes også andre kilder til rus i naturen enn alkohol. Bøckman forklarer:

– Vi ser en del dyr som går og forsyner seg av planter som vi vet har en smertedempende virkning. Hvorvidt de gjør det for å dempe smerten fra diverse ubehag og skader, eller om de gjør det fordi det også har en rusvirkning, skal være usagt. Det ene utelukker jo ikke det andre.

Behov for mer forskning

Når det kommer til studien om apene som snurrer rundt, understreker Lameira og Perlman at funnene deres er på et utforskende nivå. De mener at funnene kan bidra til å peke ut mulige retninger for fremtidige studier.

Forskerne sier likevel at studien åpner for muligheten for at selvpåførte endrede bevissthetstilstander hos våre forfedre kan ha formet enkelte aspekter av moderne menneskers oppførsel og kognisjon.

Referanse:

Lameira, Adriano R. & Perlman, Marcus. (2023). Great apes reach momentary altered mental states by spinning

les også fra OsloMet – storbyuniversitetet

Farlige drikkevaner hos eldre

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.