Bonoboene hjelper gjerne fremmede. Men er det bare fordi den ikke er egoistisk? (Foto: Gudkov Andrey, Shutterstock, NTB scanpix)
Denne apen hjelper fremmede uten å bli spurt om det
Det er ikke bare vi mennesker som vil gjøre et godt førsteinntrykk. Dvergsjimpansene hjelper også fremmede medaper.
Forskning viser stadig vekk at egenskaper vi trodde var unike for mennesker ikke er det likevel. Nå er det hjelpsomheten sin tur.
En gruppe forskere fra amerikanske Duke University har nemlig sett at ville bonoboer i Kongo hjelper fremmede med å finne mat.
Hjalp fremmed uten å få noe igjen
I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Scientific Reports, studerte forskerne ville bonoboer i Kongo. De så at bonoboene gjerne hjalp en fremmed med å få tak i mat, selv om den fremmede ikke kunne gi noe tilbake der og da.
Seksten bonoboaper ble ført én og én inn i et av to rom som lå vegg-i-vegg mot hverandre. Her ble det hengt opp et eple over naborommet, hvor det satt en ukjent bonobo. Eplet var synlig for bonoboen, men ikke mulig å nå uten hjelp.
Forskerne hadde lagt fram en pinne som holdt tauet til eplet oppe. For å få tak i pinnen trengte bonoboen i det første rommet bare å klatre opp en vegg for å få tak i den. Når pinnen ble dratt ut falt eplet ned på gulvet i det andre rommet.
Forskerne så at bonoboene ville dra ut pinnen og gjøre frukten tilgjengelig i det andre rommet nesten fire ganger oftere når en fremmed bonobo befant seg der, sammenlignet med en de kjente fra før.
Bonoboene ble ikke spurt på noen måte om de kunne hjelpe til. De gjorde det helt på egenhånd.
– Denne impulsen til å være hyggelig ovenfor fremmede er nok et trekk som utvikler seg hos arter som kan tjene på å bli kjent med fremmede, uavhengig av kostnadene, sier Jingzhi Tan, forsker ved University of California, San Diego, og en av forskerne bak studien.
Tan forteller at når du hjelper en fremmed, så er det som regel fordi du håper at den fremmede vil bli en fremtidig venn eller alliert som kan hjelpe deg når dere møtes igjen.
Gjesping er smittsomt
Studien tok også for seg om apene var bevisste på valgene de tok. For å teste ut dette så viste de 21 bonoboer noen korte filmklipp. På noen av klippene ble det vist en kjent gruppe aper som gjespet eller hadde helt nøytrale uttrykk. I de andre videoene ble de vist en gruppe fremmede aper som gjorde det samme.
Et kjent fenomen er at når du ser noen andre gjespe, eller snakker om det, så fører det til at du selv begynner å gjespe. Det samme gjelder for bonoboer også. Forskerne så at det ikke spilte noen rolle om de så på de kjente eller fremmede aper – gjespingen var like smittsom.
– Bonoboer er hyggeligere enn mennesker
Torfinn Ørmen, zoolog og førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, er litt overrasket over resultatene.
– Jeg tror ikke dette er vanlig. Som oftest er primatgruppene ganske fredelige, men det blir ofte mye aggresjon når to grupper møtes. Eneste unntaket er sjimpanser som har tusen ganger mer vold innad i gruppene enn det mennesker har, og ofte systematisk dreper medlemmer av andre grupper. Bonoboene er helt på andre enden av dette spekteret, forteller han til forskning.no.
– Noe som er blitt sett hos andre arter er bavianhanner som er snille mot bavianunger innenfor samme gruppe. Dette er nok for at hannen skal kunne ha større sjanse for parringsmuligheter hos moren til ungen i fremtiden. Om dette er et bevisst valg eller ikke er fortsatt ukjent.
Ørmen mener at det som kan virke som den underliggende grunnen er at et godt inntrykk kan være nyttig i fremtiden, uten at dette behøver å være en bevisst overveining. For å få oss mennesker, og muligens bonoboer også, til å gjøre handlinger som ikke umiddelbart er nyttige, så får vi psykologisk en belønning av en god følelse.
– Dermed får handlingen sin egen belønning som er uavhengig av eventuell fremtidig nytte, og det å hjelpe andre får sin egen verdi, påpeker Ørmen.
Det kan virke som at medlidenhet, eller hvert fall innlevelse er involvert, mener Ørmen. Studien viser at bonoboer blir «smittet» og gjesper når fremmede gjesper. Akkurat som oss mennesker.
– Selv ikke sjimpanser gjør det, forteller han. Ettersom bonobohunnene forlater gruppen når de er kjønnsmodne, så må de gjøre seg kjent med mange fremmede. Det kan være derfor bonoboene så gjerne vil gjøre et godt førsteinntrykk.
Forskere har også tidligere spekulert på om bonoboene er så vennlige fordi de bor i områder med masse mat og plass, og at de derfor ikke trenger å konkurrere så mye.
Gen for aggresjon
Han mener studien bommer litt på hvor mye seleksjon har vært med i bildet, når det gjelder å være vennlig mot fremmede hos bonoboer.
– Det ser ut som de antar at tilstanden hos sjimpanser er utgangspunktet, men det kan ikke være riktig. Etter splitten med bonobolinja fikk sjimpanselinja en mutasjon som fjernet en gensekvens som er med på å regulere aggresjon, opplyser Ørmen.
Genetikken han snakker om har vært grundig undersøkt. Både mennesker og bonoboer har den opprinnelige tilstanden og er derfor lite aggressive. Men ettersom bonoboer virker å være enda mer hyggelige mot totalt fremmede enn det mennesker er, så har det kanskje skjedd noe mer med bonoboene?
Ikke-egoisme og medlidenhet kan være forklaringen
Raquel Adriana Hernandez-Aguilar, primatolog ved senter for økologiske og evolusjonære synteser ved Universitetet i Oslo, forteller til forskning.no at dette er adferd som er blitt svært lite studert, og derfor vet vi ikke hvor vanlig slik vennlighet er vanlig blant primater.
Hun forteller også at en studie i 2011 viste at sjimpanser var vennlige mot hverandre uten at de ønsket noe tilbake. Dette var uavhengig av slektskap og rang innenfor gruppen. Forskere har også sett at sjimpanser har hjulpet fremmede mennesker. Så da er muligens sjimpanser og bonoboene likere oss enn vi tidligere har trodd?
Denne altruistiske, eller ikke-egoistiske, oppførselen kan stamme fra empati eller medlidenhet.
– Det interessante spørsmålet her er om empati eller medlidenhet faktisk er ikke-egoistisk, sier Hernandez-Aguilar.
– For at empati og medlidenhet i det hele tatt skal eksistere, så må det ha en evolusjonær fordel. I følge den evolusjonære teorien så har altruisme utviklet seg fordi det leder til goder til gjengjeld. Empati er en mekanisme for altruisme, selv om aktøren ikke nødvendigvis tenker at han eller henne får noen goder tilbake, forteller hun videre.
Vennlighet varer lengst?
Bonoboene er altså mindre voldelige enn det sjimpansene er. Bonoboer blir ofte godt tatt imot i en ny gruppe. Det betyr at til og med helt fremmede bonoboer kan være potensielle partnere.
Torfinn Ørmen forteller også at vennlighet mot fremmede er noe som kan ses hos andre arter i naturen også. Eksempler inkluderer knølhvaler som beskytter sjøløver mot spekkhoggere, flodhester som redder antiloper fra krokodiller og ender som gir mat til fisk.
Referanse:
Jingzhi Tan, Dan Ariely og Brian Hare. Bonobos Respond Prosocially Toward Members of Other Groups. Scientific Reports. November 2017. DOI: 10.1038/s41598-017-15320-w.
Studien kan du lese her.
