Sjimpanser utveksler vennetjenester

Når sjimpansene gjør hverandre tjenester, gjør de det over lang tid. Da går det omtrent i balanse, slik som hos nære menneskevenner.

Publisert
Sjimpanser deler gjerne mat med sine beste venner. (Foto: Adrian Jaeggi)
Sjimpanser deler gjerne mat med sine beste venner. (Foto: Adrian Jaeggi)

I et forsøk på å studere tjenester, har antropologen Adrian Jaeggi og hans kollegaer studert hvordan aper oppfører seg.

–  Vi brukte våre to nærmeste slektninger, sjimpansen og dvergsjimpansen, og så på hvordan de delte på mat og utvekslet stelle-tjenester, sier Jaeggi.

Stell er en viktig del av sjimpansers hverdag. Én hånd brukes til å holde kroppshåret vekk, mens den andre hånden fjerner jord eller død hud. Men det er ikke alltid lett å komme til på sin egen rygg, så apene er avhengig av en hjelpende hånd.

Holder ikke telling

Resultatene fra forsøkene tyder på at tjenester utveksles utover en lengre tidsperiode, sånn cirka i balanse, slik som i stabile vennskap.

Det er mye mindre vanlig at man har en nøye oversikt på hva man har gjort for hverandre tidligere, og baserer tjenesteytelsen på det.

Jaeggi forklarer at sjimpansene danner langvarige vennskap innad i flokken, og knytter til seg dem som har hjulpet en tidligere. Disse forholdene er viktige for hvordan tjenester blir fordelt.

Vennskap viktigst

I eksperimentet ble all maten gitt til én sjimpanse, og forskerne så på hvordan godene ble fordelt. Ville en kortsiktig tjeneste, litt god kløing, være nok for å få litt mat, selv om man ikke var en langsiktig venn av mateieren?

En hjelpende hånd settes pris på av bonoboer. (Foto: Jeroen Stevens)
En hjelpende hånd settes pris på av bonoboer. (Foto: Jeroen Stevens)

– Stelling rett før spilte ingen rolle. Det var viktigere om man var venner fra før, sier Jaeggi.

Tilbakeholdne bonoboer

Dvergsjimpansene – også er kjent som bonoboer – oppførte seg ganske annerledes. De har ikke et like godt etablert hierarki innad i gruppen, og danner ikke allianser like mye som sjimpansene. Det førte til stor forvirring.

Forskeren Jaeggi mener matdelingen skremte dem.

– Plutselig var det masse mat som er eid av ett individ. Alle var interessert i maten, men de turte ikke å nærme seg den, fordi konsekvensene var ukjente, sier han.

Referanse:

Adrian V. Jaeggi, m.fl. (2012). Mechanisms of reciprocity in primates: testing for short-term contingency of grooming and food sharing in bonobos and chimpanzees. Evolution & Human Behavior. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.09.005 Sammendrag tilgjengelig på nett.