Han blir presentert som et monster og en blodtørstig tyrann. Kristne har pekt ham ut som selve antikrist. Er det den sanne historien? Dette bronsehodet av Nero ble funnet i England.(Foto: British Museum)
Var keiser Nero egentlig en hyggelig kar?
Han arrangerte heller festivaler med musikk og poesi enn gladiatorkamper.
BårdAmundsenJOURNALIST
Publisert
Den unge mannen som så seg tvunget til å ta sitt eget liv som 30-åring, har fått rollen som Romerrikets mest grusomme og blodtørstige hersker.
Men er Nero et offer for myter og falsk historiefortelling?
Sommerens utstilling på British Museum i London samler trådene fra ny Nero-forskning. Her stiller museet spørsmål ved den etablerte fortellingen om Romas mest forferdelige keiser.
– Det er alltid interessant å se på historiske skikkelser ut fra et nytt perspektiv, sier Ingvar Brandvik Mæhle. Han er førsteamanuensis i antikkens historie ved Universitetet i Bergen.
Eliten har skrevet historien
Nero ble i år 68 e.Kr. satt i en situasjon der han trolig ikke så andre muligheter enn å ta sitt liv. Da hadde han falt i politisk unåde.
– Men mange i Roma likte Nero. Det kan nok ha vært flere sider ved ham enn bare ondskap, sier Mæhle til forskning.no.
Han legger til at det først og fremst var eliten blant de romerske borgerne som hatet Nero.
– Og det er disse som skrev historien om ham, sier Mæhle.
Elsket poesi og musikk
Keiser Nero var ikke glad i gladiatorkamper. Det sies at han dro for gardinen i keiserburet på tribunen for å slippe å se på.
Han elsket gresk kunst og kultur og dro selv til Hellas for å få oppleve mer av den. Nero skrev egne dikt og spilte på strengeinstrumenter.
Han sørget for at romerne fikk mer høyverdig underholdning enn slåsskamper. Nero bygget amfiteatre og arrangerte festivaler for musikk og poesi. Under hans styre ble det også fart på friidrett og hesteveddeløp.
Utstillingen på British Museum tar oppgjør med noen av de mest seiglivede mytene om keiser Nero.
Mer om både London-utstillingen «Nero: the man behind the myth» og Nero selv finner du her hos museet.
Hollywood har hjulpet til med å befeste fortellingen om den grusomme keiser Nero. Her spilt av Peter Ustinov i filmen «Quo Vadis». Filmen bygger på den kristne polske forfatteren og Nobels litteraturpris-vinneren Henryk Sienkiewicz sin bestselger-roman fra 1895 med samme navn.(Bilde fra filmen/Wikimedia)
Var det propaganda?
Nero var Romas femte keiser. Han ble den siste keiseren i det julio-claudiske dynastiet som varte fra år 27 til år 68.
Romerriket hadde aldri tidligere vært mektigere enn under dette dynastiet.
Annonse
Keiserne som fulgte etterpå, tok avstand fra det forrige dynastiet. De hadde kanskje behov for å legitimere at de hadde kastet Nero og overtatt som herskere.
Datidens historikere Suetonius og Tacitus hjalp til. De to herrene har brakt oss mye av det vi i dag mener å vite om keiser Nero.
Men hva om det disse to skrev i virkeligheten var ment som propaganda for herskerne som fulgte etter Nero?
– Suetonius og Tacitus var ikke hoff-historikere. Begge skrev uavhengig av statsmakten. Samtidig er det klart at de begge skriver i en politisk kontekst der det er om å gjøre å ta avstand fra det julio-claudiske keiserhus, som en kontrast til de forbilledlige keiserne Nerva og Trajan, sier Mæhle.
Var virkelig den unge herskeren Nero en gal tyrann? Bibelforskere har også bidratt til fortellingen om den onde Nero gjennom å peke på at navnet hans kan leses som tallet 666 i Johannes åpenbaring.(Foto: Antony McAulay / Shutterstock / NTB)
Bildet av en galning
Francesca Bologna har vært kurator for Nero-utstillingen ved British Museum. Til den danske avisen Kristeligt Dagblad sier hun:
«Når vi ser på Nero som en gal mann, skyldes det at de som beskrev ham som en galning, gjorde en riktig god jobb.»
Utstillingen hennes tar blant annet fatt i myten om at storbrannen som ødela mye av Roma året 64, ble anstiftet av Nero selv. Ifølge historiefortellingen sto den ondskapsfulle keiseren og lo da han så brannen.
Utstillingen i British Museum slår fast at Nero ikke var i byen da brannen startet.
Da han kom tilbake til Roma, ledet han gjenoppbyggingen. Men det hører også med til historien at han pekte ut en liten og ny religiøs sekt som de skyldige.
En sekt vi i dag kjenner som kristne.
– Nero gjorde faktisk en god jobb med gjenoppbyggingen av Roma, påpeker Ingvar Brandvik Mæhle til forskning.no.
Annonse
– Problemet var bare at han satte av en god porsjon av det nedbrente området i byen til sitt nye palass Domus Aurea. Dette bidro til å kaste mistanken mot ham for å ha stått bak brannen.
Domus Aurea var et storslagent palasskompleks som keiser Nero lot bygge i hjertet av det gamle Roma, nettopp der byen hadde brent i år 64. Slik bidro den unge mannen selv til fortellingen om at han sto bak brannen. Etter Neros død ble ikke palasset fullført av senere keisere. I stedet ble marmor og annen utsmykning fjernet og bygget fylt igjen med jord. På toppen bygde keiser Trajan sitt badeanlegg som du ser på bildet.(Foto: Remo Arcaro/Shutterstock/NTB)
Nero sitt palass Domus Aurea ble gjenoppdaget på 1400-tallet. Flere av rommene er rikt dekorerte og ble forbilder for mye dekorasjonskunst fra renessansen og framover. Små grupper kan i dag slippe inn for å se det lenge glemte praktbygget under jorden i sentrum av Roma.(Bilde: Wikimedia)
Ingen øyenvitneskildringer
Vi har ingen nedskrevne øyenvitneskildringer som forteller oss om keiser Neros grusomheter.
Det vi vet om Nero, stammer fra folk som skrev om den unge keiseren etter at han var død.
I nyere tid har altså historikere begynt å se med nye øyne på Romerrikets mest beryktede keiser.
– Alle historikere kan være enige om at Tacitus og Suetonius overdrev Nero sine dårlige sider. Men få er villige til å rehabilitere ham, sier Mæhle til forskning.no.
Nero var antakelig en utadvendt fyr som likte å møte mennesker. Han var etter alt å dømme populær blant folk flest i Roma, men ikke blant den romerske eliten. Han var antakelig også en snobb, som likte å vise seg fram.
En rekke filmer har fortalt oss historien om den fryktelige Nero. Her skuespilleren Charles Laughton i filmen The sign of the cross (Korsets tegn) fra 1932.
Har plukket fra hverandre Nero-myter
Forskeren John Drinkwater ved University of Nottingham har brukt 12 år på å granske gamle Nero-myter. Han har plukket dem fra hverandre en etter en.
Ja, det stemmer at keiseren ga de kristne skylden for Romas brann i år 64. Men noen omfattende forfølgelse av kristne startet han ikke, selv om deler av kristenheten etterpå har sett på ham som selve antikrist.
Nero sto sannsynligvis også bak drapet på moren sin Agrippina. Det var hun som hadde brakt ham til makten som 16-åring, og Nero fikk moren sin drept på ynkelig vis for å slippe unna kontrollen hennes.
Så Nero var ingen engel, innrømmer den britiske historikeren. Men han var en ung lettvekter. Nero hadde selv neppe noe ønske om å bli keiser som 16-åring. Det var det moren hans som hadde sørget for.
Annonse
Den svært ambisiøse Agrippina brukte sønnen sin som et instrument i kampen mot andre herskere i det mannsdominerte Roma.(Fot0: British Museum)
Et styre av eksperter
– Mye av en romersk keisers daglige arbeid besto i å beholde makten. Hans kanskje aller viktigste oppgave var å ikke bli drept, sier Mæhle.
Han peker på at det allerede før Nero var blitt opprettet et rimelig effektivt styringssystem i Roma. Et system basert på eksperter.
– Dette var et nokså uformelt system, men det fungerte altså noenlunde effektivt. Keiserens oppgave var mer å trå vannet og beholde makten, enn å styre hver enkelt ting som skjedde i imperiet.
Agrippina som keiserinne
Til Smithsonian Magazine sier Roma-forskeren John Drinkwater at det var Agrippina selv som burde ha blitt keiserinne, hadde det bare vært mulig for en kvinne å få jobben.
Aggripina var nemlig både intelligent og bestemt og hun forsto hvordan det politiske systemet i Roma fungerte.
At Neros bror Britannicus dukket opp død året etter at Nero ble keiser, hører også med til bildet. Men politiske mord var en måte å styre på i det gamle Roma, påpeker Drinkwater. Det var et styringsverktøy flere benyttet seg av i Neros samtid.
Noen engel var Nero helt sikkert ikke.
Men kanskje var han heller ikke det blodtørstige monsteret ettertiden har gjort ham til.
23.10.2023: Slettet denne setningen: «Ingen forteller at de selv var vitne til at kristne ble kastet foran løvene i Colosseum.» Colosseum ble bygget etter Neros død, der hans Domus Aurea strakte seg ut.
