Bakterier som blir resistente mot antibiotika er en global trussel. Det kan føre til at bakterieinfeksjoner hos dyr og mennesker ikke lenger kan behandles.

Vi kan få resistente bakterier i oss om vi havner på sykehus i visse land med mye antibiotikaresistens.

Men hva med drikkevannet?

Det kan også utgjøre en trussel, ifølge svenske forskere.

les også

Nye varianter av koronaviruset kan oppdages i kloakken – før de dukker opp i vanlige tester

Store utslipp fra medisinfabrikk i India

Antibiotika kan komme ut i miljøet når medisinene produseres, brukes og kastes.

Rester av antibiotika i naturen, særlig i avløpsvann og drikkevann, kan bidra til oppblomstring og spredning av antibiotikaresistens.

– Svenske forskere var de første som publiserte noe om antibiotikarester i vann. De fant blant annet meget høy konsentrasjon av ciprofloxacin i avløpsvann fra en farmasøytisk fabrikk i India.

Det forteller professor Dag Berild ved UiO og OsloMet, ekspert på antibiotikaresistens, til forskning.no.

Kina og India

Særlig i områder med høy produksjon og høyt forbruk av antibiotika kan antibiotikarester i avløpsvann og vannrenseanlegg bli kilder for utvikling av antibiotikaresistens.

– Dette innebærer en potensiell trussel mot menneskehelsen gjennom eksponering for ulike typer vann, inkludert drikkevann, sier forsker Nada Hanna ved Karolinska Institutet, i en omtale av en ny studie på KI.

Svenske forskere fra KI har sammen med indiske kolleger nå kartlagt hvor mye antibiotika i det er i drikkevann i Kina og India.

Der fins noen av verdens største produsenter av antibiotika. De er også blant de største konsumentene i verden.

Fant kritiske nivåer i overflatevann og grunnvann

De fant 95 ulike antibiotikapreparater i ulike vannkilder i stillehavsregionen og 22 i Sørøst-Asia.

Forskerne fant kritiske konsentrasjoner i avløpsvann, i innløp og utløp av vannrensingsanlegg og i vassdrag som tar imot renset vann. Verst var nivåene i avløpsvann og i innløp til vannrenseanlegg.

Det var kritiske nivåer av antibiotikarester både i overflatevann, grunnvann og avfallsvann.

Konsentrasjonene gjør områdene til «hot spots» for utvikling av antibiotikaresistens, ifølge Dag Berild.

Laksenæringen kaster sin økoskygge fortsatt

– Artikkelen er relevant og bekrefter at antibiotikaresistens alltid må ses på helhetlig, skriver Berild i en e-post.

Resistens spres også i naturen og ikke bare mellom mennesker og dyr. Det må vi ta hensyn til, understreker han.

I Norge hadde laksenæringen et problem for noen tiår siden da det ble dumpet opptil 48 tonn ciproxinliknende antibiotika per år i laksemerdene. Det ligger nå på havets bunn og kaster fortsatt sin økoskygge fordi det ikke brytes ned, ifølge Berild.

Større fokus på reduksjon i avløp

Høyest nivåer fant forskerne for antibiotikumet ciprofloxacin i drikkevann i Kina og den vestre stillehavsregionen.

Forskerne kartla også ut hvor mye antibiotika-forurensning som sykehus, kommunale virksomheter, boenheter og produksjon av legemidler betydde.

– Disse funnene kan hjelpe beslutningstakere til et større fokus på reduksjon av antibiotika-forurensing av vann og avløp, skriver Dag Berild.

Den nye forskningen består av en systematisk oversikt over studier om temaet, som ble publisert mellom 2006 og 2019. I alt 218 studier fra vestlige stillehavsregion og 22 fra Sørøst-Asia var inkludert.

Referanse:

N. Hanna mf: Antibiotic concentrations and antibiotic resistance in acuatic environments of the WHO Western Pacific and South-East Asia regions: a systematic review and probabilistic environmental hazard assessment: The Lancet Planetary Health. 5. januar 2023.