Iskanten i Antarktis er i stadig bevegelse, og forskere frykter den kan kollapse og slippe enorme isbreer ut til havet.
(Foto: Tore Meek / NTB)
Forskere: Enorm isbrem i Antarktis er ikke nødt til å kollapse
Den vestantarktiske isbremmen vil ikke nødvendigvis gå i oppløsning når varmt vann gnager seg inn under isen i Antarktis. Klimaet vil avgjøre, ifølge forskere.
Isbremmene i Antarktis strekker seg over enorme områder og er landfaste isformasjoner som strekker seg ut i havet. De er gjerne flere hundre meter tykke og spiller en viktig rolle i å hindre enorme isbreer på land i å gli ut i havet.
De tre siste tiårene har forskerne registrert en enorm issmelting rundt Antarktis. Noen ganger balanseres bildet av at isen legger mer på seg i øst enn tapet i vest.
Kollapsen kan hindres
Denne uken kom en rapport basert på studier av 12 år med satellittbilder og annen klimainformasjon om isbremmene i Vest-Antarktis. Rapporten konkluderer med at det er et komplekst samspill av flere faktorer som påvirker issmelting og klimautvikling. Denne gang er det ikke bare dårlig nytt bak en slik generell konklusjon.
– Det betyr at kollapsen i isbremmen ikke er uunngåelig. Det avhenger av hvordan klimaet utvikler seg de neste tiårene. Dette kan vi påvirke positivt ved å redusere klimagassutslippene, sier professor Eric Steig til AFP.
Han er medforfatter i studien «Inter-decadal climate variability induces differential ice response along Pacific-facing West Antarctica».
Mindre issmelting enn ventet
For selv om forskerne finner at isen fortsatt trekker seg tilbake, viser studien også at det er mindre mengde is enn forventet som forsvinner i svært sårbare områder. Den reduserte veksten i issmeltingen skyldes ifølge forskerne at havet har blitt avkjølt av havvinder. Disse funnene gjør at forskerne vil se med nye øyne på hvordan Antarktis påvirkes av global oppvarming. De vil da legge spesielt vekt på forholdene i lufta og til havs.
I rapporten legger forskerne spesielt vekt på en mer enn tiår lang demping av vestlig vind som gjør at du får ulike utslag.
– Våre resultater byr på observasjoner som sier at farten på, størrelse og utbredelse av isdestabilisering vil være ulik på ulike lokasjoner, heter det i rapporten.
Havet smelter isen
Det er ikke oppvarming av lufta over det bunnfrosne kontinentet som bekymrer. Det gjør derimot tilsiget av oppvarmet vann fra havet. Frykten er at oppvarmingen skal passere et vippepunkt som igjen setter i gang en irreversibel smelting langs hele den vestantarktiske isbremmen.
Det enorme området langs vestkysten av Antarktis rommer også den voluminøse Thwaitesbreen og den ustabile Pine Island. De har allerede avgitt enorme mengder is til Sørishavet.
Holder innlandsisen på plass
Isbremmene har to viktige funksjoner. Den ene er å kjøle ned vann som kommer inn fra havet. Det avkjølte vannet synker og bidrar inn i havsirkulasjonen.
– Det andre er at bremmen virker som en «kraft» som holder innlandsisen på plass. På samme måte som hattebremmen hindrer at hatten blir flat, sier oseanograf Svein Østhus til NRK.
Øyeblikksbilde
Satellittbildene viste at mens isbremmen i Bellinghausenhavet økte retretten etter 2003, bremset isen i Amundsenhavet. I årene 2010 til 2015 gikk isbremmen i Bellinghausenhavet tilbake 13 meter i snitt per år. Langs Getzisbremmen i Amundsenhavet gikk isbremmen langt tilbake, men i snitt 24 meter mindre hvert år enn forventet.
Anders Leverman er klimaforsker ved Potsdam Institute. Han ønsker velkommen forskningen som legger mer vekt på påvirkningen fra hav og sjø, men vil ikke dra noen konklusjoner ut fra et øyeblikksbilde.
– Vi må nok belage oss på å fortsette vår havnivåplanlegging med en hypotese om at den vestantarktiske isbremmen er destabilisert. Vi må også belage oss på 3,5 meter havnivåstigning bare fra dette området. Men dette vil skje over flere hundre år, sier Levermann til AFP.
