FN advarer mot fri utnyttelse av de biologiske ressursene i Antarktis. De mener Antarktistraktaten ikke direkte regulerer konsekvensene av patentering og jakt på nye medisiner på kontinentet.
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er FNs universitet (UNU-IAS) som gir ut rapporten om de potensielle farene ved uregulert utnyttelse av biologiske ressurser i Antarktis.
De mener feberhete gullrushtilstander kan utvikle seg på det kalde og utilgjengelige kontinentet i sør, hvis ikke internasjonale avtaler kommer på plass.
Antarktistraktaten av 1959 er den eneste prinsipielle avtalen som regulerer aktiviteten i Antarktis.
Forfatterne bak rapporten mener traktaten er utdatert i forhold til aktuelle problemstillinger angående utnyttelse og patentering av de biologiske ressursene på kontinentet.
Potensielt kan organismene som lever i det ekstreme og ugjestmilde området gi menneskeheten nye medisiner og kommersielle produkter, men dette krever avtaler og regulert forskning, mener forfatterne bak rapporten.
Ekstremofiler
Det er de ekstreme evnene til organismer som er tilpasset de spesielt kalde, salte eller tørre levekårene i Antarktis, som bioprospektører nå vil ha kloa i.
Organismenes unike tilpasninger genetisk og biokjemisk, kan nemlig utnyttes kommersielt av forskere, universiteter og farmasøytiske selskaper.
Per i dag er det ingen som vet hvem som eier de genetiske ressursene i Antarktis, eller hvem som eier de kommersielle produktene som kan produseres fra organismene.
Det er heller ingen som vet hva som er forholdet mellom Antarktistraktaten og andre internasjonale konvensjoner på for eksempel biologisk mangfold.
Patentering skjer allerede
I rapporten skriver FN at 300 patenter er registrert på det amerikanske patentkontoret med referanse til Antarktis. I Europa er det tilsvarende antallet 62.
Eksempler på patenterte stoffer er et glycoprotein fra antarktisk fisk, som gjør at væsken i fisk ikke fryser ved ekstrem lav vanntemperatur, det vil si en form for biologisk kjølevæske.
Proteinet kan vise seg å være nyttig på flere måter; det kan brukes i fiskeindustrien for å forlenge levetiden til frossenfisk, det kan forbedre kirurgi- og vevstransplantasjoner, og det kan gjøre planter mer kuldetolerante.
Av andre registrerte oppdagelser er egenskaper fra et glycoprotein i en bakterie. Spania har patentert proteinet for bruk på sår og i hår-, hud- og neglebehandling.
På 1990-tallet tok russere patent på produksjon av aktive stoffer fra en svart gjærsopp som har kreftforebyggende egenskaper.
Toppmøte i Malaysia
Rapporten kommer ut én uke før FNs partsmøte for Konvensjonen om biologisk mangfold, som starter 9. februar i Malaysia.
Annonse
Hittil har det private og offentlige samarbeidet om forskningen i Antarktis, noe som gjør det ekstra vanskelig å trekke linjen mellom ren forskning og kommersielle aktiviteter.
Rapporten mener mer og mer av forskningen den siste tiden har blitt utnyttet kommersielt.
Rapporten foreslår analyser og forskning på blant annet eksisterende og planlagte bioprospekter, en avklaring på hvem som eier de kommersielle produktene som kan lages av ressursene, og en lovregulering når det gjelder eierskap og beskyttelse av selve ressursene.
Patenter til besvær
Forsker Morten Walløe Tvedt ved Fridtjof Nansens Institutt opplyser at det i Arktis, Antarktis og utenfor de økonomiske sonene i verden ikke finnes noe reglement for hvem som har rettigheter til mikroorganismer eller gener som finnes i høyere organismer spesielt.
- Sånn som jeg forstår rapporten fra FN går ikke problemstillingen direkte på patentrettighetene, men på hvem som skal ha retten til det som finnes på kontinentet. Dette er et kontroversielt spørsmål som har en lang historikk, sier Tvedt.
Han mener man kan tenke seg at Antarktis er et område hvor alle skal kunne ha lik og fri tilgang til ressursene som finnes der - uten å ekskludere andre.
- I så fall blir det en problemstilling i forhold til patentering. Hvis noen tar patent på et gen eller på en mikroorganisme i Antarktis, kan dette ekskludere andre fra å bruke genet eller organismen genet er hentet fra, sier Tvedt.
Walløe Tvedt mener dette spørsmålet ikke kan sees på isolert. Andre deler av patentretten må og være i fokus.
- Det er vel så viktig å se på den mulige utviklingen av et “verdenspatent”, hvor en person kan komme til å få patent på et gen eller en organisme, med direkte virkning for hele verden.
- Det foregår forhandlinger i Verdens organisasjon for immaterialrett (WIPO) som kan lede til et slikt system. Dette kan innebære at alle andre må forhandle en avtale og betale lisensavgift til patentholderen. Dette spørsmålet vil trolig få større fordelingsvirkninger internasjonalt, sier Tvedt.
"Arbeid med å lage flystripe ved den norske stasjonen i Antarktis. (Foto: Steinar Vådal, Norsk polarinstitutt."
Og fortsetter:
Annonse
- Eller så burde FN og Verdens handelsorganisasjon (WTO) se på selve patentsystemet. I dag er det ikke et krav innenfor systemet om at den person som tar patent på en oppfinnelse som inkluderer gener eller levende organismer oppgir hvor han har funnet det biologiske materialet som inngår i hans “oppfinnelse”, sier Tvedt.
- I ytterste konsekvens kan “stjålet” biologisk materiale inngå i en “oppfinnelse”, fordi patentsystemene ikke stiller noe krav om at patentsøkeren dokumenterer lovlig tilgang til materialet.
Norge forsker ikke
Forsker Jan-Gunnar Winther ved Norsk polarinstitutt opplyser at Norges aktivitet i Antarktis ikke har vært. fokusert på mikroorganismer eller genetisk kartlegging de siste 10 år.
- Vår biologiske forskningsaktivitet har vært - og er - knyttet til marine pattedyr som sel, pingvin og sjøfugl. Vi har gjort lite på mikroorganismer, sier Winther.
I planen for Norges forskning i Antarktis fram til 2010 er dette heller ikke et prioritert område.
