Mer enn hvert tredje barn har hatt langvarige symptomer – som utmattethet, humørsvingninger og problemer med hukommelse og konsentrasjon – etter korona-smitte, framgår det av den til nå største studien av barns senskader.

Men studien bygger på spørreskjemaer som bare en tredjedel av de inviterte har svart på og derfor må den leses med visse forbehold.

Spørreskjemaene er sendt til foresatte av en stor gruppe barn. Det har gitt forskerne fra Københavns Universitet data om 11.000 barn som har blitt smittet, samt en kontrollgruppe på 33.000 barn som ikke har vært det.

Studien bekrefter at barn som har testet positivt, oftere opplever minst ett symptom som varer mer enn to måneder etter infeksjon, skriver forskerne som står bak.

Men resultatet må tas med en klype salt, ifølge Maren Rytter, som er barnelege ved Slagelse Sygehus i Danmark.

– Forskernes data viser også at mange av barna fra kontrollgruppen har de samme symptomene, sier Rytter, som også er førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.

– Det kan jo skyldes alt mulig. Det betyr ikke at en tredjedel av alle barn har senskader etter korona.

Rytter er ikke involvert i studien, men hun har gjort en fagfellevurdering av den. Det vil si at hun som uavhengig forsker har lest igjennom studien og kvalitetssikret den før den har blitt utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Child & Adolescent Health.

Bekrefter at barn påvirkes veldig lite

Spørsmålene i skjemaet dreier seg om barna har opplevd minst et av 23 symptomer man forbinder med korona-senskader, og at symptomene har vart i mer enn to måneder etter sykdomsperioden.

Det er imidlertid verdt å påpeke at symptomene opptrer ofte hos barn. Det gjelder for eksempel utslett, humørsvingninger og magesmerte.

De 11.000 barna har blitt sammenlignet med en kontrollgruppe på 33.000 med tilsvarende sammensetning av alder og kjønn. Kontrollgruppen har svart på det samme spørreskjemaet.

Resultatene har blitt rapportert for tre aldersgrupper, og forskerne konkluderer med at:

• I aldersgruppen 0–3 år opplever 40 prosent av barna som har blitt utsatt for smitte, symptomer i mer enn to måneder. I kontrollgruppen er det 27 prosent.
• I gruppen 4-11 år er tallene 38 prosent for de smittede og 34 i kontrollgruppen.
• I den eldste gruppen, 12-14 år, er tallene 46 og 41 prosent.

Rytter er ikke så bekymret.

– Det viser ikke at masse barn har senskader. I stedet viser det at det i begge grupper er en liten andel som opplever symptomer, og at symptomene ikke er alvorlige, sier Rytter.

Hun mener det er «veldig betryggende». Det bekrefter noe forskere hadde inntrykk av:

At korona-senskader ikke er noe som påvirker barn voldsomt.

Spørreskjemaer kan overvurdere

Man må ha visse forbehold overfor en studie som bygger på spørreskjemaer og selvrapportering.

Spørreskjemaer kan overdrive effekten, forklarer Maren Rytter. Det skyldes at det kan være en skjevhet i hvem som velger å svare: Kanskje er det i spesielt høy grad de som har opplevd at barna sine har langvarige symptomer som fyller ut skjemaet.

Risikoen er ekstra høy når det bare er en liten andel som har svart på spørreskjemaet – og her er det bare en tredjedel, forklarer Rytter.

Studiens forfattere nevner samme begrensning og legger til flere:

Spørreskjemaene har blitt besvart flere måneder etter at barna har vært syke.

Foreldrene har blant annet måttet forholde seg til om barna har psykiske symptomer. Men beskrivelsen av slike symptomer blir mindre nøyaktig når det er foreldrene som skal innrapportere dem enn hvis det var en psykiater eller lege.

Det kan samtidig ikke utelukkes at barn i kontrollgruppen kan ha hatt uoppdaget korona hvis de for eksempel har blitt smittet før august 2020, da man innførte offentlig testing.

Mindre angst hos smittede barn

Forskerne har også undersøkt hva det betyr for barnas livskvalitet å bli smittet med korona. De har blant annet spurt om hvor mange dager de har vært hjemme fra skole og barnehage, og hvilken betydning det har hatt for deres mentale helse og sosiale liv.

Et overraskende funn i den nye studien er at barn som ikke har blitt smittet, har flere psykiske og sosiale problemer. I hvert fall hvis man kan stole på foreldrenes svar.

Spesielt i den eldste aldersgruppen, 12 til 14 år, opplever barna som har vært syke med korona å ha en høyere livskvalitet enn andre.

Barna som har hatt korona, er:

• mindre redde
• mindre bekymret for hva som skal skje med dem
• de har færre problemer med å sove

Forskerne mener at forklaringen ligger i at de eldre barna har en økt bevissthet om pandemien.

Dessuten opplever barna i kontrollgruppen kanskje en større angst for sykdommen som kanskje blir forsterket av restriksjoner og påminnelser om at de må beskytte seg selv mot virus.

Referanse:

Selina Kikkenborg Berg mfl.: Long COVID symptoms in SARS-CoV-2-positive children aged 0–14 years and matched controls in Denmark (LongCOVIDKidsDK): a national, cross-sectional study. The Lancet Child # Adolescent Health, 2022. DOI: 10.1016/S2352-4642(22)00154-7

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.