Annonse
Barna har ofte symptomer på angst og ADHD. (Tegning: Daria Chichkareva / Shutterstock / NTB scanpix)

Barn av foreldre med alvorlig psykisk sykdom har tegn på psykiske problemer allerede som sjuåringer

Forskerne vet ikke om det skyldes arv eller oppvekst.

Publisert

Barn som vokser opp med en mor eller far som har enten schizofreni eller bipolar lidelse, viser allerede som sjuåringer flere tegn på psykiske problemer enn sine jevnaldrende.

Det viser en dansk studie der forskerne har fulgt 522 barn fra de var 7 år gamle.

  • 202 av barna har en mor eller far med schizofreni
  • 120 av barna har en mor eller far med bipolar lidelse
  • 200 av barna har to foreldre uten de to sykdommene

Allerede som sjuåringer har en tredjedel av barna med en psykisk syk forelder så alvorlige tegn på psykiske problemer at de enten oppfyller eller har oppfylt kriteriene for en barnepsykiatrisk diagnose eller er helt på grensa til å gjøre det.

– Vi vet fra tidligere forskning at omkring 10 prosent av disse barna vil utvikle samme psykiske sykdom som mor eller far. Likevel er vi overrasket over at vi kan se tegn på så alvorlige problemer hos en så stor andel allerede når de er bare sju år gamle, sier Ditte Ellersgaard, som er forsker ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Københavns Universitet.

Hun er hovedforskeren bak en studie, publisert i World Psychiatry, som er den mest omfattende og grundige studien gjort av denne gruppen av barn.

Resultatene viser hvor viktig det er å følge opp disse barna.

Ingen unnskyldning for å vente

Symptomer på angst, ADHD og atferdsproblemer er blant de mest utbredte problemene hos barna – særlig de som har en mor eller far med schizofreni.

38,7 prosent av dem hadde alvorlige psykiske problemer.

Det samme gjaldt 35,6 prosent av barna med en forelder med bipolar lidelse.

Blant andre barn var andelen 15,2 prosent.

– Vi kan se at det helt klart er noen barn som trenger mer hjelp, slik at de ikke blir enda sykere, sier Ditte Ellersgaard.

Charlotte Ulrikka Rask, professor ved Institut for Klinisk Medicin, Afdeling for barne- og ungdomspsykiatri Skejby, er enig.

Hun er imponert over hvor solid den nye studien er.

37 prosent av barna med en forelder med schizofreni er fra et skilsmissehjem, og 5,5 prosent av barna bor ikke hos foreldrene sine. Blant barna i kontrollgruppen er 10 prosent fra skilsmissehjem, og 0,5 prosent (som svarer til et enkelt barn) bor ikke hos foreldrene sine. (Foto: jesterpop / Shutterstock / NTB scanpix)

– Det er ingen grunn til å vente med å gi dem hjelp. Det er alarmerende at de allerede som sjuåringer er så utsatt for psykiske problemer. Vi bør hjelpe både barna og foreldrene, sier hun.

Skilsmisser og arbeidsløshet er vanligere

Studien peker på at det er et stort behov for å gjøre noe for barn med foreldre rammet at psykisk sykdom.

Samtidig viser studien at de barna oftere vokser opp under trangere kår.

I gruppen av foreldre med schizofreni er det en større andel med lav utdannelse.

Foreldrene er oftere skilt, og den av foreldrene som har schizofreni eller bipolar lidelse, er oftere arbeidsløs.

Over halvparten av de som har schizofreni, er uten arbeid.

Det samme gjelder bare 8 prosent av kontrollforeldrene.

I studien har man ikke matchet med en kontrollgruppe på samme sosioøkonomiske nivå.

Kontrollgruppen består av familier fra samme kommune med barn på samme alder.

Derfor kan ikke studien avgjøre om det er foreldrenes psykiske sykdom som er årsaken til barnas problemer, eller om det skyldes andre faktorer. Det kan også være at det skyldes en interaksjon mellom miljø og genetisk sårbarhet.

Fattigdom og psykisk sykdom går sammen

Forskerne er oppmerksomme på problemet med å finne årsaken til problemene.

– Vi har diskutert det ofte. Fordi det å ha en alvorlig psykisk sykdom ofte medfører sosiale og økonomiske problemer, valgte vi en kontrollgruppe som ikke er valgt på bakgrunn av sosioøkonomiske egenskaper, sier Ditte Ellersgaard.

Hun får støtte av Charlotte Ulrikka Rask:

– Det at det er psykisk sykdom i familien, gjør at barna oftere opplever sosioøkonomiske problemer. Det kan være en del av det å vokse opp i en familie med psykisk sykdom. Hvis kontrollgruppen hadde vært på samme sosioøkonomiske nivå, hadde forskjellen mellom gruppene sannsynligvis vært en del mindre, sier hun.

Forskere vet fra tidligere studier at det å vokse opp i en fattig familie øker risikoen for å utvikle psykisk sykdom som voksne. Selv om foreldrene ikke har noen slik sykdom.

– Men uansett kan vi se at det er en gruppe som har det vanskeligere. Da bør vi være mer oppmerksomme på dem og hjelpe dem, sier Ellersgaard.

Arbeidet fortsetter

Forskerne følger fortsatt de 522 barna og er i gang med en oppfølgingsundersøkelse med de første av barna, som nå har fylt 11 år, for å se hvordan de psykiske problemene har utviklet seg.

Forskerne gjennomfører dessuten intervjuer med familiene. De besøker barna hjemme, og foreldrene har deltatt i fokusgrupper.

Forskerne undersøker dessuten mulige årsaker til at noen av barna klarer seg fint, mens andre har det veldig vanskelig.

– Vi vil finne ut hvilke faktorer som kan virke beskyttende, sier Ellersgaard.

Referanse:

D. Ellersgaard mfl: «Psychopathology in 7-year-old children with familial high risk of developing schizophrenia spectrum psychosis or bipolar disorder – The Danish High Risk and Resilience Study ‐ VIA 7, a population‐based cohort study», World Psychiatry (2018), DOI: 10.1002/wps.20527

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS