Holocaust-benekternes argumenter

Mange som møter Holocaust-benektelse for første gang blir overrasket over hvor spissfindige, detaljerte og veldokumenterte argumentene virker. Men argumenter blir selvfølgelig ikke sanne av å ha mange fotnoter.

Publisert

Holocaust-benekterne liker å fremstå som historikere, men har en metode som stort sett går ut på å angripe vanlig historieskriving. Håpet er at hvis de kan slå sprekker i det relativt entydige bildet vanlige historikere har av Holocaust, vil folk ta benekternes argumenter på alvor.

Derfor er benektere gjerne gode til å diskutere, og den som vil argumentere med dem vil fort vikle seg inn i detaljdiskusjoner om vannspeilet i Auschwitz, giftrester i gasskammerveggene, kapasiteten til krematorier eller demografiske spissfindigheter.

Nekter ikke for leirene

Et viktig poeng er at Holocaust-benektere ikke benekter at det eksisterte konsentrasjonsleire som sådan. Derimot nekter de for at leirene var utrydningsleire, og ledd i naziregimets systematiske folkemord på jøder og andre uønskede individer.

Særlig avvises det at gasskamre ble brukt i utryddelsen av mennesker. Det hevdes gjerne at konsentrasjonen av giftgassrester i veggene på gasskamrene er for lav til at mennesker kan ha blitt drept der. Det pekes på at i gasskamre som bare ble brukt til avlusning av klær, er konsentrasjonen høyere. (Grunnen er at det trengs mindre gass for å drepe mennesker enn for å drepe lus).

Et annet argument er at giftgassen som ble brukt ville drept dem som betjente og ryddet ut av gasskamrene også (derfor var kamrene utstyrt med luftemekanismer, og mannskapene med gassmasker).

Den Store Sammensvergelsen

Det påstås at øyenvitneskildringer fra fanger som overlevde lyver, og at vaktenes tilståelser har kommet frem under tortur.

Holocaust-benektelsens logiske konsekvens er at alle de som deltok på alliert side under krigen (også erkerivalene USA og Sovjet!), alle faghistorikere, alle overlevende fra konsentrasjonsleirene, og påfallende mange av dem som arbeidet i dem, deltar i verdens største propagandaaksjon: Løgnen om jødeutryddelsen. Hvordan er dette mulig? Selvfølgelig fordi alle disse er lojale redskaper for dem som egentlig styrer verden: Jødene.

En slik forestilling er selvfølgelig vanvittig, men så er da “vanvittig” en ganske treffende karakteristikk av Holocaust-benektelse.