Endringer i tarmfloraen hos forsøksmus påvirket produksjonen av et enzym som er koblet til dannelsen av plakk i hjernen.
(Illustrasjonsfoto: unoL / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere fant hint om hvordan bakterier i tarmen påvirker Alzheimers
Nyere forskning antyder at problemer i tarmen øker risikoen for Alzheimers sykdom. En ny studie på mus hinter om hvorfor.
I de siste åra har det kommet flere studier som peker mot det samme:
Forstyrrelser i tarmfloraen ser ut til å være koblet til mange sykdommer, som IBS, diabetes type 2, fedme og Parkinsons sykdom. Og ikke minst Alzheimers.
Studier har for eksempel vist at mennesker med Alzheimer har en færre bakterietyper og en annen sammensetning av tarmbakterier enn friske folk.
Og forskning på både mus og mennesker har antydet at forstyrrelsene ikke bare opptrer sammen med sykdommen. De kan faktisk se ut til å være en del av årsaken.
Fikk forstyrrelser i tarmen
Nylig tok et team av amerikanske forskere et skritt videre på veien mot en dypere forståelse av en slik sammenheng.
Forsker Chun Chen fra Emory University og kollegaene hennes har forsket på mus.
De jobbet med en type mus som er genetisk modifisert slik at de lett utvikler Alzheimers sykdom. Forskningen viste at musene – i likhet med mennesker – også fikk forstyrrelser i tarmen.
Og disse forstyrrelsene var forbundet med en aktivering av enzymet asparagine endopeptidase.
Koblet til plakk
Enzym er stoffer som starter eller påskynder kjemiske reaksjoner i kroppen.
Tidligere studier har vist at en aktivering av enzymet asparagine endopeptidase (AEP) i alderdommen er koblet til dannelsen av plakk i hjernen til mennesker som utvikler Alzheimers sykdom.
Dette fant Chen og kollegaene altså igjen hos mus. Men studien forteller også mer.
Bakterier ga unge mus Alzheimer
Forskerne lot unge modifiserte mus få i seg bakteriefloraen fra de gamle Alzheimer-syke musene. Da utviklet de unge musene Alzheimer raskere, sammenlignet med unge mus som fikk i seg tarmflora fra vanlige, friske mus.
Samtidig målte forskerne mer aktivitet i genet som produserer AEP-enzymet hos de unge dyra med tarmflora fra syke, gamle mus.
Dette viser altså at den uheldige tarmfloraen var med på å drive sykdommen, via enzymet. Også andre resultater fra studien peker i samme retning.
I ett eksperiment behandlet forskerne for eksempel de syke musene med antibiotika, som fjernet bakteriene i tarmen. Dette viste seg å dempe sykdomsaktiviteten og øke musenes kognitive funksjon. Det samme gjorde stoffer som blokkerer produksjonen av AEP-enzym.
Vet ikke om det samme gjelder mennesker
Det er viktig å huske at mus ikke er mennesker. Vi trenger mye mer forskningen før vi vet om resultatene til Chen og kollegaene også gjelder for oss.
Men forskningen gir likevel håp om at vi i framtida kanskje kan behandle Alzheimers sykdom ved å forandre tarmfloraen, for eksempel via endringer i kostholdet eller nye medisiner.
Referanse:
C. Chen m. fl., Gut dysbiosis contributes to amyloid pathology, associated with C/EBPβ/AEP signaling activation in Alzheimer’s disease mouse model, Science Advances, juli 2020. Sammendrag.
