Mozarts musikk har gitt opphav til mange myter. Her spiller Mozart selv (i rødt) med søsteren og faren.(Maleri av Johann Nepomuk della Croce, cirka 1780. Public domain)
Knuser én av mytene om Mozarts musikk: Den lindrer ikke epilepsi
Musikk kan likevel virke positivt på helsen, ifølge norsk forsker.
Det er mer enn 200 år siden Wolfgang Amadeus Mozart lagde sin musikk. I årenes løp har det versert mange myter om mannen og musikken.
Komposisjonene hans skal kunne gjøre folk både friskere og smartere. Barn i mors mage blir visstnok mer intelligente om de får høre Mozart. Kuer produserer mer melk, og bakterier renser kloakkanlegg bedre med Mozart.
De siste årene har det versert en hardnakket påstand om at en bestemt sonate skal hjelpe mot epilepsi.
Sonate KV448 i D-dur skal lindre symptomene og gjøre anfallene mildere og færre.
Myten blir spredd i både vanlige og sosiale medier, men også flere studier har styrket påstanden.
To forskere ved Universitetet i Wien bestemte seg for å se nærmere på holdbarheten i forskningsresultatene om sonatens effekt på epilepsi.
De fant 64 studier som handlet om Mozarts sonate KV448 og pasienter med epilepsi.
Mange av studiene hadde ikke kontrollgruppe eller noen sammenligning med annen musikk, eller de handlet bare om én pasients reaksjon på sonaten. I flere studier var ikke endringene hos pasientene beskrevet på en måte som kunne etterprøves. Disse ble ikke tatt med videre.
De to forskerne fra Wien strevde med å få ut tallmaterialet fra studiene som var igjen i utvalget. Forskerne bak flere studier svarte at de ikke lenger hadde dataene sine. Noen svarte ikke i det hele tatt.
Vakker, men uten virkning
Til slutt satt Wien-forskerne igjen med åtte studier med til sammen 207 deltakere. De gikk gjennom dataene i disse studiene på nytt.
De to forskerne fant ingen effekt av Mozarts sonate på pasienter med epilepsi.
De skriver at forskningen er for dårlig, studiene for små og metodene mangelfulle.
«Mozarts musikk er vakker, men den lindrer dessverre ikke epilepsi», konkluderer forskerne fra Wien.
De mener at myten om sonatens kraft stammer fra en annen Mozart-myte.
Smart av Mozart?
I 1993 kom en studie som viste at bare noen minutters lytting til Mozarts musikk gjorde at studenter presterte bedre på visse oppgaver i en IQ-test.
Annonse
Studien hadde bare 36 deltakere og har blitt tilbakevist flere ganger, men resultatene har fortsatt å leve og utvikle seg på folkemunne og i sosiale medier.
Joanna Vuoskoski er førsteamanuensis på instituttene for musikkvitenskap og psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun er musikkpsykolog og forsker på musikk og følelser.
Hun er ikke overrasket over at noen tror at Mozart kan helbrede sykdommer.
– Ideen om at musikk kan helbrede, har eksistert til alle tider i alle kulturer. Menneskene har fra tidenes morgen sunget sanger for å helbrede sykdommer, sier Vuoskoski til forskning.no.
– Musikk blir brukt i rehabilitering etter nevrologiske sykdommer, mot psykiske lidelser og traumer, som PTSD, og autisme hos barn. Mange studier viser at det har en effekt, sier Vuoskoski.
Pasienter som må lære å snakke igjen etter hjerneslag eller skader på hjernen, har også nytte av musikk.
– Musikk hjelper med å koble om hjernen etter skader, sier musikkpsykologen.
Joanna Vuoskoski ved Universitetet i Oslo forsker på musikk og følelser.(Foto: UiO)
Det er mye med musikkens kraft forskerne ennå ikke forstår.
– For eksempel kan pasienter med langt framskreden demens ha mistet språket, men de kan fortsatt synge sanger fra barndommen. Og de husker alle versene, sier Vuoskoski.
– Vi forstår ikke helt hvorfor hukommelsen for musikk bevares så lenge.
Annonse
Jazz og hiphop virker like godt
Hun mener likevel at myten om Mozarts musikk ikke har rot i virkeligheten.
– Selv om musikk har terapeutisk virkning, kan du ikke isolere denne virkningen til en bestemt komponist eller en bestemt type musikk, sier Vuoskoski.
Sjanger eller komponist spiller ikke noen rolle. Mozart virker ikke bedre enn jazz og hiphop.
– Det er avgjørende at pasientene selv liker musikken og har et forhold til den, sier Vuoskoski.
Hun forteller at mange studier viser at musikk kan ha begrensede, positive helseeffekter. Musikk kan redusere stress og gi gode følelser og velvære.
– Men da må du selv ha et positivt forhold til det som blir spilt og sunget.
Handler om humøret
Andre forskere som undersøkte den såkalte Mozart-effekten, fant ut at det egentlig handlet om å få opp humøret.
– Den samme effekten vil du få av alle typer musikk som setter deg i godt humør, sier Joanna Vuoskoski.
– Mozart var et musikalsk geni, så det er kanskje ikke rart at det oppstår tanker om at musikken hans har spesiell virkning på mennesker, sier hun.
