Allergi kan påvirke livskvaliteten. Men lite tyder på at allergisk sykdom i seg selv kan gi psykisk sykdom, ifølge en ny studie.
Allergi kan påvirke livskvaliteten. Men lite tyder på at allergisk sykdom i seg selv kan gi psykisk sykdom, ifølge en ny studie.

Det er lite trolig at allergisk sykdom fører til psykisk lidelse, ifølge ny studie

Mennesker med allergisk sykdom som astma, eksem og allergi ser ut til å være mer utsatt for psykiske lidelser. Men en ny studie bruker gener til å vise at det neppe er allergien som fører til psykiske problemer.

Flere studier har koblet allergisk sykdom til psykiske problemer.

En stor undersøkelse fra 2018, publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychiatry, viste for eksempel at mennesker med allergiske lidelser som astma og høysnue hadde større risiko for å utvikle psykisk sykdom som depresjon eller angst.

Og nylig viste en studie at barn med atopisk eksem oftere viste tegn på psykisk lidelse.

Kan allergisk sykdom føre til psykiske problemer?

Og i så fall, vil vi kunne forhindre psykisk sykdom med å behandle den allergiske sykdommen?

Men her ryker vi på et klassisk problem innen forskningen på årsakene til menneskers sykdommer:

Spørsmålet om høna og egget.

Umulig å si hva som fører til hva

Utfordringen er at studiene som viser sammenhengen, er observasjonsstudier.

Dette er undersøkelser der vi kartlegger livsstilen og helsa til en gruppe mennesker. Ved å sammenligne disse dataene kan vi finne sammenhenger, som at allergisk sykdom er koblet til psykiske lidelser.

Da er det lett å trekke konklusjonen at det ene fører til det andre. For eksempel at allergisk sykdom gir psykiske problemer.

Men i virkeligheten kan det jo også være omvendt – at de psykiske problemene forårsaker allergier og astma. Eller kanskje er det en tredje faktor som er årsak til begge to, uavhengig av hverandre?

En fjerde mulighet er så klart at sammenhengen er tilfeldig.

Men hvordan i all verden skal man finne ut av dette?

Du kan jo ikke akkurat gi mennesker astma, for å se om de utvikler depresjon. Eller gjøre dem deprimerte, for å undersøke om de har større risiko for høysnue.

Det er her genene kommer inn.

Mendelsk randomisering

Etter at forskere fikk muligheten til å sekvensere genene til mange mennesker, har det åpnet seg en ny mulighet til å finne ut hva som fører til hva. Helt uten nye eksperimenter.

Dette henger sammen med at mange sykdommer har en genetisk komponent. Det betyr at det finnes genvarianter som gjør deg mer disponert for å få sykdommen. Har du flere slike varianter, er det mer sannsynlig at du får sykdommen.

Både allergiske sykdommer og psykiske lidelser har en rekke slike disponerende genvarianter.

Og det er nettopp dette forskerne har utnyttet, i en teknikk som kalles mendelsk randomisering.

Det ene førte ikke til det andre

Forskerne brukte data fra UK Biobank i Storbritannia. Deltagerne i denne biobanken har svart på mange spørsmål, blant annet om sykdom og mental helse. De har også fått genene sine kartlagt.

Slik var det mulig å finne fram til menneskene med mange genvarianter som disponerte for allergisk sykdom.

Dersom allergisk sykdom virkelig var årsak til psykiske lidelser, ville du forvente at disse genene også skulle spå om psykisk sykdom. Men det gjorde de ikke i nevneverdig grad.

Det samme gjaldt andre veien. Genvarianter som disponerte for psykisk sykdom, spådde ikke om allergiske lidelser som astma, allergi eller atopisk eksem.

Dermed er det liten grunn til å tro at det ene fører til det andre, selv om også denne studien viste en kobling mellom allergisk sykdom og psykiske lidelser.

Svakheter

Studien har noen svakheter, som at deltagerne selv hadde rapportert om egne sykdommer. Slik selvrapportering kan ofte gi unøyaktige data.

Tidligere forskning har også vist at mendelsk randomisering ikke alltid gir riktig svar om årsakssammenhenger. Uvedkommende faktorer kan av og til påvirke utfallet, og i noen tilfeller kan resultatene være vanskelig å tolke, står det for eksempel i en vurdering av metoden i Clinical Chemistry.

Likevel mener Budu-Aggrey og kollegaene at det er liten grunn til å tro at man kan forhindre psykiske lidelser ved å behandle allergi. Eller at du kan forebygge allergi ved å behandle psykiske lidelser.

Man kan likevel ikke utelukke at de to kan påvirke utviklingen av sykdommene hvis man først har fått dem, skriver de. Noe forskning antyder for eksempel at effektiv behandling av eksem kan ha en positiv virkning på psyken.

Dette bør forskere undersøke mer i framtida, skriver de.

Referanse:

Ashley Budu-Aggrey m. fl., Investigating the causal relationship between allergic disease and mental health, Clinical and Experimental Allergy, oktober 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS