Flere studier har vist det samme.

Folk som har vokst opp på bygda, har tilsynelatende lavere risiko for allergier og andre immunrelaterte sykdommer.

Det å utsettes for et mangfold av ufarlige mikrober og allergener når du er liten, ser ut til å få immunsystemet på rett kjøl.

• Les også: Barndom på landet beskytter mot astma og allergi

Men ingen hadde gjort en intervensjons-studie, der forskere går inn og endrer miljøet og ser hva som skjer.

Det har finske forskere gjort nå.

De satte inn skogbunn, plantebokser og gressmatter i finske bybarnehager.

De så at det endret samfunnet av mikrober på huden og i magen til barna. Det hadde også en effekt på immunsystemet.

- Dette støtter antagelsen om at kontakt med naturen forhindrer forstyrrelser i immunforsvaret, for eksempel autoimmune sykdommer og allergier, sier en av forskerne bak studien, Aki Sinkkonen, i en pressemelding.

Blåbær og lyng

75 barn mellom tre og fem år var med i studien.

Undersøkelsen ble gjort ved 10 barnehager. Det var to kontrollgrupper. Tre barnehager var naturbarnehager. Tre var nesten uten grøntområder.

Fire barnehager var først uten grøntområder, så la forskerne på skogbunn og gress.

Skogbunnen bestod av mose, blåbærbusker, krekling og røsslyng. Forskerne satte inn plantekasser som barna fikk dyrke planter i, og ga dem torvblokker til å klatre på.

Flere typer bakterier på huden og i tarmen

Etter en måned undersøkte forskerne om miljøendringen hadde noen effekt.

De fant at mikrobiomet på huden og i tarmen hadde endret seg hos barna som lekte i barnehagene med skogbunn.

Mikrobiom er samlingen med mikroorganismer som lever i eller på mennesker og dyr.

Mikrobiomet hos barna ble mer variert. Tarmfloraen begynte å ligne mer på det forskerne så hos barna i naturbarnehagene.

Disse endringene var knyttet til nivåer av cytokiner og regulatoriske T-celler, som inngår i immunforsvaret.

Mens T-celler er krigere i immunforsvaret vårt, sørger regulatoriske T-celler for å holde dem i skinnet. Slik styres T-cellene unna å angripe kroppens egne celler eller ufarlige stoffer.

Mer mangfold av gammaproteobakterier hos barna, ga flere regulatoriske T-celler i blodet.

Forskerne fant også ut at miljøskiftet i barnehagen endret forholdet mellom cytokinene interleukin 10 og interleukin17A, blant annet.

Mens interleukin 10 er antiinflammatorisk, er interleukin 17A er forbundet med immunrelaterte sykdommer som allergi og astma, ifølge Wikipedia.

Kort sagt mener forskerne at funnene tyder på at det å være i naturen kan endre mikrobiomet og modulere funksjonen til immunforsvaret hos barn.

Bakterienes betydning

Karin C. Lødrup Carlsen er professor ved Universitetet i Oslo og forsker på astma, allergi og lungesykdommer hos barn og unge. Hun er begeistret over den nye studien.

- Dette er en kjempespennende studie, og jeg vil applaudere finnene som har ligget langt i forkant på dette forskningsfeltet gjennom årtier, sier hun.

Hun sier at endringene som forskerne fant ser ut til å være bra for et mer veltilpasset immunsystem.

- Absolutt. De så at mangfoldet i mikrobiomet øker. Det er mange studier som viser at et begrenset mangfold kan være assosiert med uheldige helsetilstander.

Bakterienes betydning for helsen er et eksploderende forskningsfelt, sier Lødrup Carlsen.

- Vi har på ingen måter alle svarene, men noen ting vet vi mer om. Et balansert mangfold, der gunstige bakterietyper er litt i overvekt, ser ut til å være bra for å få det immunforsvaret vi ønsker, inklusive for økning av regulatoriske T-celler.

Andre bakterietyper har sammenheng med sykdom.

- Noen av bakteriene som forskerne viser til at de fant her, er oftere assosiert med helse og fravær av sykdom, altså som vi har lyst til å ha mer av, sier hun.

Når det gjelder endringene i immunsystemet sier Lødrup Carlsen at det viktigste nå er kanskje at forskerne viser at miljøendringen påvirket mikrobiomet som igjen påvirket immunsystemet.

Akkurat hva som skjer i immunsystemet og hva det har og si, tror hun andre studier vil vise grundigere etter hvert.

Hygienehypotesen

Karin C. Lødrup Carlsen sier at forskningen på et vis baserer seg på hygienehypotesen.

Hypotesen ble først formulert av David Strachan i 1989. Strachan så at barn som var født lenger ut i søskenrekka sjeldnere hadde allergi enn førstefødte. Andre studier har vist at høysnue var mest vanlig i vestlige, industrialiserte land, og barn oppvokst på gårder der dyr og mennesker lever tett har mindre allergisk sykdom.

I Finland har forskere studert forekomsten av allergier i Karelen, et område som er delt mellom Finland og Russland.

Den finske og russiske siden utviklet seg forskjellig etter andre verdenskrig. Den finlandske siden ble urbanisert, mens på den russiske siden hadde folk fremdeles en livsstil knyttet til småskala jordbruk. Det er ifølge en artikkel i tidsskriftet Allergy skrevet av Tari Haahtela.

Forskning viste at mens allergier var lite utbredt på den russiske siden, steg det raskt i Finland i takt med urbaniseringen.

Flere andre studier har vist lignende tendenser. Folk som lever i tett kontakt med natur, dyr og jord ser ut til å være bedre beskyttet.

Hygienehypotesen har blitt tolket på flere måter. Noen har foreslått at infeksjoner med virus, innvollsorm og bakterier i barndommen beskytter mot allergi og andre sykdommer, ifølge en artikkel i Store norske leksikon.

Den finske forskeren Tari Haahtela mener det handler om at man blir utsatt for mange forskjellige ufarlige mikrober som finnes i naturen. Han kaller denne varianten for biodiversitetshypotesen.

Flere ting peker i samme retning

Det er flere ting som tyder på at den siste hypotesen har noe for seg, sier Karin C. Lødrup Carlsen.

- Man har dette med keisersnitt. Barn født med keisersnitt har større risiko for å utvikle allergier.

- Kanskje er det er noe med de bakteriene man møter når man går igjennom fødselskanalen, fremfor å plukkes ut av et sterilt fostervann? Ved keisersnitt møter man ikke den første bakteriekolonien som man skulle stimuleres med, sier Lødrup Carlsen.

Bruk av antibiotika i barndommen øker også risikoen, fortsetter hun.

- Når du bruker antibiotika slår du ned både mangfold og spesielle kolonier av bakterier slik at du kanskje får oppvekst av andre. Det påvirker mikrobiomet ditt i tarm og i de organene som påvirkes.

Så er det det som handler om livsstil og møter med natur, sier Lødrup Carlsen.

- Der har finnene vært foregangsforskere hvor de blant annet har sett på hvis du bor der det er mye grøntområder sammenlignet med der det er lite grøntområder, så har man statistisk kunne vise at det er mer allergier hvis du bor i ikke-grønne områder,

Det er heller ingen tvil om at allergier øker i samfunnet, sier professoren. Det har skjedd samtidig som mange har fjernet seg fra jord, dyr og natur. Siden 70-tallet har forekomsten av allergier økt kraftig, ifølge en artikkel i NHI.

- Alt trekker i samme retning, sier Lødrup Carlsen.

- Naturen på lag med helsa

Karin C. Lødrup Carlsen tenker at det kan være et fint og billig tiltak og la naturen spille på lag med folkehelsa.

- Den nye studien er et «proof of concept», at ja, du kan faktisk bringe naturen inn i byer, men da må vi slutte å asfaltere alle steder, og ha bare pene parkanlegg med to typer trær og gressplen. Det er fint det også men det løser ikke problemet.

- Disse diskusjonene tenker jeg vil være ekstremt nyttig i årene framover. Jeg tenker det kan være en rimelig måte å ta vare på ikke bare menneskene, men også med tanke på at vi mister bier og insektarter.

Hun sier også at forskningen reiser mange spørsmål.

- Når skal du begynne med eksponering? Hvor lenge må den vare? Må du gjøre det hver dag, eller en gang i uka? Det er tusen spørsmål som kommer til å reises.

Referanse:

Marja I. Roslund m.fl: «Biodiversity intervention enhances immune regulation and health-associated commensal microbiota among daycare children», Science Advances, 14. oktober 2020.

les også

Får barna færre allergier i en friluftsbarnehage?