Da de nordiske kostrådene ble lansert denne uka, var det nok mange som satte vinen i vrangstrupen. Det finnes ikke et trygt nivå for alkoholkonsum, var budskapet. 

I Norge har vi ikke hatt noen grense for anbefalt alkoholinntak, i motsetning til mange andre land, inkludert våre naboland. 

Det er i dag stor forskjell på hvor ulike land velger å sette grensen for anbefalt alkoholinntak. 

Ytterpunktene i Europa er Nederland og Italia, forteller Jørgen Bramness. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

les også

Mister vi respekten for kostrådene når vi ikke kan følge dem?

Nederland, som ligger lavest i Europa, har en grense på 10 gram alkohol om dagen. Det vil si under én enhet alkohol.

Italia ligger høyest, med opp mot 40 gram om dagen, altså fire enheter.

Ikke bare basert på forskning

Forskning er bare ett av hensynene helsemyndighetene tar når de setter denne grensen. Det handler også om kultur, sier Bramness. 

– Noen har valgt å sette grensen høyt. Dette er land som har tradisjoner for høyt alkoholinntak. Andre har valgt å sette den lavere.

Mens det internasjonalt har vært vanlig å gi råd om hvor mye folk kan drikke før det går ut over helsa, har norske helsemyndigheter ikke gjort det, forteller Bramness. 

– Vi har ingen offisielle grenseverdier for risikofylt alkoholforbruk eller anbefalinger for ukentlig eller daglig alkoholforbruk. Norske helsemyndigheters generelle råd har hele tiden vært at det er en fare ved å drikke og at det ikke finnes noen trygg grense. 

Det råder forvirring

På nettsidene til Helsedirektoratet oppgis det likevel at dagens råd er at kvinner ikke bør overstige 10 gram alkohol per dag. Det vil si et lite glass. Menn bør ikke overstige 20 gram. 

Dette er feil, ifølge Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet. Hun  sier de skal rydde opp i dette. 

Hun forteller at Helsedirektoratet nå skal sette seg ned med arbeidet med de norske kostholdsrådene. Da legges de nordiske rådene til grunn. 

 – Vi skal nå sette i gang en prosess hvor vi skal oppdatere våre kostholdsråd og se på hvordan anbefalingene bør bli framover, sier Granlund. 

Blir tilfeldig

Jørgen Bramness synes det er fornuftig at vi i Norge ikke setter en grense for hvor mange enheter det er anbefalt å drikke. 

Går du til forskningen, gir den ikke noe som helst svar på om det er farlig å drikke ett eller fire glass om dagen, forteller han. 

– Setter du en grense, blir den mer eller mindre tilfeldig, mener Bramness. 

– Den bli for høy for noen og for lav for andre. Setter du ingen grense, kan du formidle at det er en risiko med å drikke uansett og at denne starter ved null. 

Ikke et budskap om totalavhold

At det ikke settes en grense, må ikke tolkes som et budskap om totalavhold, mener rusforskeren. 

– Det handler bare om at vi må være oppmerksomme på at det kan være en risiko ved å drikke alkohol. På samme måte som om at det er en risiko ved å bevege seg rundt i trafikken.

– Hver dag innebærer risiko. Hvis du skal unngå enhver risiko for å komme i en trafikkulykke, må du holde deg helt unna trafikken. De fleste tenker at de er villige til å ta en viss risiko. Sånn må det være også med rådene om alkoholbruk. 

Rusforskeren innrømmer at dette med risiko er veldig komplisert å formidle, både for helsemyndigheter og forskere. 

De viktigste helsepolitiske grepene i Norge handler likevel ikke om disse rådene fra helsemyndighetene, men han.

– Det handler om at vi har et vinmonopol, at alkohol er priset høyt, at vi har høy aldersgrense og andre salgsbegrensninger på alkohol. Dette er mye viktigere for folkehelsa enn hva som står i en anbefaling. 

Canada har blitt strenge

Norge og Norden er ikke alene om å begynne å bli mer opptatt av alkoholens skadevirkninger.

Canada kom nylig med de strengeste anbefalingene for alkoholinntak internasjonalt, så langt.

I januar kom kanadiske myndigheter med nye nasjonale anbefalinger for inntak av alkohol for den kanadiske befolkningen. Der anbefaler de ikke å drikke mer enn to enheter i uka. 

Den kanadiske rapporten konkluderer også med at ingen mengde alkohol er bra for helsa. Selv en liten mengde alkohol er skadelig. Dette ifølge en artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring. 

Flere i Canada har møtt disse anbefalingene med skepsis og mener at det kun er skremsel fra myndighetene, skriver forfatteren av tidsskriftsartikkelen.

Sterk alkoholindustri

Bramness tror at veldig mange land nå vil ha et mål om å redusere skadene som følger av alkoholbruk.

Årsaken er at forskning i økende grad har påvist helseskader med alkoholbruk. 

I begynnelsen av januar kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en uttalelse i tidsskriftet The Lancet om at ikke noe alkohol er sunt for helsen. 

All bruk er risikobruk, slår organisasjonen fast.

Bramness mener at en sterk alkoholindustri har hatt store interesser i å lage et skille mellom det som er nytelsesbruk og risikobruk. 

De har i det lengste forsøkt å formidle at det er mulig å drikke alkohol uten at det er farlig for helsa.

– Det er derfor veldig gledelig at myndighetene i mange land tar avstand fra dette, sier han.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Fem glass vin i uka kan gi for mye jern i hjernen

les også

Dette er alt du kan spise av rødt kjøtt i uka med de nye kostrådene