Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom alkohol og barns atferdsproblemer eller emosjonelle problemer som symptomer på depresjon og angst.

Dette har nok forårsaket mye både skyldfølelse hos mødre som har fått barn med slike problemer, tror forsker Ingunn Olea Lund ved Folkehelseinstituttet.

Hun og hennes kolleger har nå gjort en studie som langt på vei spenner beina på denne forskningen.

Funnene deres peker mot at det faktisk ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester i svangerskapet og barnas problemer når de er mellom halvannet og fem år.

Har brukt andre metoder

De tidligere studiene har brukt et helt annet type forskningsdesign enn det FHI-forskerne har brukt. De har ikke kontrollert for mulige bakenforliggende faktorer. Men med slike studier kan en ikke slå fast en sammenheng mellom årsak og virkning, forklarer Lund.

Også FHI-forskerne fant først den samme sammenhengen. Men da de tok i bruk mer robuste metoder, ble den sterkt redusert og falt delvis bort.

– Da tyder det på at det faktisk ikke er drikkingen i seg selv, men andre ting som gjør at barnet får disse problemene.

Sammenlikner søsken

Forskerne ved Folkehelseinstituttet har brukt Den norske mor og barn-undersøkelsen til denne studien. Dette er en av verdens største befolkningsundersøkelser. Størrelsen på studien gjør det mulig for dem å studere årsakssammenhenger på en helt ny måte.

Denne studien er basert på nær 15 000 mødre og nærmere 26 000 barn.

Dette betyr at det er mange mødre i undersøkelsen som har flere barn. Det gjør at forskerne har mulighet for å benytte et såkalt søskendesign. Det betyr at de kan studere den samme moren gjennom flere svangerskap. Mødrene har svart på forskernes spørsmål om alkoholbruk i de ulike svangerskapene.

– Med søskenkontroll sammenlignet vi emosjonelle og atferdsproblemer hos barn som har samme mor og som vokste opp i samme miljø– men som har vært eksponert for ulike mengder alkohol i første trimester, forteller Lund.

Arv eller miljø

I starten av analysearbeidet fant også FHI-forskerne en sammenheng mellom mors alkoholbruk og alle former for emosjonelle og atferdsproblemer hos barna.

Men etter justering med mer robuste metoder ble sammenhengen sterkt redusert.

Dette mener de peker mot at sammenhengene kan skyldes arv eller miljøfaktorer som er felles for søsken – heller en mors drikking tidlig i graviditeten.

Å drikke under svangerskapet kan være et uttrykk for andre problemer hos mor. Tidligere studier har vist en sammenheng mellom enkelte psykologiske trekk hos mor og mors drikking i svangerskap.

Advarer likevel mot alkohol

Selv om alkohol sannsynligvis ikke er årsaken til de problemene som er studert i den nye studien fra Folkehelseinsituttet, advarer Lund mot å tro at det er uten risiko å drikke i svangerskapet.

Risikoen for spontanabort øker om du drikker. Alkohol kan bidra til at barnet får redusert IQ og lærevansker. Om mor drikker mye, er det mest dramatiske som kan skje at barnet blir født med føtalt alkoholsyndrom, som du kan lese mer om hos nhi.no.

Hvor mye er for mye?

Hvor mye alkohol som er for mye i svangerskapet, er det ingen som vet.

Forskningen på dette området er ikke så robust. Derfor anbefaler helsemyndighetene i Norge kvinner å skru korken helt igjen når de er gravide. Det samme gjør forskere, skrev forskning.no om i 2017.

En undersøkelse fra 2017, som Folkehelseinstituttet skrev om, viste at andelen kvinner i Europa som drikker når de er gravide, er lavest i Norge med 4,1 prosent og høyest i Storbritannia med 28,5 prosent.

Det er ofte eldre kvinner med høy utdanning som rapporterer om høyest alkoholforbruk.

Forskerne må være ærlige

– Vi skal være forsiktige med å si at det er greit å drikke litt i svangerskapet. Men samtidig må vi også være forsiktige med å si at det er en sammenheng mellom mors alkoholbruk og barnas utvikling hvis sammenhengen faktisk ikke er der, sier Lund.

Hun håper at funnene deres kan fjernet noe dårlig samvittighet hos mange mødre.

– En engstelig og bekymret mamma blir jo ikke en bedre mamma.

Knyttet noe usikkerhet til funnene

Lege og forsker Astrid Alvik synes studien fra Folkehelseinstituttet er spennende, men mener det er knyttet noe usikkerhet til funnene.

Hun mener at denne studien ikke slår beina under tidligere studier. Myndighetene bør derfor ikke endre informasjonen til gravide ut fra dette funnet, sier hun.

Et tiår da mye skjedde

Alvik har selv forsket på sammenhengen mellom alkoholbruk i svangerskapet i den samme perioden som FHIs datamateriale er samlet inn. Datainnhentingen til den nye studien er fra 1999 til 2009.

I denne perioden skjedde det svært mye, forteller hun.

– Jeg vet mye om dette tidsrommet, for det var på samme tid jeg begynte å forske på dette. Da vi planla vår studie i 1999, fantes det ikke informasjon om alkoholens skadevirkninger på barnet i mediene. Det fantes heller ikke offisielle retningslinjer på dette området.

Men etter få år ble det svært mye omtale, og det kom offisielle retningslinjer. Derfor har nok underrapporteringen av alkoholbruk i svangerskapet økt en del i denne perioden. Dette blir derfor en feilmargin når forskerne sammenlikner søsken som er født med noen års mellomrom, mener hun.

Ikke tatt hensyn til mors alder

En annen svakhet ved studien er at forskerne ikke har tatt hensyn til mors alder.

– Vi vet at sårbarhet for alkoholeksponering, i tillegg til generell sårbarhet, øker med mors alder. Dersom mor er eldre, vil man derfor finne at hennes sårbarhet er større enn da hun var yngre når man kontrollerer for søsken.

Det opplyses ikke om kontrollbarnet er eldre eller yngre. Men det er sannsynlig at kontrollbarnet er yngre ut ifra endringer i tidsrommet.

Forskerne fra FHI skriver i en epost til forskning.no at de tenkte nøye på dette med mors alder:

«Vi fant at det i dette spesielle forskningsdesignet ikke er nødvendig å ta høyde for mors alder når man tar høyde for søskenrekkefølge. Enkelt forklart er grunnen til dette at to barn av samme mor er like på hvor gammel moren deres var da hun fikk sitt første barn».

Har selv funnet en sammenheng

Alvik har selv forsket på sammenhengen mellom mors drikking i svangerskapet og barns atferdsforstyrrelser og psykiske lidelser. Hun var hovedforskeren bak en studie om dette i 2013.

Her finner forskerne ved Universitetet i Oslo ut at tidlig drikking med minst fem glass tidlig i svangerskapet er direkte relatert til barns atferdsproblemer ved fem og et halvt års alder. Denne viste også at mors alder var direkte relatert til barn atferdsproblemer.

– Denne studien burde vært vurdert opp mot funnene i den nye studien, men den er ikke referert, sier Alvik.

Styrke at gener er kontrollert for

Det er en klar styrke ved den nye studien at den kontrollert for mors gener, mener Alvik.

– Dette er spennende. Forskerne skriver at de via søskendesignet får målt for ikke-målte faktorer. Dette er også en klar styrke. Langt på vei får man det. Samtidig forutsettes det at søsken reagerer likt på livets store og små hendelser i familien men blant annet barnet alder kan gi utslag her.

Les også

Uvisst om litt drikking i i svangerskapet er skadelig for barnet

Kilde:

Ingunn Olea Lund m.fl: Is the association between maternal alcohol consumption in pregnancy and pre-school child behavioural and emotional problems causal? Multiple approaches for controlling unmeasured confounding, Addiction 2019