De fleste har kjent på at dagsformen kan være veldig forskjellig fra dag til dag. Det kan virke som et mysterium; men det har sine forklaringer.
De fleste har kjent på at dagsformen kan være veldig forskjellig fra dag til dag. Det kan virke som et mysterium; men det har sine forklaringer.

Hvordan kan dagsformen variere så veldig?

SPØR EN FORSKER: Mange av de kjedelige, hverdagslige tingene påvirker hvordan dagsformen blir, forteller Magne Lund-Hansen ved Norges idrettshøgskole.

En dag er det som om du bobler over med all verdens energi. Den neste føler du deg som om du har blylodd å dra på, og kun én lunge i funksjon. Hva er det som foregår?

Vi har spurt Magne Lund-Hansen, som er universitetslektor ved Norges idrettshøyskole om hvordan dagsformen kan variere så utrolig mye.

Overraskende nok har ikke dagsformen så mye å si, ifølge Lund-Hansen.

– Det man ser i forskning, og når man gjør tester i laboratorier, er at prestasjonsmessig varierer dagsformen egentlig ganske lite.

Og det altså til tross for ganske store svingninger i hvordan formen føles den dagen.

– Hvis man skal tyne seg maks, kommer man ofte opp på et ganske høyt nivå uavhengig av hvordan det kjennes ut - så lenge man ikke er syk.

Det kan være lurt å ta litt hensyn til kroppens signaler om du føler deg skikkelig daff og pulsen er litt høy, forteller Magne Lund-Hansen.
Det kan være lurt å ta litt hensyn til kroppens signaler om du føler deg skikkelig daff og pulsen er litt høy, forteller Magne Lund-Hansen.

Måler opplevd anstrengelse

Men, hva dreier det seg da om? Kanskje ligger mye i at motivasjonen varierer. Det er ikke hver dag man har like mye ork eller lyst til å presse seg.

– De siste årene har vi brukt mye opplevd anstrengelse i forskning. Rett og slett fordi det er et viktig parameter.

Opplevd anstrengelse er et mål som går både på fysiologiske og mentale parametre. Et fysiologisk parameter kan være pulsen din. Et mentalt parameter kan være hvor bekymret eller ubekymret du er den dagen. Sammen slår de ut på dagsformen.

– Småskader, eller at du er litt syk uten å kjenne det. Etter en treningsøkt kan du ha mange titalls små infeksjoner i kroppen, forteller Lund-Hansen.

Det høres fryktelig dramatisk ut, men betyr bare at kroppen trenger restitusjon.

Kanskje viser det seg ved at du er litt varm eller litt sår hals. Det kan være fordi du har fått litt større skader enn hva vanlig restitusjon hamler opp med.

– All restitusjon reparerer skader på muskler. Desto større nedbrytningen er, desto lenger restitusjon trenger du, og hvis du ikke er helt restituert vil du kanskje føle deg skikkelig dårlig på trening.

Livets bekymringer kan sette kroppen i ubalanse

De mentale faktorene er altså viktige for totalbelastningen. Alt som livet har å by på, tas med i regnestykket.

– Det kan være mye stress på jobb, at en i familien er syk eller problemer med kjæresten, sier Lund-Hansen.

Og da slippes det ut noen hormoner som setter kroppen litt i ubalanse. Da kan den føles tung å drasse på.

For kvinner kan menstruasjonssyklusen gjøre endringer i kroppen som påvirker prestasjonsevner og dagsform, sier han.

Mensen og trening skrev forskning.no om i 2016.

Å trå til med en treningsøkt kan være skikkelig tiltak når dagsformen ikke er på plass, uansett hva det skyldes. Men ofte funker det greit så fort man får varmet opp og blodpumpa kommer i gang.

Reservetank som holder oss gående

– De fleste har en relativt stor buffer. Kroppen sier ifra om at det ikke er helt som det skal, men så varmer man opp i 20-25 minutter. Og så skjønner kroppen at okay - vi får gjøre det beste ut av det, sier Lund-Hansen.

Men, du bør kanskje være forberedt på at dagen etterpå blir enda tyngre når du har brukt mye av reservetanken, eller bufferen.

– Det bryter ofte kroppen lenger ned hvis du føler deg litt halv-daff i utgangspunktet.

Men, med mindre du er toppidrettsutøver er det kanskje ting som søvn og arbeid som gjør større utslag i totalbelastningen enn det trening gjør.

– Hvis du har hviledag, men jobber i tolv timer, sover i fem og spiser litt dårlig blir kroppen naturligvis påvirket av det. Da føler man seg ikke like rå som hvis man er toppidrettsutøver og har trent to ganger, sovet mellom øktene og fått maten servert.

Husk å sove!

Når kroppen er i ubalanse, er det en ting som er helt nødvendig for å finne balansen igjen; søvn.

– Sover man for lite, skjer det ting med kroppen som gjør at du vil føle deg dårligere. Hvis du føler deg dårlig en dag og likevel trener, går det bra. Men hvis du gjør det gang på gang kommer det til et punkt hvor det sier stopp, understreker Lund-Hansen.

– Kroppen har heldigvis en buffer som gjør at du kan tyne deg lenger enn kroppen egentlig vil.

Men gjør du det over tid, kan du risikere å gå på en smell.

Alkohol og trening - er det fy-fy?

Si at du våkner dagen etter å ha drukket noen glass vin, og dagsformen føles miserabel. Likevel har du planlagt en treningsøkt. Bør du gjennomføre den?

– Her er det mye forskning som spriker, og mye teorier og meninger, understreker Lund-Hansen, som ikke vil påstå at han har en klar fasit.

– Men vi har ikke veldig tydelige tegn på at alkohol reduserer den fysiske prestasjonsevnen.

Men, igjen, totalbelastning.

– Hvis du tar en skikkelig helaften med lite søvn, står opp tidlig og skal kjøre en knallhard treningsøkt er jo kroppen veldig nedbrutt.

– Hvis man klarer å unngå slike belastninger, øker man sjansene for at dagsformen er stabilt god.

Men ofte er det ikke de store tingene som gjør utslaget. Ofte er det de litt kjedelige og hverdagslige tingene som i sum bestemmer dagsformen.

– Det er en grunn til at idrettsutøvere har en veldig stabil form. De har en veldig stabil stimuli, og de har kontroll på alt de gjør.

Hvis en idrettsutøver får redusert dagsformen sin med to prosent, er det katastrofe, fordi det er så små marginer som skiller mellom seier og tap.

For de fleste av oss gjør det ikke så mye fra eller til. Vi fungerer i det daglige om vi har to prosent fra eller til.

Sjekk pulsen

Så, egentlig trenger man ikke lytte til kroppen om den sutrer litt en dag? Eller?

– Hvis man skal bruke litt intensitet kan det være lurt å bruke både puls og dagsform. Hvis du har høy puls og føler deg skikkelig dårlig, kan det være lurt å ta det litt rolig. Da sier kroppen ganske tydelig ifra.

– Men hvis du føler deg litt daff og ikke helt i slag, men pulsen ser fin ut, er det ikke skadelig å kjøre en økt. Bare ta litt hensyn hvis du føler deg tung underveis.

Å bruke litt flere parametere kan være en fordel, mener Magne Lund-Hansen.

– Kjenn på kroppen! Hvis du kjenner deg helt elendig, er det sjelden sunt å trene.

Så, hovedbudskapet er altså: i en normal hverdag vil dagsformen variere en del. Og det er helt normalt at kroppen sutrer litt. Ofte kvikner du til etter hvert. Men det kan være lurt å ta det litt med ro hvis ikke, og heller satse på en bedre dag i morgen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS