Annonse

- Avrusede mødre trenger bedre oppfølging

Narkomane mødre som blir avruset mens de er gravide strever med å forstå babyens behov. Bedre oppfølging etter fødselen er nødvendig, mener stipendiat.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Helsegevinstene ved avrusning i svangerskapet er store, men mødrene sliter med foreldrerollen, viser ny studie. (Foto: Colourbox)

Om studien:

Arbeidet med avhandlingen er utført ved Psykologisk institutt, UiO, og Regionsenter for barn- og unges psykiske helse, R-BUP Øst og Sør.

Torill Siqveland disputerer 26.oktober ved Psykologisk institutt, UiO.

Abstinenser er en urettferdig tung start på livet, og dessverre noe mange barn av rusavhengige mødre opplever.

Avruses mor, slipper barnet dette, men en ny doktorgradstudie viser at avrusningen i seg selv ikke nødvendigvis er nok for å gi mor og barn en god spedbarnstid. 

Mindre sensitive

- Fra tre til tolv måneders alder var det nedgang i samspillkvaliteten, sier Torill Siqveland til forskning.no.

Hun er stipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og har siden 2006 jobbet med prosjektet Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Reguleringsforstyrrelser og samspillsvansker i de første leveår.

I prosjektet har en norsk forskergruppe fulgt nesten 90 blivende mødre jevnt fordelt på tre ulike grupper.

Den ene gruppen var kvinner som ble henvist til institusjonsbehandling på grunn av rusproblemer. Kvinnene ble avruset og ble helt rusfrie i løpet av svangerskapet.

Den andre gruppen var kvinner som ble henvist til poliklinisk behandling for psykiske vansker i svangerskapet. Den tredje og siste gruppen var en kontrollgruppe med kvinner som ikke hadde noen av disse problemene.

- Vi så at både gruppen med psykisk syke mødre og de avrusede mødrene hadde problemer med foreldrerollen, forteller Siqveland.

Forsto ikke barnas gråt

Etter at barna var født observerte forskerteamet samspillet mellom mor og barn hver tredje måned frem til ungene var et år gamle.

De så blant annet på hvordan moren reagerte på barnets gråt, blikkontakt og kroppsspråk. 

Det viste seg at både de psykisk syke mødrene og mødrene med rusproblemer strevde mer med å forstå hva barnet deres trengte enn mødrene i kontrollgruppen.

Noen av mødrene klarte ikke å forstå hva barnets gråt betydde, slik at det de valgte gjøre når barnet gråt ikke var det barnet trengte der og da.

Og da barna ble litt eldre, og for eksempel strakk opp armene for å få kontakt, var det noen av mødrene som trakk seg unna og ikke klarte å forholde seg til barnets kontaktønske. 

- Mange av institusjonene har en langsiktig oppfølging, men ikke alle, forteller stipendiat Torill Siqveland. (Foto: S. H. Milde)

- Barn er sosiale vesener helt fra fødselen av, og har behov for å bli trøstet og sett. Det vet man er viktig for barnets utvikling både sosialt og emosjonelt, sier stipendiat Siqveland. 

Beholdt barna sine

Nesten alle mødrene som var med i denne studien beholdt omsorgen for barna sine. 

- Tidligere studier har vist at mange mødre som ruser seg under svangerskapet mister omsorgen for barna, så avrusingen er viktig, presiserer Siqveland.

- Ettersom mor verken brukte rusmidler etter at hun kom i behandling, eller fikk metadon i avrusningen, ble ingen av barna født med abstinenser eller medisinske problemer, legger Siqveland til. 

De som ble fratatt omsorgen for barna sine var mødrene som ikke klarte å holde seg rusfrie etter fødselen.

Forventet større forskjell

- Jeg hadde nok forventet å finne større forskjell i samspillkvaliteten hos mødrene med psykiske problemer og gruppen mødre som hadde rusproblemer, forteller Siqveland.

Studien viste en liten forskjell hos de to testgruppene, men forskjellen var ikke stor nok til å telle som det som forskerspråket heter signifikant forskjell.

Stipendiaten legger til at det ofte følger psykiske problemer med rusproblemer, og at dette kan gi mødrene innen disse to gruppene noen av de samme utfordringene når det gjelder foreldrerollen.

En del av mødrene fra begge testgruppene hadde selv hatt vanskelige oppveksterfaringer.

- Dette kan gjøre at de sliter med å være gode mødre selv, sier doktorgradsstipendiaten.

Til nå har forskerne fulgt mødrene og barna frem til barna fylte et år. Forskergruppen skal følge disse videre frem til barna nærmer seg skolealder.

- Så det kan hende at vi ser en større forskjell mellom gruppene over tid, legger Siqveland til. 

Ønsker tiltak

I doktorgradsarbeidet har Siqveland fulgt mødre fra ulike institusjoner i Norge, og forteller at oppfølgingen rusmødrene får etter fødsel varierer fra institusjon til institusjon.

- Mange av institusjonene har en langsiktig oppfølging, men ikke alle.

Hun mener at flere tiltak med fordel kunne settes i gang for disse mødrene.

- Mødre med rushistorie trenger hjelp til både rusproblemer og psykiske vansker, som for eksempel å bearbeide vanskelig oppvekst.

- I tillegg har rusmødrene helt klart den dårligste sosioøkonomiske statusen innen de gruppene av kvinner vi har fulgt. Rusproblemer er ofte forbundet med avsluttet skolegang, og mange av kvinnene var utenfor arbeidslivet, sier stipendiaten.

Hun mener derfor det er viktig at mødre som har blitt avruset i svangerskapet får en tettere oppfølging etter fødsel, og at de etter hvert også får hjelp til å ta utdannelse og komme ut i arbeidslivet.

Referanse:

Torill Siqveland et.al., The impact of optimality on maternal sensitivity in mothers with substance abuse and psychiatric problems and their infants at 3 months, Infant Behaviour and development, februar 2012 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS