Forskere kan nå måle om og når det er en økning i bruken av MDMA/ecstasy i visse byer, ved å kombinere avløpsprøver med mobildata som viser hvor mange som befinner seg i området på samme tid. (Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix)

Slik bruker forskere mobildata for å kartlegge narkotikabruken i Oslo

For første gang har forskere brukt anonyme mobiltelefondata kombinert med analyser av avløpsvann for å måle narkotikabruken i hovedstadsområdet.

Avløpsvann-analyser

Når vi drikker alkohol eller bruker narkotika, danner kroppen nedbrytingsprodukter (biomarkører) som går ut gjennom urinen. Selv om bare en brøkdel av de aktuelle stoffene blir omdannet til de aktuelle nedbrytingsstoffene, og de blir fortynnet i store mengder kloakkvann, er metodene så følsomme at det ee mulig å måle dem med høy nøyaktighet.

Nivåene som måles, kobles sammen med kunnskap om de ulike stoffenes nedbrytingstid, dovaner og størrelsen på befolkningen. Dermed kan forskerne regne seg fram til hvor mye narkotika en bestemt befolkning inntok på et bestemt tidspunkt. Måleinstrumentene kan stå på samme sted fra noe timer til flere år.  

Det vi spiser, drikker, røyker eller injiserer skilles ut med urin og avføring når vi går på do.

I årevis har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analysert prøver fra avløpsvann i Oslo-området fra byens renseanlegg for å avdekke nye mønstre i narkotikabruken.

Myndighetene er avhengig av informasjon om nye trender i bruken av narkotika for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Men vannavløpsanalyser alene har en alvorlig svakhet. De sier ingenting om hvor mange personer som faktisk befant seg i området da restene havnet i toalettet. Derfor har NIVA nå alliert seg med Telenor.

Store variasjoner i funn

– Det kan være store variasjoner i narkotikarester av amfetamin, kokain og ecstasy fra dag til dag, sier forskningsleder Malcolm Reid ved NIVA, til forskning.no.

Men det behøver ikke bety at bruken avtar eller øker.

– Vi må beregne mengdene ut fra befolkningen for å kunne si noe om utbredelsen, sier Reid.

Hittil har de brukt undersøkelser blant festdeltakere eller narkotikabrukere for å finne ut hvor mange som har vært i området da urinen havnet i doskålen. Eller de har brukt registre fra akuttmottak, narkotikabeslag i kriminalsaker eller rusbehandlingsinstitusjoner. 

Men dette er dyrt og tidkrevende, og påliteligheten er usikker.

Anonymiserte mobildata

Det siste året har NIVA brukt mobildata for å styrke denne forskningen.

Den røde streken viser hvor mange innbyggere som faktisk var i områdene av Oslo som sokner til vannavløpet rett før narkotikarester måles. Registrert med mobildata.
(Graf: Environmental Science & Technology)

– Mobildata kan med større nøyaktighet si hvor mange som var i Oslo på et bestemt tidspunkt, og dermed hvor mange som urinerte i den tiden, forklarer Magnus Muri Boberg, leder for avdelingen Tingenes Internett og stordata i Telenor Norge.

Mobildataene er anonymisert, og kan ikke avdekke om du personlig tok LSD klokka to natt til lørdag, forsikrer han.

Telenor har informasjon om hvor mange mobiltelefoner som til enhver tid sender og mottar signaler til og fra basestasjoner i området. Signalene måles uavhengig av ringing eller sms-bruk, det holder at mobilen er slått på. 

Store forflytninger

Den første studien på dette feltet ble gjennomført i juni og juli 2016, og viser at antall mennesker i området endrer seg dramatisk.

Selv innenfor en 24-timers periode kan befolkningen som sokner til VEAS vannrenseanlegg, endre seg med 30-40 prosent, viser mobildataene.

På morgenkvisten søndag 5. juni var det 470 000 mennesker i den delen av Oslo.

Klokken to på ettermiddagen dagen etter, var antallet 670 000, altså 200 000 flere.

– Hvis vi bare sporer narkotikabruken over det tidsrommet, ser vi en massiv stigning i konsentrasjon. Det kan tolkes som en stor økning i narkobruken, mens årsaken er at det er flere mennesker, sier Malcolm Reid i NIVA til forskning.no.

Typisk reiser mange på hytta i helgene, eller de drar i hopetall ut av byen til badeplasser på finværsdager. Og er tilbake igjen søndag kveld for å dra på jobb neste dag.  

Røde områder viser hvilke områder i Oslo, Bærum og Asker avløpsvannet kommer fra. Avløpsvann fra mer enn 600.000 innbyggere transporteres i VEAS-tunnelen ut til renseanlegget på Bjerkås Asker. (Kart: VEAS/OpenStreetMap-bidragsyterne. www.openstreetmap.org/copyright)

Relativt stabil bruk

Da forskerne tok med disse svingningene i beregningen, fant de at bruk av farmasøytiske midler var relativt stabil.

Men ulovlig narkotikabruk steg fra juni til juli, spesielt gjaldt det bruk av ecstasy i helgene.

– Vi har målt narkotiske stoffer i åtte år, og vi har sett en betydelig økning av ecstacy/MDMA i denne perioden. Dette er ikke unikt for Norge, men er et europeisk fenomen, sier Reid.

Bor du i Oslo er det de digre kloakkbassengene på Bekkelaget eller VEAS i Asker som sladrer om slik bruk.

NIVA nettverk rapporterer sine funn til Folkehelseinstituttet og det europeiske nettverket SCORE. Narkotikabruken sammenlignes så mellom byer i ulike land. 

NIVA har også målt narkotikabruken i andre norske byer, som Trondheim og Tromsø. Den totale narkotikabruken er omtrent på samme nivå som i Oslo, men fordelingen av stoffer er temmelig forskjellig.

Amfetaminbruken var i 2014 betydelig høyere i Trondheim enn i Oslo, mens kokainbruken i Oslo var større enn i Trondheim. 

Mobildata øker oversikten

Mobildata kan brukes på en rekke andre områder.

– NIVA er vår pilotpartner, og vi synes det er svært positivt at anonymiserte mobilitetsdata kan styrke forskningsprosjekter og gi bedre grunnlag for beslutninger, sier Boberg i Telenor Norge.

Både turistdestinasjoner, byer og kollektivtrafikktilbydere har vist stor interesse for å koble mobildata til egne data for å forbedre analysene sine.

Referanse:

K. V. Thomas mf: Use of Mobile Device Data To Better Estimate Dynamic Population Size for Wastewater-Based Epidemiology. Sammendrag. Science & Technology. 20. september 2017. DOI: 10.1021/acs.est.7b02538

Powered by Labrador CMS