For noen er det kanskje lavere terskel for å ta seg et ekstra glass når man er hjemme hele dagen.
For noen er det kanskje lavere terskel for å ta seg et ekstra glass når man er hjemme hele dagen.

De som jobbet hjemmefra noen dager i uka, drakk mer alkohol

Det å delvis jobbe fra hjemmekontor var koblet til høyere sjanse for å drikke mer enn sju enheter i uka.

Under koronapandemien har mange jobbet hjemmefra etter anbefaling fra myndighetene. Fremdeles er det mange arbeidsplasser som har beholdt muligheten for hjemmekontor.

Hva gjør dette med folks alkoholforbruk?

Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har undersøkt om det å jobbe hjemmefra har sammenheng med alkoholkonsumet.

De fant at folk som jobbet hjemme to dager i uka eller mer, hadde større sjanse for å drikke minst sju enheter i løpet av en uke.

Svarte før pandemien

Studien er gjort ut fra data som ble samlet inn mellom år 2004 og 2019, altså før pandemien. Studien viser dermed en normalsituasjon, og økningen kan ikke forklares med bekymring og vansker under pandemien.

Morten Birkeland Nielsen sier til forskning.no at koronasituasjonen kan ha hatt en påvirkning på folks alkoholvaner.

– Det er noen som tyr til dysfunksjonelle mestringsstrategier når man står i en vanskelig situasjon. Da er alkoholbruk en av de mest vanlige formene.

Birkeland Nielsen er ledende seniorforsker innen arbeidspsykologi ved STAMI og en av forskerne bak den nye studien.

Morten Birkeland Nielsen er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Morten Birkeland Nielsen er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Ble nysgjerrige

Birkeland Nielsen forteller at han og kolleger så tall som tydet på at alkoholforbruket økte mens folk satt hjemme under pandemien.

De ble nysgjerrige på om det å jobbe hjemmefra i seg selv er en risikofaktor.

– Vi var heldige med at vi har samlet inn data igjennom mange år i et prosjekt som heter Den nye arbeidsplassen. Det har holdt på fra 2004 og fram til i dag.

I prosjektet fikk deltakerne blant annet spørsmål om hvor ofte de arbeidet hjemmefra og om alkoholkonsum.

Den lange tidsserien utelukket at tallene skyldes trender eller hendelser i tiden.

42 prosent økt sjanse

Cirka 14.700 arbeidstakere er med i den nye studien. Av disse var det 1,9 prosent som jobbet hjemmefra minst 15 timer i uka (to arbeidsdager).

Deltakerne svarte på hvor mange enheter de normalt drikker i løpet av en uke. En enhet var definert som en halvliter øl, et glass vin eller en drink.

Forskerne fant ut at de som jobbet hjemmefra, hadde økt risiko for å drikke sju enheter eller mer, som var den høyeste kategorien i denne undersøkelsen.

Resultatet forble tydelig etter at forskerne hadde justert for faktorer som alder, utdanning og yrkesposisjon.

Birkeland Nielsen forklarer de på hjemmekontor hadde omtrent 42 prosent større sjanse for å drikke sju enheter eller mer, sammenlignet med de som dro til arbeidsplassen hver dag.

Kan miste viktig sosial kontakt

Hva kan årsakene være? Forskerne har gjort seg noen tanker.

For det første er det kanskje lavere terskel for å ta seg et ekstra glass når man er hjemme hele dagen.

Videre kan en faktor være at man mister den daglige kontakten med kollegaer, tror forskerne.

– Vi vet at det å møte kolleger og ledere det er en viktig form for sosial støtte for mange. Det er et møtepunkt hvor man kan snakke om ting som både går bra og dårlig i livet med nære kollegaer.

– Når man mister denne kontakten kan det være at man prøver å håndtere vanskelige situasjoner på en annen måte, som da kan være alkohol, sier Birkeland Nielsen.

En annen årsak kan være at personer som allerede har et alkoholproblem søker seg mot hjemmekontor for å ha muligheten til å drikke.

– Det er kanskje den gruppen vi er mest bekymret for ut fra disse funnene. For de personene som man vet sliter med alkohol, så vil nok hjemmekontor være en risikofaktor.

De som drakk mer fikk ikke nødvendigvis et problematisk forhold til alkohol.
De som drakk mer fikk ikke nødvendigvis et problematisk forhold til alkohol.

Betyr ikke at hjemmekontor gjør folk til alkoholikere

– Det er litt viktig på presisere at vi har ikke noen indikasjon på at det å sitte på hjemmekontor gjør folk til alkoholikere eller at man får et problematisk alkoholforbruk, påpeker Birkeland Nielsen.

Siden den høyeste kategorien var sju enheter eller mer, vet ikke forskerne hvor mange som drakk svært mye for eksempel.

Forskerne har ikke spurt om det økte alkoholkonsumet skjer i arbeidstiden eller på kveldene.

Birkeland Nielsen sier det ville være interessant å gå videre med problemstillingene og teste flere av forklaringene.

– Nå vet vi bare at det drikkes mer, men vi har lyst til å se mer på dynamikken og utviklingen i dette og hva det er som skjer.

Faste rammer er med på å holde bruken nede

Jørgen Gustav Bramness er seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet.

Han sier at studien er interessant, men påpeker at det er snakk om relativt lave nivåer som forskerne har målt.

– De fleste som har vært borti alkohol, vet at sju enheter i uken ikke er noe overdreven drikking. Så vi skal ikke miste hodet når vi hører om denne typen funn.

Bramness og kolleger publiserte tidligere i år en studie av nordmenns alkoholforbruk under koronapandemien.

Her så de blant annet at de som oppga og drikke mer, oftere stod utenfor jobb eller satt på hjemmekontor.

– Både STAMI-undersøkelsen og vår undersøkelse peker mot at noen av de rammene som arbeidsliv gir og oppmøte på jobb, kan være med på holde alkoholinntaket nede, sier Bramness.

Fra tidligere undersøkelser vet man at rammer og krav er viktig for å komme ut av et alkoholproblem.

– Det er derfor mange som har alkoholproblemer i ungdommen vil komme ut av det når de blir voksne og får jobb og så videre.

Jørgen Gustav Bramness ved Folkehelseinstituttet har forsket på folks alkoholforbruk under pandemien.
Jørgen Gustav Bramness ved Folkehelseinstituttet har forsket på folks alkoholforbruk under pandemien.

Totalt drikkes det ikke mer

Vil det at flere delvis har hjemmekontor føre til et økt totalforbruk i samfunnet?

Nei, sier Bramness.

Studien deres fra korona-situasjonen viste at totalkonsumet forble omtrent det samme, selv om folk jobbet mye hjemmefra.

– Det vi har sett er at noen begynner å bruke mindre, og noen begynner å bruke mer. Det blir en sterkere polarisering av forbruket, sier Bramness.

Nesten en tredjedel oppga at de drakk mindre enn før, mens 13 prosent drakk mer. Resten hadde uendret forbruk.

– Vi så altså at totalkonsumet var relativt stabilt under koronaen. Men flere mennesker drakk på en problematisk måte.

Foreløpige tall fra Europa, som Bramness er med på å undersøke, tyder på det samme.

Når blir drikkingen et problem?

Bramness sier at det er individuelt når alkoholkonsumet har begynt å bli problematisk, men at det så klart er relatert til mengde.

– Nå har ikke norske myndigheter valgt å sette noen grense for hva som er rimelig bruk versus farlig bruk, slik som mange andre land har gjort.

– Det er andre ting enn mengde som også gjør at man bør være bekymret. Det handler blant annet om at man ikke klarer å gjøre andre ting fordi man bruker et rusmiddel, i dette tilfellet alkohol. Man bruker tid på alkohol som man egentlig ville brukt på andre ting.

Så er det kontrollelementet, sier Bramness. Du kan oppleve å ikke klare å la være å drikke på dager du ikke hadde tenkt til det. Eller det kan være å ha vanskelig å stoppe når du har begynt.

Videre er det et faretegn dersom man stadig bruker alkohol for å dempe følelser istedenfor å bearbeide dem.

– Hvis du alltid må ha en drink etter at du har kranglet med noen, så er ikke det noe bra.

Referanser:

Morten Birkeland Nielsen, Jan Olav Christensen & Stein Knardahl: «Working at home and alcohol use», Addictive Behaviors Reports, 16. september 2021/ volum 14, desember 2021.

Jørgen Bramness m.fl: «Alcohol Use during the COVID-19 Pandemic: Self-Reported Changes and Motives for Change», European Addiction Research, 2021. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS