Bananflue-hanner i kronisk rus gir kunnskap om hva alkohol gjør med kroppen og sexlysten. Særlig de gamle hannene kaster alle hemninger og legger an på sine svirebrødre. Lyst-hormonet dopamin spiller en viktig rolle, viser ny forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerteamet ved Penn State University i USA gav bananfluene en jevn dose alkohol over lang tid, og kunne dermed for første gang vise hvordan langvarig alkoholbruk påvirker kroppen ned på molekylnivå.
Resultatene er et viktig skritt på veien mot en modell som også kan brukes på mennesker, heter det i en pressemelding fra universitetet.
Svimete gamlinger
I forsøkskammeret fikk de reneste herreklubber av bananfluer utfolde seg i fri dressur. Bokstavelig talt nedlagt på sprit forsøkte de glade gutter å nedlegge hverandre.
"De naturlige hann-fluene uten alkoholdamp (til venstre) og med alkoholdamp (til høyre) i forsøksbeholderen. Nederst: De genmodifiserte hannfluene i alkoholdamp med dopamin-hjerneaktiviteter (til venstre) og uten dopamin-aktiviteter (til høyre)."
Dette skal ikke tolkes som avansert adferd som menneskers homoseksualitet, men snarere som sløvsinn, manglende kritisk sans og reduserte hemninger. Som bananfluene trolig selv ville sagt det: «Mann eller dame - schpiller’e non rolle’a?»
At de eldste og trolig pre-senile hannene lettest henga seg til svermerier, underbygger denne forklaringen. Det må anføres at bananfluer nærmer seg støvets alder når de er over to uker gamle.
Lyst-hormonet dopamin
"Nerveceller med dopamin-aktivitet i bananflue-hjernen lyser rødt. Slike nerveceller er bare 0,1 prosent av alle nervecellene, men har altså en viktig funksjon."
Da bananfluer neppe føler blyghet og sjenanse slik som oss mennesker, må de reduserte seksuelle hemningene ha mer grunnleggende biologiske årsaker. Forklaringen fant forskerne i hormonet dopamin.
Dopamin er også kjent som «lyst-hormonet». Det frigjøres blant annet når kroppen skal belønne oss med nytelse, for eksempel når vi spiser og blir mette eller når vi blir kåte og får seksuell utløsning.
Kokain, amfetamin og nikotin er stoffer som hemmer nedbrytningen av dopamin, slik at lystfølelsen blir sterkere. Men nå har altså forskerne ved Penn State funnet ut at dopamin også er viktig for frislepp av seksuelle lyster under kronisk alkoholrus.
Forskerne under ledelse av Kyung-An Han genmodifiserte nemlig noen av bananfluene slik at de kunne «skru av» effekten av dopamin i det man med litt velvilje kan kalle «hjernen» til bananflua. Uten dopamin-effekten mistet hannene interessen for hverandre.
På sporet av alkoholismen
Forskerne fant også ut at jo lengre bananfluene var påvirket av alkohol, desto mer lystne på sex ble de. Dette fenomenet kalles adferds-sensitivisering, og betyr i praksis at «mye vil ha mer».
"Bananfluer. Hann til venstre, hunn til høyre. (Illustrasjon: NASA)"
Disse nye resultatene kan tyde på at adferds-sensitivisering ikke bare er psykisk tilvenning, men at det faktisk er noen endringer som skjer i kroppen. Slik kunnskap kan få stor betydning for behandlig av alkoholisme.
- Disse funnene viser for første gang varige endringer i oppførsel etter gjentatt alkoholpåvirkning i en fluemodell, sier Kyung-An Han i pressemeldingen fra Penn State.
Resultatene publiseres i en artikkel i tidsskriftet PloS ONE 2. januar.
