Hallusinasjon? En kunstnerisk fremstilling av LSD (lyseblått) som vever seg inn i en serotoninreseptor (hvitt bånd). (Illustrasjon: Bryan Roth)
Hallusinasjon? En kunstnerisk fremstilling av LSD (lyseblått) som vever seg inn i en serotoninreseptor (hvitt bånd). (Illustrasjon: Bryan Roth)

Derfor virker LSD så lenge

Molekylmodell viser hvordan LSD vever seg inn i hjernecellene og blir fanget i en laaaaaang rus.

Publisert

Serotonin er et stoff som bidrar til å sende signaler mellom cellene i kroppen. I hjernen din finnes det celler som er spesielt oppmerksomme og mottakelige for serotonin. De er utstyrt med såkalte serotoninreseptorer.

Signalstoffet serotonin skal ifølge forskningen være med på å regulere både humør, appetitt, søvn, sexlyst, hukommelse og tarmenes bevegelser.

Men det er også serotoninreseptorer som tar imot det hallusinogene rusmiddelet LSD.

Nå har forskere klart å lage et bilde av hvordan LSD-molekyler binder seg til reseptoren. Samtidig kan de ha funnet en forklaring på hvorfor LSD-rusen holder seg så lenge, gjerne tolv timer eller mer.

– Mange som bruker LSD, er ikke klar over hvor lenge det varer, sier professor Bryan Roth ved University of North Carolina.

Legger lokk på LSD

Det er forskere ved hans laboratorium som har laget krystallografi-bildet, som det heter. Det er rett og slett en modell som viser hvordan atomene i et molekyl er organisert.

LSD-molekylet viser seg å være vevet inn i reseptoren på måte som er mye mer innfløkt enn forskerne ventet seg. I tillegg legger en del av reseptoren seg over LSD-en som et lokk og nærmest fanger den.

Et LSD-molekyl (rosa) bundet til den større serotoninreseptoren. «Lokket» som holder LSD-en fast så lenge er den oransje bjelken i midten. (Foto: (Illustrasjon: Lab of Bryan Roth, UNC School of Medicine))
Et LSD-molekyl (rosa) bundet til den større serotoninreseptoren. «Lokket» som holder LSD-en fast så lenge er den oransje bjelken i midten. (Foto: (Illustrasjon: Lab of Bryan Roth, UNC School of Medicine))

– Når LSD-molekylet kommer inn i reseptoren, legger et lokk seg over LSD-en, slik at den er fanget i reseptoren og ikke kan komme ut, sier Roth i en pressemelding.

Han tror det er dette lokket som forklarer den langvarige virkningen til LSD.

De hallusinasjonsfremkallende molekylene bruker veldig lang tid på å feste seg på reseptoren. Men så fort den er på, kommer den seg nesten ikke av.

Forsøk i andre laboratorier har rapportert at LSD vaskes ut av hjernen i løpet av bare fire timer. Roth påpeker at disse eksperimentene ikke har sett på hva som faktisk skjer inne i hjernecellene.

Gir mening til det meningsløse

En annen fersk LSD-undersøkelse har sett på hva slik rus gjør med opplevelsen av musikk.

Noen av forsøkspersonene fikk LSD, mens andre fikk placebo, altså lure-LSD. En tredje gruppe fikk LSD pluss et stoff som hindret dopet å binde seg til serotoninreseptorene.

Alle tre gruppene fikk høre på musikk og skulle fortelle hva musikken betydde for dem. De lyttet både til musikk de på forhånd hadde sagt at var meningsfulle for dem, til sanger som var nøytrale og til helt meningsløse.

Forskerne fant ut at musikkstykker som på forhånd var uten mening for deltakerne, fikk en spesiell betydning for de som var påvirket av LSD, ifølge en pressemelding fra Cell Press.

Akkurat hva slags mening får vi ikke vite noe om.

Referanser:

Daniel Wacker, Bryan L. Roth mfl: Crystal Structure of an LSD-Bound Human Serotonin Receptor. Cell, januar 2017, doi: 10.1016/j.cell.2016.12.033. Sammendrag

Katrin H. Preller mfl: The Fabric of Meaning and Subjective Effects in LSD-Induced States Depend on Serotonin 2A Receptor Activation. Current Biology, januar 2017, doi: 10.1016/j.cub.2016.12.030. Sammendrag