Tre av fire røykere vil slutte. Og 40 prosent av dem vil ha hjelp til det. Men selv om de får hjelp, er det på ingen måte enkelt.

Men nå er det kanskje gode nyheter til dem.

For en ny behandling – hjernestimulering – blir nå undersøkt av forskere og vil kanskje gjøre det enklere å stumpe røyken.

Det viser en ny systematisk gjennomgang som er gjort av forskere fra universitetssykehuset i Dijon i Frankrike og har blitt utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction.

Påvirker hjernens belønningssystem

Ifølge studien kan en smertefri hjernestimulering, som kalles NIBS, øke sannsynligheten for røykfrihet i opptil seks måneder – sammenlignet med en falsk hjernestimulering – altså placebo.

– Forskerne konkluderer med at hvis røykernes hjerner ble utsatt for magnetisk stimulering eller svak strøm-stimulering, så var det mer enn dobbelt så sannsynlig at de ble røykfrie sammenlignet med placebo-elektroder uten strøm eller ingen magnetisk påvirkning, sier Charlotta Pisinger, professor i tobakkforebyggelse ved Københavns Universitet.

– Og hvis man så etter bestemte steder på hjernen der plasseringen av elektroder hadde størst effekt, så kunne man oppnå mer enn fire ganger så stor effekt på røykfrihet i forhold til placebo-elektroder.

Det skyldes at elektrodene stimulerer et område bak pannelappen som er sentralt for avhengighet.

Dels påvirkes dopaminsystemet, som inngår i hjernens belønningssystem. Men som forskerne skriver, er det også et område der man kan forsterke selvkontrollen, forteller Charlotta Pisinger.

Noen metodefeil

Derfor ser resultatene også ytterst lovende ut, mener Charlotta Pisinger.

– Det vil være en billig og forhåpentligvis skånsom behandling. Det vil være noe nytt, for veldig mange har prøvd nikotin-preparater eller fått rådgivning og kanskje også prøvd alternative medisiner som ikke virker. Men dette ser ut til å virke, sier hun.

Likevel er det risiko for feil i fire av de i alt sju studiene forskerne har gjennomgått.

– Det er ulike typer metodefeil i ulike studier, og da må vi ta resultatene med en klype salt, sier Pisinger.

– Det ser altså lovende ut, men det er helt klart behov for flere store studier der man lærer av de metodefeilene.

699 pasienter var med i forsøkene

I studien gjennomgikk forskerne forsøk med hjernestimuleringen NIBS utført på voksne røykere. Forsøkene ble fulgt opp etter mer enn fire uker.

Dessuten la forskerne sammen resultatene fra flere mindre studier.

• Sju studier ble inkludert – med i alt 699 pasienter.
• I alle studiene tok kontrollgruppene imot falsk stimulering; de fikk altså elektroder på hjernen, men uten strøm.
• Resultater: Røykere som fikk hjernestimulering, hadde 2,39 ganger større sannsynlighet for langvarig røykestopp enn de som fikk placebo.
• Effekten var større når man så på ulike typer hjernestimulering eller stimulering av spesifikke deler av hjernen.

Charlotta Pisinger har tidligere lest om magnetisk stimulering av hjernen, altså en svak strøm gjennom hjernen.

– Men de studiene jeg har sett, viste ikke noen betydningsfull effekt. I denne artikkelen legger de sammen alle studiene. Mange av studiene er relativt små, og det er derfor man ikke har sett en tydelig effekt. Men når man legger dem sammen, ser man en større statistisk styrke, forklarer Pisinger.

Elektrosjokk mot psykiske sykdommer har god effekt

I den nye studien har forskerne undersøkt effekten av hjernestimuleringen på avhengighet av sigaretter, men de skriver at det også foregår forskning på andre typer avhengighet – som kokain og amfetamin – og også mot fedme.

Og ifølge studien tyder det ikke på at det er bivirkninger ved denne hjernestimuleringen.

Pisinger forteller også at man allerede behandler psykiske sykdommer med elektrosjokk, noe som viser seg å ha en veldig god effekt.

– Hvorfor det virker, har vi ikke virkelig gode forklaringer på. Men vi vet at det blant annet påvirker signalstoffer i hjernen og på en måte dermed nullstiller hjernen, sier hun.

Hun tilføyer at vi vet at strøm har en veldig sterk virkning på depresjon, så det er rimelig at man kan nullstille hjernen til ikke å være like avhengig, for eksempel av nikotin.

Forskerne bak studien mener for eksempel at det kan skje en modifikasjon av såkalt synapseaktivitet – altså at stimuleringen av hjernen kan påvirke utskillelsen av signalstoffer som dopamin og serotonin.

– Og det ville jo vært fantastisk hvis vi får et nytt tilbud til alle de som vil bli røykfri, sier Pisinger.

Referanse:

Benjamin Petit mfl.: Non-invasive brain stimulation for smoking cessation: a systematic review and meta-analysis. Addiction, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1111/add.15889

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.