En britisk studie har vist at spilleavhengige skiller ut mindre endorfin i hjernen enn friske forsøkspersoner. Dette kan forklare hvorfor noen blir spilleavhengige, mener forskerne. (Foto: Microstock)
Spilleavhengige blir mindre oppstemt
Spilleavhengige kan ha annerledes hjerne. De ble nemlig mindre oppstemte enn andre som fikk samme dose amfetamin.
Den nye studien tok for seg 14 avhengige spillere og 15 friske, frivillige forsøkspersoner.
Først målte forskerne mengden av opiatreseptorer i hjernen til de to gruppene, ved hjelp av en hjernescanner kalt PET-skanner.
Disse reseptorene gjør at cellene kommuniserer med hverandre - de er som en lås mens endorfiner virker som en nøkkel. Men forskerne fant ingen forskjell på antall reseptorer hos spilleavhengige og friske personer.
Dette avviker fra det som er funnet hos personer som er avhengige av alkohol, heroin eller kokain. Hos disse er det tidligere funnet avvik i mengden av opiatreseptorer i forhold til hos andre.
Men så fikk personene en amfetamintablett som frigir endorfiner i hjernen. Endorfiner er en form for naturlige opiater.
En slik endorfinrus får man også ved bruk av alkohol eller etter trening. Forskerne gjentok så PET-skanningen.
Nå viste PET-skanningen at de spilleavhengige slapp ut mindre endorfiner enn forsøkspersonene som ikke hadde slike problemer.
De spilleavhengige rapporterte også om mindre oppstemthet forårsaket av amfetaminet enn de friske deltakerne.
Hjernen reagerer annerledes
Resultatene av eksperimentet viser to ting, mener forskeren:
- For det første reagerer hjernen til sykelige spillere forskjellig på stimulering enn hjernen til friske personer som ikke er sykelige gamblere, sa medisinsk forskningsleder Liese Inge Mick ved Imperial College i London.
- For det andre virker det som spilleavhengige ikke får den samme følelsen av ekstrem oppstemthet som friske personer gjør, tilføyde forskeren, som jobber ved senter for nevropsykofarmakologi ved institutt for eksperimentell medisin.
Den nye studien ble utført av en gruppe britiske forskere fra London og Cambridge, og ble presentert på ECNP-kongressen i Berlin nylig. Dette er en årlig kongress for nevropsykofarmakologer ved europeiske høyskoler og universiteter.
Hun mener dette kan være en forklaring på hvorfor noen kan bli avhengige av gambling.
Ifølge Mick er dette den første studien som er gjort med PET-skanner for å se på om opiatsystemet er involvert ved sykelig spilleavhengighet.
22 000 spilleavhengige i Norge
Pengespill er utbredt. I Norge satser 290 000 nordmenn penger på spill som tipping, hest, lotto og nettspill av og til. De er såkalt lavrisikospillere.
Men for noen personer kommer gamblingen ut av kontroll og tar form av sykelig spillavhengighet. I Norge gjelder dette 22 000 personer, mens hele 89 000 nordmenn er i faresonen, viser en undersøkelse som Lotteritilsynet foretok våren 2014.
Forsker Liese Mick håper at studien i det lange løp kan hjelpe forskerne til å utvikle nye metoder for å behandle spilleavhengighet.
Hun arbeider nå med en artikkel om studien som ventes å bli publisert rundt nyttår.
Ifølge professor Wim van den Brink fra Amsterdam, som ledet Vitenskapskomiteen for Berlinkongressen, er det mye som tyder på at bruk av medikamenter som naltrekson og nalmefene har en positiv effekt i behandling av sykelig spilleavhengighet.
- De beste resultatene av disse medikamentene er oppnådd blant problemspillere som samtidig har alkoholavhengighet i familien, sa han på konferansen.
Naltrekson og nalmefene er begge opiatantagonister, det vil si konkurrenter som blokkerer virkningen av opiater i hjernens reseptorer.
Naltrekson var tidligere godkjent som legemiddel ved narkotikamisbruk i Norge. Nalmefene er primært brukt mot alkoholavhengighet. Det er også forsøkt som behandling mot sykelig gambling og shoppingavhengighet.
Lavdose naltrekson har fått oppmerksomhet som en alternativ behandlingsform ved forskjellige sykdommer. Det er begrenset vitenskapelig dokumentasjon for at slik behandling virker. Det er heller ikke godkjent i Norge.
En ny studie viser at lavdose naltrekson kan også ha en viss effekt ved fibromyalgi, ifølge Legemiddelverket.