Tobakk inneholder mange kreftframkallende og giftige stoffer som gir akutte skader allerede i ungdommen, men også varige men som kroppen ikke kan reparere igjen, viser en ny dansk forskningsgjennomgang.
Tobakk inneholder mange kreftframkallende og giftige stoffer som gir akutte skader allerede i ungdommen, men også varige men som kroppen ikke kan reparere igjen, viser en ny dansk forskningsgjennomgang.

Røyking i ungdommen kan ha langsiktige konsekvenser – også hvis du slutter før du blir 30

Nei, det er ikke ufarlig å røyke så lenge man slutter før man blir 30. Det konkluderer danske forskere. Men det kan fortsatt lønne seg å slutte – jo tidligere jo bedre.

Hvis du er ung røyker, har du høyere risiko for å bli utsatt for en lang rekke sykdommer allerede i ungdommen.

Selv om du slutter å røyke som 30-åring, er risikoen for å dø av lungekreft nesten dobbelt så høy sammenlignet med ikke-røykere. For kvinner er det dessuten en økt risiko på 5 prosent for å dø innen tolv år etter røykestoppen, altså i en ung alder sammenlignet med de som aldri hadde røykt.

Det er resultatene fire danske forskere tilknyttet Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse ved Bispebjerg-Frederiksberg Hospital kommer fram til i en artikkel som er publisert i Ugeskrift for Læger.

Om artikkelen i Ugesskrift for Læger

Forskningsartikkelen samler evidens fra fire store longitudinelle studier; man har undersøkt den totale dødeligheten.

Studiene er store og grundige befolkningsbaserte spørreskjemaundersøkelser som tar høyde for underliggende faktorer (andre sykdomsårsaker som for eksempel utdanningsnivå og alkoholforbruk) som også kan ha en innflytelse på en økt dødelighet.

Studiene er av høy vitenskapelig kvalitet, ifølge Charlotta Pisinger, professor i tobakksforebyggelse.

Det er ikke mulig å gjennomføre randomiserte studier, som er «toppen av hierarkiet» i vitenskap. Av etiske grunner kan ikke forskere trekke lodd og be én gruppe om å fortsette å røyke og en annen om å slutte.

I artikkelen gjør forskerne en systematisk gjennomgang av fire longitudinelle studier – det vil si at de har gjennomgått resultatene fra fire studier som har fulgt en gruppe folk over tid og undersøkt hva røyking i ungdommen betyr.

Studiene forskerne har sett nærmere på er store og grundige befolkningsbaserte spørreskjemaundersøkelser som tar høyde for såkalte underliggende faktorer (sykdomsårsaker som for eksempel utdanningsnivå og alkoholforbruk).

Dermed blir enda en myte om røyking avvist.

– Behov for denne kunnskapen

Den nye artikkelen samler den eksisterende kunnskapen på området, og resultatene er viktige, for det er fortsatt en utbredt oppfatning – særlig blant unge – at hvis du stumper røyken før du er 30 år gammel, så får det ingen helsemessige konsekvenser.

Det sier Charlotta Pisinger, som er en av forskerne som står bak studien:

– Men det er ikke sant, sier Pisinger, som er professor i tobakksforebyggelse ved Københavns Universitet.

Hun forklarer at det nettopp var forskernes motivasjon til å gå igjennom de tidligere studiene og samle den eksisterende kunnskapen i én artikkel.

– Røyking og tobakk inneholder veldig mange kreftframkallende og giftige stoffer som gir noen akutte skader allerede i ungdommen, men også varige men som kroppen ikke kan reparere igjen. Det gjelder særlig lungekreft, legger hun til.

Pisinger forklarer at siden forskerne har fulgt den samme gruppen av unge mennesker over lengre tid, både røykere og ikke-røykere, kommer de fram til at røyking fører til en dårligere lungefunksjon. Også når det blir tatt høyde for andre faktorer som kan påvirke resultatet.

Røyking i ungdommen påvirker også kvinners fruktbarhet og menns potens, slik at det kan bli vanskeligere å få barn.

Dessuten kan røyking føre til graviditetskomplikasjoner som for eksempel graviditet utenfor livmoren, og røyking kan skade lungene og hjerte-karsystemet og føre til andre helseskader i ung alder.

– Vi har sett på den samlede evidensen, og vi kan se at det er en sikker sammenheng ut fra de tallene som finnes, sier Pisinger.

Men forskerne nevner ingen spesifikke tall i artikkelen sin, for det er vanskelig, ifølge Pisinger. Dessuten var ikke det forskernes formål siden de har fokusert på dødeligheten.

Skulle forskerne ha inkludert spesifikke tall for hver av risikofaktorene, ville det krevd at de samlet inn alle de spesifikke studiene som undersøker dem og gjennomgikk dem for å utarbeide en metaanalyse.

– Det ville være et enormt arbeid, sier Pisinger.

Overraskende funn

Resultatene kommer som en overraskelse på Uffe Bødtger, som er lungemedisinsk overlege ved Næstved Sygehus og professor ved Syddansk Universitet. Han har ikke vært med på å skrive den nye artikkelen, men har lest den samt sett på de siterte studiene.

– Jeg jobber med å utrede lungekreft, og jeg må innrømme at jeg er overrasket over de langtidskonsekvensene som beskrives. Det er tankevekkende, sier han og legger til:

– Det har vært en «sannhet» at hvis man har vært røykfri i 20 år, så har man en risiko på linje med bakgrunnsbefolkningen, men det blir utfordret her.

Det viser de fire studiene forskerne har gått gjennom:

  • Kohortstudie av Doll en al. (2004): Effekten av røykestopp i ulike aldre ble først undersøkt. Over 31 000 britiske mannlige leger deltok og ble fulgt i opptil 50 år. Studien viste at de som sluttet å røyke før de ble 30 år, hadde samme forventede levetid som menn som aldri hadde røykt.
  • Japansk kohortstudie av Sakata et al. (2012): Med om lag 70 000 menn og kvinner som ble fulgt i gjennomsnittlig 23 år, fant man ingen signifikant forskjell på død mellom de som sluttet før 35-årsalderen og de som aldri hadde røykt. Risikoen for å dø (av alle årsaker) var på 1,02 hos de som hadde røykt sammenlignet med 1,00 hos dem som aldri hadde røykt etter at det var tatt høyde for andre faktorer som kunne ha betydning for dødelighet.
  • Jha et al. (2013): Konkluderte med at røykestopp i 25-35-årsalderen hadde en gunstig helseeffekt. Det var ingen forskjell på den totale dødeligheten hos de som hadde røykt og de som ikke hadde røykt. Risikoen for å dø (av alle årsaker) var på 1,02 hos de som hadde røykt sammenlignet med 1,00 hos de som aldri hadde røykt etter at det var tatt høyde for andre faktorer som kunne ha betydning for dødelighet.
  • Kohortstudie av Pirie et al. (2013): Den største studien, som inkluderte omkring 1,2 millioner engelske kvinner. Her fant man en signifikant økt dødelighet etter ni år med relativ risiko. Den var på 1,05 hos de som hadde røykt sammenlignet med 1,00 hos de som aldri hadde røykt. Altså en om lag 5 prosent høyere risiko for kvinner som sluttet med å røyke i alderen 25–34 år, sammenlignet med kvinner som aldri hadde røykt. Igjen var det tatt høyde for andre faktorer som kunne ha betydning for dødelighet.


Kilde: Ugeskrift for Læger

Mange befolkningsstudier har betydelige svakheter, men Bødtger vurderer at det er et solid arbeid – særlig den engelske studien som ble publisert i tidsskriftet The Lancet.

Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om befolkningsstudier kan finne såkalte korrelasjoner (statistiske sammenhenger), en kobling mellom to eller flere faktorer som lyder overbevisende, er det viktig å huske på at det kan være andre faktorer enn røyking som påvirker resultatet.

– Det er en grundig studie basert på over én million kvinner der de også har tatt med sosioøkonomiske forhold, sier Bødtger.

Han henviser til at det er avgjørende å ta høyde for faktorer som livsstil, alkohol, sosial klasse og andre faktorer som er assosiert både med røyking og med risiko for alvorlige sykdommer eller tidlig død.

Likevel kan forskerne aldri ta høyde for alt. Det vil si at selv om forskerne justerer for disse faktorene, kan ikke de være helt sikre på om det er røykingen eller noe annet som påvirker resultatene.

Selv om han har arbeidet som lungemedisiner i mer enn ti år, har ikke han støtt på denne kunnskapen før. Men han ønsker den velkommen, for det er ikke noe som diskuteres, sier han.

– Det er aldri for sent å slutte å røyke!

Så hva kan vi bruke resultatene til?

Uffe Bødtger håper artikkelen ikke fører til en «da spiller det ingen rolle»-holdning.

Det er aldri for sent å slutte å røyke, slår han fast:

– Jeg håper man bruker det til å si at det er viktig å slutte så tidlig som mulig. Jo før, jo bedre.

Han håper også at den nye kunnskapen får gjennomslag i helsevesenet, for det er sjelden pasienters røykehistorie blir nevnt i journalen.

– Dette studien viser at tidligere røyking er assosiert med mange typer av sykdommer. Kanskje er tobakken den direkte årsaken til alle disse sykdommene, eller kanskje skal det andre faktorer til samtidig. Det må framtidig forskning avsløre.

Charlotta Pisinger slår også fast at det alltid lønner seg å slutte å røyke.

– Alle studier konkluderer med at jo tidligere man slutter, desto mindre risiko har man for å bli alvorlig syk eller dø av røyking. Skaden hoper seg opp. Man bør heller stoppe mens man er 20 eller 25 enn å vente. Da kan man kanskje hindre alvorlig hjerte- eller lungesykdom tidlig i livet, eller at man ikke kan få barn.

Selv for en 70-åring eller for én som allerede har blitt syk av å røyke, vil det være en «enorm gevinst» ved å slutte å utsette kroppen for kreftframkallende og giftige stoffer, sier hun.

– Risikoen fortsetter å være der, men den faller dag for dag.

Her kan du se en illustrert tidslinje over hva som skjer i kroppen når du slutter å røyke.

Referanse:

Charlotta H. Pisinger mfl.: Rygning kan have skadelige effekter selv ved ophør før 30-årsalderen, Ugeskrift for Læger, 2021. (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS