Historielæreren Martin (Mads Mikkelsen) har blitt kjedelig både i undervisningen og hjemme hos familien. Alkoholpromillen på 0,5 gjør ham mye mer inspirerende og spontan både hjemme og på skolen.

Filmen «Et glass til» bygger på en teori om at vi kan fungere bedre med en promille på 0,5. Stemmer det?

Litt alkohol kan gjøre oss litt mer kreative og løsslupne, sier to forskere. Men det er fortsatt ikke en god idé å drikke hver dag.

I Thomas Vinterbergs ny film «Et glass til» bestemmer fire lærere seg for å gjennomføre et vitenskapelig forsøk.

De vil samle inn evidens for en teori om at mennesket fungerer bedre med en alkoholpromille på 0,5. Forsøkspersonene: seg selv.

Den ene av hovedpersonene – en 40 år gammel far til 3 – legger fram teorien, som går på at mennesket skulle være født med en alkoholpromille som er 0,5 promille for lavt.

I filmen bestemmer de fire lærerne derfor å drikke fra morgenen av og fortsette hele dagen til klokken 20. De holder øye med at alkoholpromillen sin ligger på 0,5.

Alle fire opplever at undervisningen blir bedre, og de er selv mer kreative og initiativrike.

Spørsmålet som melder seg, er derfor: Er det hold i teorien?

Teorien stemmer ikke

Teorien er forbundet med den norske psykiateren Finn Skårderud, men han har for flere år siden avvist at han har ment det. Påstanden var noe han skrev som en del av et lengre forord til en bok om vinens psykologiske virkninger.

Forskere fraråder å bruke alkohol til å øke kreativiteten, selv om man kan få en opplevelse av å fungere bedre når man drikker litt. Man risikerer nemlig å bli avhengig.

– Vi er ikke født med for lav alkoholpromille. Ideen er mer om vi ville fungere bedre med en promille på 0,5. Det svarer nok til en situasjon der du ikke føler deg full, men du er litt mer løssluppen og fri, sier Janne Tolstrup, professor ved danske Statens Institut for Folkesundhed.

Med en promille på 0,5 finner Martin på nye måter å undervise i historie. Elevene elsker det.

Store kunstnere har brukt alkohol

Janne Tolstrup er epidemiolog og forsker på alkoholens effekt på helsen vår.

Hun får støtte av hjerneforsker David Woldbye, som er førsteamanuensis ved Institut for Neurovidenskab, Københavns Universitet:

– Mange kjenner følelsen av en drink på tom mage etter jobben. Man får et lite boost av energi og glede. Det er de er ute etter i filmen, sier han.

Han forteller også at det er kjent at mange forfattere, kunstnere og tenkere brukte alkohol til å styrke kreativiteten.

For eksempel den franske filosofen Jean-Paul Sartre, den nederlandske maleren Vincent van Gogh og forfatteren Ernest Hemingway, som også nevnes i «Et glass til».

– Noen kan få en effekt av en litt alkohol, sier David Woldbye.

Alkohol sløver reguleringen i hjernen

Når man kommer i den tilstanden de etterstreber i «Druk», skjer det noe bestemt i hjernen, forteller Woldbye.

Alkoholen aktiverer signalstoffet GABA, som finnes naturlig i hjernen. GABA hemmer signalene som sendes mellom hjernecellene. Det sendes altså færre beskjeder.

Samtidig hemmer alkoholen signalstoffet glutamat, som aktiverer signaldelingen mellom hjernecellene.

De effektene er påvist i mange studier, som er samlet i en forskningsgjennomgang fra 2015, publisert i det brasilianske tidsskriftet Revista da Associação Médica Brasileira.

Alkohol fører altså til at det sendes færre beskjeder mellom hjernecellene.

Effekten av alkoholen starter i forhjernen. Hjernecellene i forhjernen blir sløve og sender færre signaler til resten av hjernen.

– Forhjernen har en dempende rolle på resten av hjernen. Den sender blant annet signaler til det limbiske systemet, som styrer følelsene våre. Når vi får i oss litt alkohol, blir forhjernens signaler hemmet, og det gjør at hjernecellene i det limbiske systemet ikke blir kontrollert like effektivt, forklarer David Woldbye.

Det gjør at følelsene blir litt mer frie. Siden følelser og kreativitet henger så tett sammen, blir noen mennesker mer kreative av litt alkohol.

– Man kan godt si at forhjernen hemmer dem litt for mye. Men det er en balansegang. Hvis man drikker for mye, havner man helt i sine følelsers og impulsers makt. Det er da man kaster buksene på fest, sier Woldbye.

Tommy (Thomas Bo Larsen) vinner en fotballkamp med lilleputtlaget sitt.

0,5 promille krever store mengder alkohol

I «Et glass til» har de fire lærerne ulike strategier for å opprettholde promillen på 0,5 gjennom en hel arbeidsdag.

Fotballtreneren (Thomas Bo Larsen) gjemmer sprit vannflasken han har med på fotballbanen. Historielæreren (Mads Mikkelsen) har en vodka i vesken som han tar slurker av på do.

Den første utfordringen er nemlig at man må drikke mye for å holde en promille på 0,5.

– Du må nok drikke en enhet i timen. Så det er store mengder alkohol, sier Janne Tolstrup.

Hvis du starter klokken 7 og skal holde promillen til klokken 20, må du altså drikke 13 enheter om dagen.

I tillegg kommer 2–3 enheter for å komme opp på 0,5 promille.

Den danske Sundhedsstyrelsen anbefaler at kvinner drikker maksimum 7 enheter og menn maksimum 14 – i uken.

Hjernen venner seg til bestemt promille

Da eksperimentet har gått en stund i filmen, bestemmer hovedpersonene seg for å utvide eksperimentet og forsøke å finne promillen som er optimal for hver enkelt.

De vil høyere opp. Og det svarer til hva som vil skje i hjernen.

– De som bruker alkohol kreativt i arbeidet, ender som alkoholikere. Det innebærer at du venner deg til en bestemt promille, og da fungerer du ikke intellektuelt uten den, forklarer David Woldbye.

Problemet er at hjernen må ha mer og mer alkohol for at man skal kunne merke en effekt.

Alkohol hemmer som nevnt det aktiverende stoffet glutamat og aktiverer det hemmende stoffet gaba. Det merker hjernen, og den forsøker å komme i balanse igjen, så den produserer mindre gaba og mer glutamat.

Det kommer altså en ny balanse.

– For alkoholikere forsvinner følelsen av kreativitet selv om de drikker like mye fordi hjernen har vent seg til den promillen. Så må de drikke mer for å få samme opplevelse, sier Woldbye.

Da de fire vennene har testet en promille på 0,5 og den individuelle optimale promillen, innleder de tredje del av eksperimentet: den maksimale promillen.

Ubalanse i hjernens signalstoffer

I tillegg til å forske arbeider Woldbye også fra tid til annen som psykiater. Her har han møtt mange alkoholikere.

Det kan du lese mer om i boksen under artikkelen.

– Når du får abstinens, skyldes det en ubalanse i hjernens signalstoffer fordi du mangler alkoholens regulerende effekt, forteller han.

Både Janne Tolstrup og David Woldbye fraråder kraftig at man begynner å drikke i hverdagen, men de er altså enige om at det stemmer: Mange vil oppleve gode følelser ved en lav alkoholpromille, og det er det en god vitenskapelig forklaring på.

– Min egen far var alltid nervøs når han skulle i selskap. Han var tilbaketrukket og sjenert, men så fikk han en drink, og så ble han mer utadvendt og hadde en fin kveld, avslutter David Woldbye.

Vi har forsøkt å få et intervju med Finn Skårderud, som i dag er adjungert professor ved Syddansk Universitet. Han har ikke ønsket å snakke om sin gamle «teori».

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Abstinenser med en promille på 3

Du kan faktisk få abstinenser selv om du har massevis av alkohol i blodet.

Hvis hjernen er vant til ekstremt mye alkohol, vil ikke en moderat mengde være nok til at hjernen fungerer normalt.

Det har David Woldbye opplevd hos noen av pasientene sine.

– Jeg har hatt en pasient med en promille på omkring 3, og han fikk kramper av abstinensene sine. Han har antagelig vært vant til en enda høyere promille, sier Woldbye.

Mannens alkoholforbruk hadde altså minimert hjernens produksjon av de hemmende signalstoffene og maksimert produksjonen av aktiverende signalstoffer.

Så med for lav promille fikk han krampe.

Powered by Labrador CMS