Annonse
I denne MR-skanneren lå journalisten og så på blomster.

Slik er det å være påvirket av psykedeliske sopper

Den danske journalisten prøvde psykedeliske sopper i et vitenskapelig forsøk. Opplevelsen var vill, kosmisk og ut-av-kroppen. Forskerne vil finne ut om sopp kan brukes i behandling av depresjon.

Publisert

Jeg spiser seks hvite kapsler og skyller dem ned med rød saft.

Foran meg sitter det to psykologer som skrur opp en Spotify-spilleliste med en blanding av verdensmusikk og klassisk musikk.

De legger meg under et teppe, jeg lukker øynene, og etter kort tid sitrer kroppen min som om jeg er på vei nedover den første, bratte bakken i en berg-og-dal-bane.

Selv om det høres ut som begynnelsen på et new age-ritual i en dyp skog, befinner jeg meg faktisk ved Rigshospitalet i København.

Jeg er forsøksperson i et medisinsk forskningsprosjekt hos Nevrobiologisk forskningsenhet. De undersøker psilocybin – det psykoaktive stoffet i psykedeliske sopper – og hvordan det påvirker hjernen.

Sopp mot depresjon

Psykedeliske stoffer har lenge hatt legevitenskapens interesse. Særlig de siste årene har interessen for psilocybins muligheter vokst.

– Det er vanskelig å behandle mange hjernesykdommer og psykiatriske lidelser som depresjon, angst og avhengighet, forteller Martin Korsbak Madsen, som er lege og PhD-stipendiat ved Nevrobiologisk forskningsenhet og en av de ansvarlige for forsøket.

– Men det er mye som tyder på at psykedeliske stoffer, som psilocybin, kan ha veldig god virkning på for eksempel depressive symptomer – hvis det gis med de riktige forberedelsene og den riktige etterbehandlingen, og i regi av behandlere, sier han.

En amerikansk studie, publisert i Journal of Psychopharmacology i januar, viste at en dose psilocybin resulterte i markante forbedringer i depressive symptomer hos kreftpasienter, selv et halvt år etter behandlingen.

Ved å gi friske mennesker stoffet og måle hvordan hjernen reagerer på det, får Martin Korsbak Madsen og resten av forskerne ved Rigshospitalet verdifull kunnskap om virkningen.

Kaleidoskopiske farger og bølgende overflater

Når jeg åpner øynene igjen etter 30 minutters tid, er rommet på sykehuset plutselig dekorert med vakre, kaleidoskopiske mønstre. Gulvet bølger som vann.

– Det er så vanskelig ikke å smile, ler jeg, fortsatt litt selvbevisst.

– Bare smil du, oppmuntrer PhD-stipendiat og psykolog Dea Siggaard Stenbæk. Hun forsker på de psykologiske effektene av psilocybin.

– Psykologsamtalene, musikken og teppet skal sikre at du føler deg trygg og redusere risikoen for en bad trip, forklarer Madsen.

Jeg blir bedt om å gi løpende vurderinger hvor kraftig jeg merker stoffet, på en skala fra 1 til 10. Når jeg plasserer meg omkring fire på skalaen, blir jeg sendt inn i en MR-skanner, der jeg skal tilbringe de neste tre timenes tid uten å bevege meg.

Psilocybin avslører hjernens funksjoner

– Ved å sende deg inn i en MR-skanner, måler vi hva som skjer i hjernen din. Vi kan se blodgjennomstrømningen, som er et uttrykk for hjerneaktivitet. Vi kan også se hvordan de ulike delene i hjernen kommuniserer, forklarer Madsen.

Dette er spesifikt for denne tredje studien i forskningsprosjektet, som jeg deltar i.

I en tidligere studie har forskerne brukt en PET-skanner for å se hvordan psilocybin påvirker reseptorer i hjernen – særlig serotonin-2A-reseptorer.

En reseptor er en signalmottaker som ved kontakt med ulike signalstoffer, kan skrus av og på, og som deretter får cellene til å oppføre seg på en bestemt måte.

Serotonin-2A-reseptoren er særlig forbundet med personlighet og humør.

Forskerne påviste en sammenheng mellom mengden psilocybin i blodet og stimulering av serotonin-2A-reseptorer – og hvor kraftige de psykedeliske effektene oppleves.

De publiserte resultatene i fjor i tidsskriftet Nature Neuropsychopharmacology.

Halvannen times latterkick

Og jeg får virkelig merke stimuleringen av humøret. Forskerne kjører meg inn i skanneren, og jeg får det største latterkicket jeg noensinne har opplevd.

De høye lydene i skanneren er så morsomme. Fargene og ansiktene jeg ser når jeg lukker øynene, er morsomme, og selve tanken på at jeg ligger og ler i en MR-skanner, får meg til å le enda mer.

Jeg ler så mye at Madsen, som snakker til meg via et høyttaleranlegg fra kontrollrommet, må minne meg om å trekke pusten.

– En del av effektene av stoffet er å endre på affektfunksjonen, enten det nå er latter eller gråt. Hvis du synes situasjonen er komisk, kan det bli forsterket, forteller Madsen senere.

– I takt med at stoffene kommer inn i blodet og opp i hjernen, blir effektene også sterkere og sterkere. For de fleste aksepterer tapet av kontroll.

Sansene smelter sammen

Etter å ha ledd meg tørr i munnen i halvannen times tid, blir jeg bedre kjent med opplevelsen, og det blir litt mindre morsomt. Til gjengjeld forsterkes den psykedeliske effekten, og jeg forsvinner lenger og lenger ut i kosmos.

Fornemmelsen av å ha en kropp forsvinner. Sansene flyter sammen, så jeg kan ikke lenger skille skarpt fra hverandre det jeg hører, ser og føler.

Følesansen får flere dimensjoner. Det føles som om jeg har 20 fingre på hver hånd. Hendene mine beveger seg nærmest før jeg rekker å oppfatte det, som om det ikke er min egen vilje som beveger dem.

– De visuelle inntrykkene, og at du ser ting kaleidoskopisk, er klassiske. Noen ser også mer komplekse bilder, nærmest som en film. Det kan for eksempel være bilder fra barndommen, men det kan også være mer tilfeldige ting, forteller Madsen senere.

– Den kroppslige opplevelsen er litt ulik. Det kan ha noe å gjøre med hvor oppmerksomheten retter seg. Det virker som om opplevelsen din har vært mer kroppslig enn gjennomsnittet.

Spørsmålet til forskerne er om stoffene i psykedeliske sopper kan brukes i medisiner mot for eksempel depresjon – hvis stoffene behandles på korrekt måte.

Hjernens nettverk forstyrres

– Hjernen er en grå masse som man kan dele inn i områder med relativt spesifikke funksjoner. Områdene kommuniserer med hverandre, og samlinger av områder i hjernen som arbeider sammen, kaller vi nettverk, forklarer Madsen.

– En av de mest undersøkte nettverket i hjernen er det man kaller «default mode network, forkortet DMN. Det er et spesielt hjernenettverk fordi man mener det styrer de andre nettverkene i hjernen.

MR-skanningene ser, ifølge Madsen, ut til å tyde på at DMN blir påvirket av psilocybin. Det stemmer med eksisterende forskning.

Madsen forklarer dessuten at psilocybins påvirkning på dette hjernenettverket kan gjøre at sansene blir utflytende, og at fornemmelsen for et «jeg» forsvinner.

«Jeget» forsvinner

Og det er akkurat det jeg opplever.

Den Jakob som tidligere satt og snakket med psykologene, som bekymret seg for alle mulige hverdagsproblemer, er nå en person jeg ikke lenger tilhører, men som jeg bare har medlidenhet med.

Stakkars jordiske Jakob, som ikke kan se det store perspektivet her ute i kosmos.

Ja, jeg er virkelig hinsides på dette tidspunktet.

Madsen forklarer etterpå at opplevelsen er helt vanlige:

– Vår normale bevissthet vil ha et «jeg» som navigerer rundt i verden – henter barn, husker oppgaver og gjør avtaler. Åpenbart er det viktig at hjernens nettverk konfigurerer på en helt spesiell måte, sier Madsen.

– Under en psykedelisk opplevelse blir opplevelsen av et «jeg» og evnen til å holde styr på tid og sted, svekket, sier han.

Behandling innen fem år

Nettopp det å ruske opp i hjernens faste nettverk, kan brukes i behandling av depresjon.

– Hos pasienter med depresjon går tankene i ring, ofte med mye selvbebreidelse, forklarer Madsen.

Dette kan stoppes når psilocybin bryter kommunikasjonen i nettverkene i hjernen. Det kan «reprogrammere» de negative tankemønstrene.

Madsen mener psilocybin kan bli godkjent til behandling av moderat til alvorlig depresjon innen fem år.

Også legemiddelindustrien ser muligheter i psilocybin, særlig det britiske firmaet Compass Pathway.

Et psykiatrisk paradigmeskifte

I 2018 startet i gang Compass Pathway et klinisk forsøk sammen med forskningssentre i Europa og Nord-Amerika.

– Hvis psilocybin viser seg å være effektivt mot depresjon, og en enkelt behandling er nok, vil det være et paradigmeskifte i den psykiatriske behandlingen av pasienter med depresjon, sier Rasmus W. Licht, professor ved Aalborg universitet og overlege ved Aalborg Universitetshospital.

Han leder av den danske delen av den internasjonale studien.

Mens Rigshospitalets forskning tar sikte på å forstå hvordan psilocybin virker på hjernen, vil Compass Pathway og Rasmus Licht vite om stoffet virker mot depresjon.

– Spørsmål er om det er en virkning eller ikke mot depresjon, og hvilken dose som i så fall kreves. Vi forsøker ikke å forstå den eventuelle virkningsmekanismen, forteller Licht.

Ved Aalborg Universitetshospital er det nøye utvalgte pasienter som deltar i studien. Medisiner mot depresjon virker ikke på dem. De får en dose psilocybin – enten 1, 10 eller 25 milligram etter loddtrekning – i kombinasjon med psykoterapi. Over de neste tre månedene måler forskerne pasientenes depressive symptomer.

Pasienten blir ikke skannet og undersøkt når de får psilocybin.

– Inntaket av stoffet foregår under standardiserte og uforstyrrede rammer, slikt at pasientene får en så god opplevelse som mulig, forteller Licht.

Hvis alt går som forventet, vil datainnsamlingen være ferdig i 2021. Supplert med annen forskning håper Compass Pathway på at de kan sende inn en samlet datapakke til både europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter, med formål å få psilocybin godkjent som legemiddel.

Tilbake til virkeligheten

Timene går mens jeg ligger der ute i kosmos uten verken kropp eller «jeg». Men i takt med at virkningen avtar, blir det mer og mer ukomfortabelt å ligge i MR-skanneren.

Når jeg endelig slipper ut, er jeg stort sett tilbake til virkeligheten. Allerede kjennes det hele ut som en vill drøm.

Dagen etter møter jeg opp til en samtale med prosjektets psykolog, Dea Siggaard Stenbæk, som hjelper meg med å bearbeide opplevelsen.

Hjernen har virkelig fått kjørt seg, og jeg må gå noen lange turer for å fordøye opplevelsen.

Om tre uker skal jeg tilbake i skanneren, denne gangen etter å ha tatt stoffet ketanserin. Det er et stoff man ofte bruker som blodtrykkssenkende medisin, og ikke noe jeg vil merke.

Ketanserin har den motsatte effekten på hjernens serotonin-2A-reseptorer, så ved å sammenligne resultatene kan forskerne forstå mer om hjernens nettverk.

Referanser:

Martin K. Madsen mfl.: Psychedelic effects of psilocybin correlate with serotonin 2A reseptor occupancy and plasma psilocin levels, Nature Neuropsychopharmacology, 2019. DOI: https://doi.org/10.1038/s41386-019-0324-9

Gabrielle I Agin-Liebes mfl.: Long-term follow-up of psilocybin-assisted psychotherapy for psychiatric and existential distress in patients with life-threatening cancer, Journal of Psychopharmacology, 2020. Sammendrag DOI: https://doi.org/10.1177/0269881119897615

Robin L. Carhart-Harris mfl.: Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin, PNAS, 2012. DOI: 10.1073/pnas. 1119598109

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS