Påstanden om at cannabisbrukere har en «kronisk rus» som gjør dem farlige i trafikken i lang tid kan vanskelig stemme, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Kichigin / Shutterstock / NTB scanpix)

Kronikk: Cannabisrus er en reell, men moderat trafikkfare

Cannabisrus er assosiert med trafikkulykker, men selv ved akutt påvirkning er virkningene betydelig lavere enn for alkohol.

Relevant faglitteratur om cannabis og trafikk

Asbridge, Mark, Jill A. Hayden, Jennifer L. Cartwright, and others. 2012. “Acute Cannabis Consumption and Motor Vehicle Collision Risk: Systematic Review of Observational Studies and Meta-Analysis.” Bmj 344: e536.


Bukasa, Birgit, Birgit Salamon, Simone Klipp, Michael Krismann, Lotte Larsen, Barbara Krasovec, Klavdija Merc, Bojan Zlender, and Eva Schnabel. 2011. “Recommendations on Withdrawal.” 6.2.1. DRUID Deliverable.


Gjerde, Hallvard, and Jørg Mørland. 2016. “Risk for Involvement in Road Traffic Crash during Acute Cannabis Intoxication.” Addiction 111 (8): 1492–95.


Li, Mu-Chen, Joanne E. Brady, Charles J. DiMaggio, Arielle R. Lusardi, Keane Y. Tzong, and Guohua Li. 2012. “Marijuana Use and Motor Vehicle Crashes.” Epidemiologic Reviews 34 (1): 65–72. doi:10.1093/epirev/mxr017.


Ramaekers, J. G, G Berghaus, M van Laar, and O. H Drummer. 2004. “Dose Related Risk of Motor Vehicle Crashes after Cannabis Use.” Drug and Alcohol Dependence 73 (2): 109–19. doi:10.1016/j.drugalcdep.2003.10.008.


Rogeberg, Ole, and Rune Elvik. 2016a. “Cannabis Intoxication, Recent Use and Road Traffic Crash Risk.” Addiction 111 (8): 1495–98.


Rogeberg, Ole, and Rune Elvik. 2016b. “The Effects of Cannabis Intoxication on Motor Vehicle Collision Revisited and Revised.” Addiction 111 (8): 1348–59. doi:10.1111/add.13347.


Sewell, R. Andrew, James Poling, and Mehmet Sofuoglu. 2009. “The Effect of Cannabis Compared with Alcohol on Driving.” American Journal on Addictions 18 (3): 185–193.

Førere med blodverdier over den norske «promillegrensen» for cannabis har i snitt rundt 20-40% høyere kollisjonsrisiko, akutt påvirkede kan ha en dobling av risiko, mens promillekjørere (alkohol) i snitt har en risikoøkning på 700% eller mer. 

Et tema som har fått økende oppmerksomhet i senere år er kjøring i cannabispåvirket tilstand. Dette er forståelig: Forskningsoppsummeringer anslo en doblet eller tredoblet ulykkesrisiko for førere med påviselige mengder i blodet av det primære rusgivende stoffet i cannabis (THC).

 I en sammenfatning av kunnskap om cannabis skrev forskningsleder ved SERAF i 2014 at de «nyeste undersøkelsene viser at ulykkesrisikoen er mer enn firedoblet». Dette gir grunn til bekymring når analyser fra Folkehelseinstituttet finner at THC påvises i et stadig økende antall trafikanter.

Den ruspolitiske lobby-organisasjonen Actis oppsummerte lenge sitt inntrykk av temaet med overskriften:  «Cannabis: Hver tiende dødsulykke». Også i utlandet har bekymringen vært økende – spesielt i USA der en liberalisering og normalisering av cannabisbruk pågår i et økende antall delstater.

I Norge har vår løsning blitt å innføre graderte «promillegrenser» også for cannabis og andre illegale rusmidler. Det er en nedre grense som likestilles med en alkoholpromille på 0,2, mens høyere verdier kan gi straffeutmåling som en alkoholpromille på 0,5 eller 1,2. Men hva vet vi egentlig om cannabis og risikoen for ulykker ved disse ulike THC-nivåene?

Tre typer forskning

Grovt sagt er det tre typer forskning som hjelper oss å si noe om dette spørsmålet. Laboratorieforsøk, hvor forsøkspersoner tar tester med og uten påvirkning.  Simulatorforsøk hvor man setter forsøkspersoner bak rattet i en simulator, på lukket bane eller i faktisk trafikk. Og statistiske arbeider som måler blodnivå av ulike rusmidler og medikamenter hos ulykkesinnblandede sjåfører, og sammenligner disse med målinger fra sjåfører som stoppes tilfeldig på veiene.

Kort sammenfattet viser de to første typene studier at akutt cannabisrus fører til klar svekkelse i de fleste ferdigheter som kreves for å være en trygg trafikant, mens forsøkene der påvirkede personer kjører finner mindre svekkelse enn den første typen studier skulle tilsi (Sewell, Poling, and Sofuoglu 2009; Ramaekers et al. 2004). Man antar at dette skyldes at cannabispåvirkede ofte er klar over egen svekkelse og i noen grad – men ikke fullstendig – kompenserer for dette ved å kjøre mer forsiktig.

Den siste typen studier – de statistiske - er dyre å gjennomføre, og når et stoff er sjeldent i trafikken blir det små utvalg og upresise anslag. For å øke presisjonen bruker man derfor metoder som kombinerer resultatene fra ulike studier, og som legger mer vekt på mer presise anslag.

Basert på to slike meta-analyser publisert i 2012 har man antatt at risikoen for ulykker dobles eller nesten tredobles når førere har THC i blodet (Li et al. 2012; Asbridge et al. 2012).

Disse to samlestudiene baserte seg på ni enkelt-studier hver. De ble sentrale referanser på feltet, og omtalt som «en meget omfattende og kritisk gjennomgang av relevant foreliggende faglitteratur» av sentrale norske fagpersoner på feltet. Samtidig ble de raskt utdatert ettersom den økende interessen for temaet førte til en rekke nye og mer presise studier.

Større kunnskapsoversikt nyanserer funnene

I et nytt arbeide publisert i fagtidsskriftet «Addiction» foretok vi derfor en oppdatert analyse. Der de to tidligere arbeidene baserte seg på ni enkeltstudier hver, fant vi frem til 21. Dette vil i seg selv øke presisjonen og troverdigheten til anslagene. I tillegg benyttet vi de beste anslagene for risikoøkning som hvert enkeltarbeid tillot, slik at funnene i minst grad skulle forstyrres av forskjeller i alder, kjønn eller samtidig bruk av andre rusmidler. Flertallet av studiene tok utgangspunkt i terskelverdier rundt den laveste norske «promillegrensen», og klassifiserte folk som cannabispåvirket dersom de hadde høyere verdier enn dette.

Konklusjonen var klar: Trafikanter med THC i blodet har en økt risiko for ulykker, men økningen er betydelig mindre enn tidligere anslag.

De to tidligere studiene anslo en økning på 92% og 166%. Våre anslag lå et sted mellom 20% og 40% avhengig av metoden vi bruker. Baserer vi oss utelukkende på studier som kontrollerer for og tar hensyn til samtidig bruk av alkohol er anslaget enda lavere - rundt 10-20%.

Sjekket de gamle metastudiene for feil

Siden resultatene våre avvek fra de tidligere samlestudiene foretok vi en «replisering» av disse: Med utgangspunkt i studiene de sammenfattet hentet vi ut anslag og korrigerte for ulike metodiske svakheter vi fant i metastudiene.

Den ene viste seg å ha kombinert resultater som omhandlet helt ulike spørsmål og ikke kunne sammenlignes. Den andre – publisert i prestisjetunge British Medical Journal - hadde gjort tildels grove feil i uthentingen av data, noe forfatterne av de underliggende enkeltstudiene bekreftet når vi tok kontakt. Mer graverende var det at de systematisk unnlot å bruke anslag som tok hensyn til alder, kjønn og andre trekk ved sjåførene, selv når disse var tilgjengelige i studiene de baserte seg på.

Vi vet at cannabis ikke brukes jevnt i alle befolkningsgrupper – bruken er konsentrert blant unge voksne, og unge menn i særdeleshet. Vi vet også at mange av ulykkesførerne som har THC i blodet samtidig har alkoholpromille eller andre stoffer i blodet. Resultatet ble at samlestudiene systematisk la inn betydelig høyere anslag fra enkeltstudier enn det som ville være korrekt.

Etter å ha rettet opp i disse feilene viste det seg at konklusjonen i det store og hele sammenfalt med det vi hadde funnet i vårt eget datamateriale. Dette er positivt, da det tyder på at resultatene er nokså uavhengige av hvilke spesifikke studier som legges til grunn.

Betyr ikke at det er ufarlig å kjøre i cannabisrus

Dette betyr likevel ikke at førere som er akutt påvirket av cannabis er en ubetydelig fare i trafikken. I en kommentarartikkel pekte to forskere ved Folkehelseinstituttet, Hallvard Gjerde og Jørg Mørland, på en viktig presisering av hvordan resultatene våre bør tolkes (Gjerde and Mørland 2016): Siden restverdier av THC henger igjen i blodet kan cannabisbrukere ha blodverdier over den norske «promillegrensen» lenge etter at den akutte påvirkningen er over.

I laboratoriestudier har man sett jevnlige cannabisbrukere ligge over den laveste «promillegrensen» selv dager etter bruk. Resultatet blir at ikke-berusede cannabisbrukere «vanner ut» den risikoøkningen de faktisk påvirkede har, og de statistiske anslagene blir for lave. Det blir som om man anslår effekten av alkohol på balanse-evnen ved å teste folk som har drukket de siste 24 timene uavhengig av om de fortsatt er beruset.

Dette er et viktig poeng, og betyr at studiet vårt anslo risikoen assosiert med «nylig cannabisbruk», uavhengig av om brukerne er beruset eller ei. Gjerde og Mørland skriver at THC-konsentrasjoner som er assosiert med akutt cannabisrus ligger betydelig høyere (tre til fem ganger over den norske «promillegrensen»), og at det er i denne gruppen man kan forvente betydelig risikoøkning hos førerne. I vårt svar viser vi derfor hvordan gjennomsnittsanslaget fra vårt studie kan benyttes for å sette et øvre tak på risikoen ved slike THC-nivå.

Men cannabispåvirkede førere er betydelig mindre farlige enn promillekjørere

Se for deg at studier finner at 20 av 100 forsøkspersoner som har drukket siste døgnet har redusert balanse-evne, og at vi vet at det er rundt 30 av disse som fortsatt er beruset. Hvis bare berusede hadde svekkelse, ville dette gjelde 2 av 3 berusede. Dette er et øvre tak på en mulig effekt – siden vi her antar at ingen av de andre var svekket.

Vi gjør denne samme øvelsen med trafikkstudiene: Hvis all risikoøkning skyldes den tredjedelen av THC-positive førere med høye verdier – et anslag vi fikk fra arbeidene Gjerde og Mørland trekker frem – så måtte disse førernes risiko være doblet for at den gjennomsnittlige risikoøkningen skulle bli 40 prosent. Hvis førere med lavere THC-nivå også har en øket risiko, blir det «mindre risiko» igjen til høy-THC gruppen, siden gjennomsnittlig risikoøkning er kjent og konstant.

Trafikkfaren forsvinner med rusen

Dette er slående resultater: Høy-THC førerne har altså blodverdier som straffes på linje med alkoholpromille over 0,5, samtidig som risikoen deres er på nivå med førere som har alkoholpromille under 0,5.

Tre implikasjoner er verdt å trekke frem: Det første er at resultatene ikke støtter opp om politiets pågående forsøk på å frata cannabisbrukere førerkort som et preventivt trafikksikkerhetstiltak.

Påstanden om at cannabisbrukere har en «kronisk rus» som gjør dem farlige i trafikken i lang tid kan vanskelig stemme: Da skulle også de lave THC-verdiene medført høyere trafikkrisiko, vi skulle fått høyere anslag i trafikkstudiene, og Gjerde og Mørlands poeng ville vært irrelevant.

Siden cannabisbrukere ikke ser ut til å ha noen øket trafikkrisiko av betydning utover den akutte påvirkningsperioden virker det rimelig å følge anbefalingen fra et større EU-prosjekt om trafikksikkerhet og rusmidler (DRUID): Førerkort bør inndras når førere blir tatt for kjøring i påvirket tilstand, og reaksjonen bør graderes etter hvor høy beruselse vedkommende hadde i trafikken.

For det andre viser funnene, sett i sammenheng med Gjerde og Mørlands bidrag, at grenseverdiene for «promillekjøring» i norsk lovgivning bør revideres. Et rimelig prinsipp tilsier at lik risiko bør straffes likt når trafikksikkerhetshensyn er det primære.

Samtidig er det viktig å også påpeke den tredje implikasjonen: Det er – med dagens kunnskap – god grunn til å jobbe mot påvirket kjøring også for cannabisbrukere. Kjøring under rus er ikke greit, og det utsetter både føreren og andre trafikanter for fare.

Powered by Labrador CMS