Amerikanere har høyere risiko for å bli drept av skytevåpen, og USA er landet som har flest masseskytinger på offentlig sted. I desember i fjor demonstrerte noen amerikanere mot skytevåpen, tre år etter skolemassakren ved Sandy Hook der 20 barn ble drept. (Foto: Jonathan Ernst/Reuters)
Amerikanere har høyere risiko for å bli drept av skytevåpen, og USA er landet som har flest masseskytinger på offentlig sted. I desember i fjor demonstrerte noen amerikanere mot skytevåpen, tre år etter skolemassakren ved Sandy Hook der 20 barn ble drept. (Foto: Jonathan Ernst/Reuters)

Våpen, narkotika og trafikkulykker gir kortere amerikanske liv

Både menn og kvinner dør tidligere i USA enn i Norge og flere andre europeiske land.

Publisert

Tre dødsårsaker

Trafikkulykker, skytevåpen, narkotika og legemidler sørger for at menn lever ett år kortere i USA enn i de andre landene.

USA ble sammenlignet med disse landene:

Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Italia, Spania, Portugal og Japan.

I snitt lever vi i Norge, Japan og Vest- og Sør-Europa to år lenger enn amerikanerne, til tross for at vi har lignende levestandard.

Det skyldes delvis at flere amerikanere blir drept av skytevåpen, trafikkulykker og narkotika eller legemidler enn innbyggerne i tolv sammenlignbare land.

Disse tre årsakene tar til sammen livet av mer enn 100 000 amerikanere hvert år.

Europeiske og japanske menn kan regne med å leve til de blir 78 og et halvt år gamle. I USA er forventet levetid litt mer enn 76 år.

Det samme gjelder for kvinner – mens de i Europa og Japan lever i 83 år, blir amerikanske kvinner i snitt 81 år.

Det fant amerikanske forskere da de sammenlignet USA med land med lignende utviklingsnivå.

Menn mer utsatt

Amerikanske menn ser ut til å være mest utsatt for de tre dødsårsakene.

Halvparten av forskjellen mellom mennene i USA og Europa/Japan skyldes en høyere risiko for å bli skutt og drept, å dø i trafikkulykker eller ved bruk av narkotika eller legemidler. De mister ett år av livet på grunn av dette.

Dødelige skudd forklarer mest av gapet, 21 prosent. Drap med skytevåpen er et stort problem i landet. USA står for én av tre av verdens masseskytinger på offentlig sted der minst fire personer blir drept.

En amerikaner har ti ganger større risiko for å bli skutt og drept enn innbyggerne i andre rike land, viste nylig en studie som sammenlignet med OECD-land.

I likhet med i den studien, hentet forskerne også denne gangen inn dødstall fra Verdens helseorganisasjon.

Nordmenn lever lenger

Blant amerikanske kvinner tyder undersøkelsen på at narkotika og legemidler er en viktigere forklaring enn skytevåpen. Denne dødsårsaken forklarer likevel bare ni prosent av gapet mellom USA og Europa/Japan.

Til sammen forklarer de tre dødsårsakene 19 prosent av forskjellene mellom kvinnene. Det betyr at det er mange andre grunner til at kvinner i USA lever kortere enn kvinner i europeiske land.

Slik er det også når forskerne sammenligner Norge og USA. Dødsfall som skyldes narkotika eller legemidler, skytevåpen og trafikkulykker forklarer omtrent en tredjedel av forskjellen mellom menn og om lag en femtedel mellom kvinner i USA og Norge.

Norske menn lever 2,7 år lenger enn amerikanske menn, og norske kvinner lever i snitt 1,8 år lenger enn amerikanske kvinner.

Mye smertestillende i USA

Blant de tre dødsårsakene, er det narkotika og legemidler som oftest tar liv i USA.

Forskerne spekulerer på om det kan skyldes at amerikanere bruker mer av en type reseptbelagte smertestillende, opiater.

Uansett er det tydeligvis mye mer enn legemidler, narkotika og de to andre dødsårsakene som gir amerikanerne kortere liv. Dette har forskerne ikke undersøkt.

En innvending mot studien er at de bare har sammenlignet noen få land. Det kan dessuten være forskjellige måter å registrere dødsfall på i de ulike landene som forskerne ikke har fanget opp.

Referanse:

Andrew Fenelon mfl: Major Causes of Injury Death and the Life Expectancy Gap Between the United States and Other High-Income Countries. JAMA Research Letter, 9. februar 2016, nr. 315(6). Doi:10.1001/jama.2015.15564. Sammendrag.