En av tre sier de drakk mindre under pandemien, mens bare en av seks fortalte at de drakk mer, ifølge en ny studie.

Det totale forbruket av alkohol i Norge gikk verken vesentlig opp eller ned, ifølge denne spørreundersøkelsen. Det stemmer i grove trekk med det vi vet om omsetningen av alkohol første halvår i fjor.

– Selv om det var flere som oppga at de drakk mindre enn det var folk som oppga at de drakk mer, så har de som drakk mye tidligere økt sin drikking så pass mye mer at totalkonsumet blir omtrent det samme, forklarer Jørgen Bramness til forskning.no. Han er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

I alt 1200 nordmenn har deltatt i spørreundersøkelsen, som ble utført sommeren 2020.

De som drakk mer under pandemien første halvår i fjor, oppgir som viktigste grunn at drikkingen deres fikk mindre konsekvenser siden samfunnet var koronastengt.

Størst endring for kvinner og ungdom

Første del av pandemien fikk ikke dramatiske konsekvenser for alkoholbruken i Norge, ifølge den nye studien til Bramness og forskerkollegene.

Men de ser at pandemien førte til en ytterligere polarisering av forbruket: De som drakk mye fra før, drakk enda mer. De som drakk lite fra før, drakk enda mindre.

– Denne polariseringen ser vi særlig blant kvinner og ungdom.

De ser den også blant folk bosatt i Oslo.

– For de to siste gruppene, ungdom og Oslo-folk, kan dette kanskje forklares med at de i særlig grad har fått merke konsekvensene av koronatiltakene. Men dette blir bare spekulasjoner, understreker Bramness.

Høyt utdannede og foreldre

Når høyt utdannede drakk mer under pandemien, mener alkoholforskeren dette har sammenheng med at denne gruppen allerede hadde et høyt alkoholforbruk.

Høyt utdannede drikker ofte ganske mye, uten at dette får like alvorlige konsekvenser for dem som for andre samfunnsgrupper.

Økt alkoholforbruk blant høyt utdannede kan også ha sammenheng med at denne gruppen i større grad enn andre har hatt mulighet til å jobbe fra hjemmekontor.

Hvorfor også foreldre med barn boende hjemme drakk mer, har alkoholforskeren vanskeligere for å komme med en forklaring på.

Fortjente noe godt i glasset

Blant folk som drakk mindre enn før pandemien, er den vanligste oppgitte grunnen at det dukket opp færre sosiale muligheter til å drikke.

Den vanligste oppgitte grunnen til å drikke mer under pandemien, er at man synes man fortjener noe godt. Og altså at situasjonen under pandemien gjorde at drikkingen fikk færre konsekvenser.

I motsetning til hva man har sett ved tidligere kriser i samfunnet, er det ikke mange som oppgir økt stress som en grunn til å drikke mer under covid 19-pandemien.

Referanse:

Jørgen Bramness m.fl: «Alcohol Use during the COVID-19 Pandemic: Self-Reported Changes and Motives for Change», European Addiction Research, 2021. Sammendrag.