Normalt bruker forskere levealder i 1700-tallets Sverige til beregne hvor mye lenger vi lever i dag enn vi gjorde før i tiden. Årsaken er det gode datamaterialet fra perioden.

Men fra et evolusjonært perspektiv har dette begrenset interesse. Derfor har forskere fra Tyskland og Danmark skapt en helt ny referanseramme.

De bruker data fra folk som fortsatt lever som jegere og sankere. Dermed kan de fastslå hvordan livslengde og dødelighet har endret seg.

– I en evolusjonær kontekst er det mye mer interessant å se på endring i levealder i forhold til forfedrene våre som levde for 20 000 år siden. Noen mennesker lever fortsatt under samme type forhold, forklarer hovedforfatter Oskar Burger, som er postdoktor ved Max Planck Institute of Demographic Research i Rostock i Tyskland.

Studien er nettopp publisert i tidsskriftet PNAS.

Risikoen for å dø

Når forskere skal regne på livslengde, gir det sjelden mening å snakke om den gjennomsnittlige levealderen. Her er det altfor mange faktorer som spiller inn, for eksempel barnedødelighet og eldrepleie.

I stedet beregner forskere hva risikoen er for å dø et gitt leveår. På den måten kan de også sammenligne risikoen for å dø som for eksempel 30-åring mellom de forskjellige historiske periodene.

Menneskets levealder er særlig interessant i et evolusjonært perspektiv, siden folk lever mye lenger i dag enn noensinne før.

– Revolusjonen i menneskets forventede levealder de siste 100 årene har antagelig endret livet vårt mer enn noen annen endring. Derfor er det umåtelig interessant å kunne kartlegge hvordan den endringen har foregått, sier James Vaupel, som er gjesteprofessor ved Syddansk Universitet og en av de andre forfatterne av studien.

200 ganger høyere dødelighet

Forskernes studier av jegere og sankere viser hvordan menneskets livsvilkår har endret seg.

For eksempel var dødeligheten blant 10 til 15-åringer 200 ganger høyere enn den er i dag. Forventet levealder lignet mer på sjimpanser enn moderne mennesker. Folk hadde samme risiko for å dø som 30-åringer som vi har som 72-åringer.

– Man kan si at 72 er det nye 30, ler Burger.

Vi blir stadig eldre

Dessuten viser resultatene at stigningen i levealder for moderne mennesker nesten utelukkende har kommet de siste fire generasjonene – altså siden begynnelsen av 1900-tallet.

De 20 000 årene før det var det bare små endringer.

– Når vi tenker på menneskets forventede levealder, tenker vi naturligvis på oss selv som moderne mennesker. Men man må huske på at de fleste mennesker som noensinne har levd, har hatt en livsstil som ligner mer på jegere og sankere enn moderne mennesker.

– Evolusjonært sett er utviklingen de siste 100 årene helt unik – ikke bare for mennesker, men også for alle andre dyr. Aldri før har en art forlenget livet så mye, forteller Burger.

– Det er ingenting som tilsier at vi er på vei mot en grense for forventet levealder. Eller sagt på en annen måte: Det er ingen grunn til å tro at menneskets forventede levealder ikke bare vil fortsette å stige, sier James Vaupel.

Referanse:

Human mortality improvement in evolutionary context, PNAS, doi: 10.1073/pnas.1215627109

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.