Pasienter med Alzheimers har fått hukommelsen tilbake etter at de ble med i et nytt amerikansk forskningsprogram. Resultatet er historisk, ifølge forskerne selv, fordi behandling av sykdommen hittil har vært umulig.

Behandlingsprogrammet var en cocktail med mange ingredienser. Blant annet omlegging av kosthold, bedre søvnvaner, trening, tilskudd av melatonin og reduksjon av stress.

Det kompliserte programmet er helt annerledes enn den tradisjonelle behandlingen, sier forskerne bak studien. Forskere forsøker normalt ett medikament av gangen.

– En bredere tilnærming kan være mer effektiv, sier Dale Bredesen, som er professor i nevrologi og hovedforfatter på studien. Han arbeider ved UCLA i Los Angeles.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Aging, tok utgangspunkt i ti pasienter med lidelser som forårsaket hukommelsestap. Ni av de ti fikk bedre hukommelse.

Vitaminer, mosjon og søvn

Programmet så slik ut for en av deltakerne, som hadde vurdert å si opp jobben på grunn av den svekkede hukommelsen:

1. Karbohydrater ble utelukket fra kosten, og kvinnen gikk ned 20 kilo.
2. Gluten og bearbeidede matvarer ble tatt ut av kosten.
3. Yoga-timer for å redusere stress.
4. Meditasjon 20 minutter to ganger om dagen.
5. Et tilskudd av melatonin, B-vitamin, D-vitamin, fiskeolje og det vitaminlignende stoffet CoQ10 hver dag.
6. Nattesøvn ble forlenget fra fire til fem timer per natt til 7–8 timer per natt.
7. Munnhygiene ble forbedret med elektrisk tannbørste og tanntråd.
8. Hormonbehandling ble gjeninnført (den middelaldrende kvinnen hadde hatt problemer med hormonene i forbindelse med overgangsalderen).
9. Faste tolv timer i døgnet mellom frokost og kveldsmat.
10. 30 minutter med trening 4 til 6 dager i uken.

Dette programmet gjorde at kvinnen kunne fortsette i jobb. Men programmet var ulikt fra pasient til pasient. Den ene pasienten som ikke fikk bedre hukommelse, hadde fremskreden Alzheimers.

Vanskelig å si hva som virker

Det at programmet var ulikt fra pasient til pasient, gjør at Albert Gjedde, professor i nevrobiologi ved Københavns Universitet, er skeptisk.

– Først og fremst er studien gjennomført på bare ti personer, så resultatene må sies å være foreløpige. Og resultatet blir mer uklart når det er så mange elementer involvert. Det gjør det vanskelig å gjennomføre en statistisk analyse, sier professoren, som mener at noen av tiltakene virker ganske banale.

Oppmerksomhet er positivt

Forskeren mener at alle har godt av en sunn livsstil. Derfor gir det god mening at det sammensatte programmet har hjulpet pasientene. Det har, ifølge professoren, også en betydning at pasientene har fått oppmerksomhet og omsorg.

– Det vil være akkurat som et kuropphold, og det er jo sunt og behagelig for alle, sier han.

Gjedde er imidlertid usikker på hvor lenge virkningen vil vare.

– Pasienter med Alzheimers har en hukommelse som går opp og ned. Det svinger i perioder, og det har mye å gjøre med omstendighetene. Det ser ut til at disse forskerne for en tid har skapt optimale betingelser for hukommelsen, sier Gjedde.

Den av pasientene som hadde deltatt lengst, hadde vært med i halvannet år.

Referanse:

Dale E. Bredesen: Reversal of cognitive decline: A novel therapeutic program. Aging. September 27, 2014