Gamle mus som fikk vaksinen beveget seg mer og raskere enn mus som ikke fikk den.
Gamle mus som fikk vaksinen beveget seg mer og raskere enn mus som ikke fikk den.

Vaksine mot effekt av aldring ga mus lengre liv

Vaksinen gjorde at musenes immunsystem rensket vekk gamle celler i blodårene.

Forskere rundt om i verden er i gang med å finne ut hva som kan gi friskere alderdom og et lengre liv.

Et av angrepspunktene kalles cellular senescence på engelsk.

Etter hvert som man blir eldre, hoper det seg opp gamle celler som ikke lenger deler seg. De er stengt ned, men dør ikke.

Forskere undersøker metoder for å fjerne de gamle cellene, og om dette kan motvirke sykdom og forlenge livet.

Japanske forskere bak en studie i Nature Aging har testet en ny strategi: å la immunsystemet gjøre jobben. De laget en vaksine.

Forskningen ble gjort på mus og rettet seg mot celler i blodårer. Musene som fikk vaksinen fikk mindre plakk i årene, var i bedre form og levde litt lenger.

– Spennende

– Dette er et veldig spennende steg på anti-aldringsfeltet, sier Evandro Fei Fang til forskning.no.

Han er førsteamanuensis ved Avdeling for klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo og medgrunnlegger av The Norwegian Centre on Healthy Ageing Network.

Fang forteller at det tidligere er utviklet legemidler mot celle-senescense. Noen av dem er testet i liten skala på mennesker.

– Meg bekjent er dette det første konseptet når det gjelder en vaksine-tilnærming for å redusere senescense.

Evandro Fei Fang forsker på de molekylære mekanismene bak aldring.
Evandro Fei Fang forsker på de molekylære mekanismene bak aldring.

Paul Robbins er professor ved Institute on the Biology of Aging and Metabolism ved University of Minnesota. Han sier til nettstedet Live Science at han synes dataene i den nye studien er sterke.

En fordel ved å bruke en vaksine mot de gamle cellene er at det potensielt kan hindre at de hoper seg opp fra start, sier han. Det er i motsetning til legemidler som må tas jevnlig.

Som en råtten frukt

De gamle cellene slipper ut stoffer som er skadelig for cellene rundt, forteller Fang.

De er som et råtten frukt i kurven som sprer mugg til de andre, som National Institute on Aging i USA beskriver det.

Stoffene som disse cellene sprer, er likevel ikke bare negative. De ser blant annet ut til å kunne spille en rolle for sårheling og under fødsel, ifølge instituttet.

Fant protein

Forskerne bak den nye studien lette etter en måte å rette en vaksine mot gamle celler av typen som kalles vascular endothelial cells på engelsk.

Dette er celler som finnes på innsiden av blodårer.

De fant fram til et protein, GPNMB, som finnes på membranen til avdankede celler i blodårer.

Forskerne så også at proteinet var fremtredende i vevsprøver fra mus og personer med åreforkalkning.

Levde litt lenger

Forskerne laget en vaksine som trente musenes immunsystem til å lage antistoffer mot en del av GPNMB-proteinet og ødelegge de gamle cellene.

Mus som fikk vaksinen, fikk mindre plakk i årene og mindre av inflammatoriske molekyler, skriver Live Science.

Forskerne sjekket videre om vaksinen hadde noen effekt livslengde og fysisk form.

Mus fikk vaksinen når de var 50 uker og gjennomgikk fysiske tester når de var 70 uker gamle. Disse musene beveget seg mer og raskere enn en kontrollgruppe på samme alder.

Videre testet forskerne vaksinen på mus som var genredigert til å eldes raskt. De som fikk vaksine levde noe lenger enn andre.

Hunnmus levde til å bli rundt 25 uker og hannmus til 27 uker. Mus som ikke hadde fått vaksinen ble oftest 21 uker.

Mus som var genredigert til å eldes raskt, levde lenger når de fikk vaksinen.
Mus som var genredigert til å eldes raskt, levde lenger når de fikk vaksinen.

Bivirkninger?

Forskerne håper å teste vaksinen i kliniske studier etter hvert.

Fang tror det er en god del som gjenstår før det kan skje.

– Det trengs mer arbeid for å bli sikker på at dette er trygt før man kan gå over til mennesker, sier Fang.

Forskerne fant ikke bivirkninger av vaksinen.

– Som forsker vet jeg at dette bare kan sies om de parameterne du leter etter. For eksempel, en kardiovaskulær doktor sjekker ikke hva som skjer med hukommelsen. Det er grunnen til at det vil være nødvendig å gjøre mye arbeid av mennesker i forskjellige fagområder for å sikre at vaksinen er ok før den overføres til mennesker.

GPNMB-proteinet finnes ikke utelukkende på aldrende celler i blodårene. Dermed er det fare for at immunsystemet også går til angrep på friske celler.

Fang minner også om at selv om en behandling virker lovende på mus, så er det ikke sikkert det fungerer på mennesker.

Bare en type celle

Fang sier at økningen i livslengde hos musene som fikk vaksine ikke var veldig stor. For eksempel har kalorirestriksjon vist seg å kunne forlenge livet til mus med 30 til 50 prosent.

– Det betyr ikke at det ikke var bra. Hvis du bare retter deg mot en type celle, så er kanskje ikke fordelen når det gjelder livslengde så stor.

Gamle celler i andre deler av kroppen enn blodårene vil ha andre type markører.

Fang sier at ved å lage en vaksine som retter seg mot flere ulike celler, vil effekten trolig blir større.

I fremtiden kunne man kanskje velge ut topp fem eller topp ti av celletypene som skaper problemer når de gjennomgår senescence, og lage en kombinasjon av vaksiner som fjerner dem.

Senescence er et av ti aspekter ved aldring, forteller Fang. Andre aspekter er blant annet DNA-skade, slitasje på telomerene, altså på små strukturer ytterst på kromosomene våre, dysfunksjon i mitokondriene, eller cellens «kraftverk», og dårligere fungerende autofagi, som betyr at cellene blir dårligere til å håndtere sitt eget avfall.

Skal man virkelig få bremset aldring, må en sannsynligvis kombinere trening, et sunt kosthold og medisiner som retter seg mot flere av disse aspektene, tror Fang.

Referanse:

Masayoshi Suda, m. fl.: «Senolytic vaccination improves normal and pathological age-related phenotypes and increases lifespan in progeroid mice», Nature Aging, 10. desember 2021. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS