Hvem drømmer seg vel ikke bort til strand og palmesus i løpet av det kalde halvåret vårt vakre vinterland har fått tildelt.

Nå som sommeren er rett rundt hjørnet, har vi spurt forskerne:

Hvor mye sol er sunt?

De kan fortelle at sol gir oss en lykkefølelse, og i tillegg kan solstrålene hjelpe mot en rekke sykdommer.

Hvis vi blir solbrent er det fare på ferde, men kroppen kan helbrede solskader hvis vi bare gir den tid til det.

Tåler bare tyve minutter i solen

- Helt lyse nordmenn tåler kanskje bare ti til tyve minutter i solen, sier Asta Juzeniene.

Hun er kreftforsker ved Oslo Universitetssykehus.

Hvor mye sol som er bra for oss avhenger av både årstid, tid på dagen og naturlig hudfarge.

- Mørkhudede mennesker tåler mye sol, og får sjelden hudkreft, mens hvite mennesker blir lettere solbrent, og må unngå solen, fortsetter kreftforskeren.

Å bli solbrent viser at huden har tatt skade av solen.

Har du for eksempel vært mye solbrent som tenåring har du større risiko for å få hudkreft, ifølge en studie forskning.no har skrevet om tidligere.

• Les mer: - Pass på i påskesola

Å ta pause fra solen er derfor lurt, men pausen må være ganske lang for at det skal hjelpe.

Kroppen leger solskader hvis du lar den

- DNA-skader, eller arvestoffskader, starter allerede de første minuttene i solen. Dette kan kroppen lege selv, men da må du ut av solen i flere timer, sier Juzeniene.

Hvis du soler deg lenge i flere dager rekker derfor ikke kroppen å reparere seg.

Det er dette som kan føre til hudkreft eller føflekkreft.

Kreftforskerens råd om ti til tyve minutter soltid er forøvrig for kropper uten solkrem.

Med en god solkrem som beskytter mot både UVA og UVB kan de lyseste av oss også tåle å være i solen en stund. 

UVB gir oss vitamin D, men kan også gi oss hudkreft, mens UVA er det som gir oss rynker og pigmentflekker, i følge forskeren.

- Med en solkrem med faktor ti kan en lys person være i solen omtrent hundre minutter. Denne tiden går ned hvis man bader eller svetter mye, sier Juzeniene.

Lavere faktor krever hyppig smøring

Lav eller høy faktor har i prinsippet ikke så mye så si, i følge Juzeniene. Det går på hvor ofte du vil smøre deg. 

- Med lavere faktor må du smøre deg oftere for å få god nok beskyttelse, sier hun.

Forskeren mener likevel at det kan være nyttig å bruke høy solfaktor, gjerne helt opp i femti, hvis du er lys i huden og skal reise på ferie til et solrikt land.

Det skyldes at UV-indeksen, eller strålingen, er betydelig høyere i sydligere strøk enn her i nord.

- På en fin sommerdag i Norge kommer UV-indeksen opp mot 5, mens i Spania kan vi se UV-indeks på over 10, forteller hun. 

UV-indeksen avgjør

Noen værvarselsider på nett lar deg sjekke UV-indeksen før du går ut døra.

I skrivende stund er det en grå dag i store deler av landet vårt, og i følge yr.no er UV-indeksen på 1 omtrent over hele landet.

Dette betyr at du kan oppholde deg utendørs uten solbeskyttelse hele dagen uten å bli utsatt for skadelig UV-stråling.

Juzeniene forteller at UV-indeks på 1-2 er ufarlig. Når det bikker 3 og oppover mot 5, som det gjerne gjør om sommeren her i landet, da trenger de fleste solkrem.

Det er når UV-indeksen kommer over 5 at rådet om kun ti til tyve minutter i solen uten beskyttelse gjelder.

Sjekk UV-indeksen før du reiser

Hvis UV-indeksen går over 10 vil ikke forskeren anbefale noen soling i det hele tatt.

- Da bør man smøre seg inn med høy faktor før man går ut, sier hun.

Vi trenger ikke reise lenger enn for eksempel Spania eller Egypt før dette gjør seg gjeldende.

Kreftforskeren anbefaler derfor å sjekke UV-indeksen før du reiser.

I tillegg er strålingen sterkest mellom klokken 12 og klokken 15, og derfor rådes vi til å unngå solen midt på dagen.

Men selv om det er viktig å vite om skadevirkninger, er det også mye bra som kan komme ut av en tur i solen.

Noen minutter uten solkrem er bra

- Vi har underskudd på D-vitamin i Norge, forteller kreftforsker Juzeniene.

Hun vil derfor anbefale oss å være i solen i ti til tyve minutter før vi tar på solkrem.

Men det gjelder altså bare før den tidligere nevnte UV-indeksen nærmer seg 10.

Solkremen som beskytter mot skadelige stråler hindrer nemlig også opptaket av D-vitamin. I følge forskeren er solen vår største kilde til dette vitaminet.

- Nesten 90 prosent av all D-vitamin vi får kommer fra solen og vi får bare 10 prosent fra maten med kostholdet vi har her i Norge, sier Asta Juzeniene.

Sol mot sykdom

I en artikkel på forskning.no fra 2010 snakker lege og forsker ved radiumhospitalet, Alina C. Porojnicu, om konsekvensene av D-vitamin mangel.

Her sier hun blant annet at D-vitamin-mangel er sett hos pasienter med benskjørhet, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes.

• Les mer: Det vidunderlige D-vitaminet

Juzeniene legger til at personer med hudsykdommen psoriasis kan få positiv effekt av å sole seg. Såkalt fototerapi.

- Vi vet ikke om dette skyldes D-vitaminene, eller om det er noe annet som skjer i kroppen, sier hun.

Lykkestråler

I tillegg til D-vitaminer har solen en annen festlig effekt på oss. 

- Mennesker føler seg lykkeligere i solen, fordi solstrålene gjør at det frigjøres endorfiner i kroppen, forteller Juzeniene.

Oppsummert vil kreftforskeren derfor si at små doser sol gjør mye bra, mens store doser gjør mye skade.

- Vi må balansere.

forskning.no har tidligere skrevet flere artikler om sol og D-vitamin.

Blant annet har kreftforsker Johan Moan sagt at solarium kan være en fin måte å få opp D-vitaminnåvået, ettersom solen ikke stråler fra seg noe særlig UVB her i nord i vinterhalvåret.

Solarium mot kreft

Moan henviste i dette tilfellet blant annet til en studie gjort ved Radiumhospitalet, som tyder på at sola faktisk også kan hjelpe kreftpasienter.

Studien viste at de som får prostatakreft, brystkreft og andre typer kreft om sommeren, når D-vitaminnivået i kroppen er høyest, har en overlevelsesrate som ligger 20 prosent høyere enn de som blir diagnosert med kreft om vinteren.

• Les mer: Forårsaker og forebygger kreft

I den samme artikkelen sier en amerikansk forsker at soling er farlig uansett, og at de positive effektene av sol ikke er nok til å anbefale soling når de negative effektene også er store.

Dette ble riktignok sagt i 2008, men det er fremdeles uenigheter i forskermiljøene om det skal anbefales litt soling eller ingen soling. 

De fleste er imidlertid enige om at det er viktig å beskytte seg mot solen, og at det aldri er bra å bli solbrent.