Forskernes molekyl er testet på mus. Hvis det også virker på mennesker, kan det føre til en behandling for beinskjørhet, mener forskerne. (Foto: unoL / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskernes molekyl er testet på mus. Hvis det også virker på mennesker, kan det føre til en behandling for beinskjørhet, mener forskerne. (Foto: unoL / Shutterstock / NTB scanpix)

Danske forskere er på sporet av legemiddel som kan gi større muskler

Forskerne har skapt et molekyl som gjør mus muskuløse uten risiko for blodpropp.

Published

Med alderen blir muskler og skjelett svakere.

Det innebærer en økt risiko for å falle. Det kan også føre til beinskjørhet, særlig hos kvinner som har passert overgangsalderen.

Fysisk aktivitet og sunt kosthold kan utsette utviklingen, men i gjennomsnitt mister vi 30 prosent av muskelmassen fra vi er 20 år til vi fyller 80 år.

Derfor har det gjennom mange år vært av stor interesse for forskerne å finne et legemiddel som kan hjelpe med å bevare muskelmasse og skjelettstyrke hos eldre.

Danske forskere har nå kanskje tatt de første skrittene på veien:

– Vi har laget et molekyl som i museforsøk øker muskelmasse og skjelettstyrke uten å påvirke antallet røde blodlegemene som kan øke risikoen for blodpropp. Det kan bli en behandling, sier Andreas Lodberg, som er doktorgradsstudent ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet.

Han er hovedforskeren bak den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The FASEB Journal.

Tidligere behandlinger virket som EPO

Det nye molekylet, FSTΔHBS-mFc, skiller seg fra lignende behandlinger fordi det ikke ser ut til å øke risikoen for blodpropp.

– Forsøk med lignende stoffer har vist en epo-lignende effekt, som får antallet røde blodlegemer til å stige. Det gjør blodet tykkere og øker risikoen for blodpropp, sier Lodberg.

– Pasienter med beinskjørhet er som regel eldre, noe som i seg selv er en risikofaktor for blodpropp.

Lårmuskler vokste med 21 prosent

I studien har forskerne delt 85 hunnmus i seks ulike grupper.

  • 11 mus fikk placebobehandling.
  • 18 mus fikk ingen behandling.
  • 14 mus fikk 3 mg per kilo kroppsvekt FSTΔHBS-mFc 2 ganger i uken.
  • 14 mus fikk 10 mg per kilo kroppsvekt FSTΔHBS-mFc 2 ganger i uken.
  • 14 mus fikk 30 mg per kilo kroppsvekt FSTΔHBS-mFc 2 ganger i uken.
  • 14 mus ble fem ganger i uken behandlet med parathyroidehormon, PTH, som i dag brukes som behandling.

Alle mus unntatt placebogruppen fikk fjernet eggstokkene for å etterligne det nedsatte nivået av østrogenhormoner hos kvinner i overgangsalderen. Det er nemlig den gruppen som er mest utsatt for å utvikle beinskjørhet.

Fire uker etter behandlingen målte forskerne størrelse på legg- og lårmuskler samt skjelettet. Blodet ble målt ukentlig under forsøket.

– Ved den høyeste dosen av FSTΔHBS-mFc steg skjelettmassen med 42 prosent og lårmuskelen med 21 prosent uten at antallet røde blodlegemer steg, sier Lodberg.

Nåværende behandlinger har bivirkninger

Det er ikke noe nytt at det er stor interesse for medisiner mot beinskjørhet.

Parathyroidehormon styrker skjelettet, mens hormonet testosteron har vist blandede resultater hos eldre pasienter. Men hormonene er ikke uten bivirkninger.

– Testosteron har uheldige bivirkninger. Blant annet økes antallet røde blodlegemer, noe som gir større risiko for blodpropp. I tillegg kommer økt risiko for prostatakreft, væskeopphoping, hudendringer, søvnapné og gynekomasti (utvikling av bryster hos menn red.), selv om de to sistnevnte er sjeldne, sier Lodberg.

– Den største ulempen med PTH er nok at det må gis hver eneste dag. Muskelkramper, hodepine, svimmelhet og kvalme er også vanlige bivirkninger.

En ny signalvei til muskler og knokler

De siste årene har forskerne flyttet fokus fra hormonene og i stedet sett på proteiner som påvirker evnen til å danne muskler og knokler:

  • Myostatin: et protein som blokkerer utvikling av muskelmasse. Proteinet er blant annet kjent fra kvegraser som har en mutasjon som setter ut myostatin ut av spill og derfor gir en enorm, uhemmet muskelvekst.
  • Activin A: et protein som hemmer de skjelettbyggende cellene og aktiverer nedbryting av skjelettet.
  • Follistatin: et protein som regulerer aktiviteten til myostatin og activin A. Dermed kan follistatin føre til større muskler og sterkere skjelett.
Kvegrasen «Belgian Blue» er kjent for en mutasjon som hemmer myostatin, og derfor vokser musklene uhemmet. (Foto: Mastiff/Wikimedia Commons)
Kvegrasen «Belgian Blue» er kjent for en mutasjon som hemmer myostatin, og derfor vokser musklene uhemmet. (Foto: Mastiff/Wikimedia Commons)

Molekylærbiolog: Veldig interessant studie, men hva med hjertet?

Ulrik Frandsen, som er førsteamanuensis i muskelfysiologi og biomekanikk ved Institut for Idræt og Muskelfysiologi ved Syddansk Universitet, har lest studien.

– Det er en veldig interessant studie. De har klart å modifisere molekylet slik at det ikke skjer en økning av røde blodlegemer, og det har vært aktivt over tid. Det er veldig bra, sier Frandsen.

Det er imidlertid også ting han undrer seg over.

– Jeg skulle ønske de hadde målt flere muskler. For eksempel kan det være problematisk hvis hjertemuskulaturen vokser for mye. Det kunne også være interessant å vite hvilke muskelfibertyper som vokser, sier Frandsen.

– Men jeg kan forestille meg at forskerne ikke har målt så mange muskler fordi det er et konkurransepreget felt og de sikkert gjerne ville ha ut artikkelen raskest mulig.

– Vi har målt hjertet

Andreas Lodberg er helt enig i at det kan være problematisk hvis hjertet vokser for mye.

Han forteller at de har målt hjertet, selv om det ikke framgår i hovedartikkelen, men i stedet i det supplerende materialet.

– Hjertet ble litt tyngre, men musene fikk generelt høyere kroppsvekt. Når man normaliserer for kroppsvekten, var det ingen effekt på hjertet, sier Lodberg.

Forsker: Kan være et legemiddel om et par år

Ifølge Lodberg er man allerede i gang med å teste et beslektet molekyl på mennesker i USA.

– Når de er ferdige med fase 3 (forsøk med en stor gruppe pasienter), vil det være tilgjengelig for godkjenning i USA. Da det kan kanskje være på hyllene innen et par år, sier Lodberg.

Ulrik Frandsen er enig i at det kan bli et nytt legemiddel:

– Det er mye fokus på denne aldringsproblematikken. Vi lever lenger og får svakere muskler og svakere skjelett. Det arbeides det intenst for å løse, og om 3–5 år vil jeg tro det finnes en pille som kan behandle det, sier han.

Referanse:

A. Lodberg mfl: «A follistatin-based molecule increases muscle and bone mass without affecting the red blood cell count in mice», FASEB Journal, 2019. DOI: 10.1096/fj. 201801969RR. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.